Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002.
Utgave 28.05 2002. Kilder, se Kilder fra Oslo til 1625 og Trykte kilder fra Oslo til 1625. Leksikonet nedenfor inneholder ialt 634 personer.
Dette arbeidet ble påbegynt i 1993, og ble i 1994 støttet av Rolf Strangers kulturfond for vitenskapelig forskning innen Oslos historie og kulturhistorie. Fortegnelsen inneholder også den høyere geistligheten i Oslo bispedømme og den verdslige øvrigheten i Akershus len, så langt disse antas å ha en nær tilknytning til Oslo by og Akershus slott. Se også Kvinner.
Historiske personer uten kjent fornavn
[…]ll Øysteinsson, prest ved Mariakirken i Oslo 1474 (DN IX nr. 367).
[…] Askillsson (Æskielsson), kannik ved Mariekirken i Oslo, sigillerte herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirkens testamente i Oslo 1461 (DN V nr. 835).
[…]eth Audunsson, prest på Rygge 1491 (DN XIII nr. 159).
Presten, kjøper av ledingsmel i Oslo ca 1500*, trolig prest ved Oslo domkirke (St. Hallvardskirken); prestene ved domkirken var normalt ikke kanniker ved domkapitlet (Vigerust 1993).
A
Bror Abraham (jak brodher Abraam prior j sancti Olaffs kloster j Oxlo, priar Abraam, brodher Abraams prior), prior i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Albret Jensson, prest i Drangedal 1466-1469 (DN III nr. 877, VII nr. 469).
Alv, sogneprest i Trøgstad 1522 (DN I nr. 1060).
Alv Homlog (Alff homlogh), lagrettemann i Oslo 1510 (DN III nr. 1048).
Alv kopperslager, hadde et eget hus i Korskirke sogn i Oslo 1480 (DN V nr. 909), som lå ved siden av Øvre Gjertrudgård.
Alv Tjodulvsson (Alff Tyodholffsson), far til
feil for bror ?
Ingeborg Tjodulvsdotter, eide jord på Follo, tilknytning til Gunnild Gunnarsdotter eller Olav Jonsson, brev fra Oslo 1472 (DN III nr. 896).
Alv Torbjørnsson ved navn Beed, nevnt 1465-1477;
– borger og svoren lagrettemann i Oslo 1465 (DN II nr. 856).
– han avsto i 1477 to engestykker i Rælingen til kannik Hans Sass ved Oslo domkirke for opphold, kost og hjelp (DN V nr. 902),
Sira Amund, prest på Nannestad 1489 (DN XXI nr. 631).
Amand Gerolsson (Amand Gerolsen i Hoff), sogneprest i Hoff i Solør prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Amund Bjertsson, uvisst bosted, far til beskjedelig mann Bjarne Amundsson, bror til herr Gyrd Bjertsson, tilknytning til herr Aslak Magnusson og Reidar Håvardsson, Bjarne opplot gården Nes på Rolvsøy i Tune skiprede til domkapitlet 1483 (DN V nr. 922).
Amund Dyresson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Amund Jonsson, uvisst bosted, sønnesønn av hustru Live Torsteinsdotter, som i brev fra Haraldsgård i Oslo 1509 ga ham gården Bjørnstad i Stange på Hedemarken (DN VI nr. 650).
Amund Kolbjørnsson, gift med Gjertrud Larensdotter, datter av Larens Beltere og hans husprøy Gunnild, Gjertruds foreldre leide gården Skadden i Korskirke sogn i Oslo av Oslo domkapittel 1515 (DN V nr. 1021).
Amund Olavsson, korbror i Oslo 1463 (DN XV nr. 88),
– kannik ved Oslo domkirke 1496, var syk, overdro til prosten herr Jon Pålsson gods (gården Nypingen i Oslo) fra sin søstersønns barn, herr Hallvard Hallvardsson, som skulle følge hans datter Katrin (Hallvardsdatter) når hun gikk inn i Nonneseter kloster (DN V nr. 975).
Amund Ottersson, – i brev fra Oslo 1490 fra Botolv Gunnarsson, borger i Oslo, som solgte jord på Romerike, ble det nevnt av jorda var tilbudt Amund Ottersson og Audun Amundsson til innløsning, men de hadde svart nei (DN XVIII nr. 115).
Amund Tjøstolvsson Holk (Omund Tiostolfsson, Ammund Tiostolfson Holk),
– rådmann i Oslo 1475-1483 (DN V nr. 889, 898, 922), kjøpte gods i Borgesyssel av Torstein Einarsson, som trolig bodde i Oslo, 1482 (DN I nr. 934),
– rådmann i Oslo [ca 1460?] (DN V nr. 830).
Amund (Omund) Torleivsson, rådmann i Oslo [ca 1460?] (DN V nr. 830) og 1463 (DN XV nr. 88).
Herr Amund Vigleiksson, hederlig mann, kannik ved Oslo domkirke 1485, forvaltet domkapitlets jordinteresser i Ranrike prosti (DN V nr. 925).
Amund Vikingsson, rådmann i Oslo 1475-1490 (DN V nr. 889, 896, 898, 928, 949), bror til herr Ivar Vikingsson, prost ved Mariakirken i Oslo og Norger rikes kansler (n. ca. 1444/48-1490) (DN V nr. 949).
Anders, sogneprest i Gjerdrum prestegjeld i Romerike prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Anders Amundsson (Holter-ætten) av våpen, nevnt 1489 på Hadeland som velbyrdig mann (DN II nr. 951), av våpen, solgte jord på Ringerike 1490 og 1514 (DN XXI nr. 634, 717),
– var i 1494 muligens i tjeneste hos herr Henrik Krummedike (eller i Oslo), fikk et fullmaktsbrev av Henrik Friis av våpen (DN V nr. 965); på Hammer 1497 (DN I nr. 991),
– kongens gode mann, var grepet av herr Knut Alvsson, nevnt i dommen over Knut Alvsson, Oslo 1502 (DN V nr. 990, XII nr. 269, NgL 2 R III, flere nr.).
– satt i rettskommisjon i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 188).
Anders Bang, tjener hos biskop Anders Mus i Oslo, ble sammen med Severin Bang ihjelslått av tjenerne til prosten Hans Olsson ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Anders van Bergen (Lydekason) i Kjølberg (Andres wan Bergen, Anders Vanbergen i Kiølberga j Norie), ærlig og velbyrdig mann, av våpen, senere ridder, utferdiget makeskiftebrev i Oslo 1477 (DN V nr. 901), byttet til seg Kjølberg i Onsøy, der han var bosatt allerede 1476 (XVI nr. 330) og inntil sin død;
– væpner, var i Kalmar 1476 (DN XVIII nr. 99),
– han var 2. gang gift med fru Mette Iversdotter (Dyre) (DN XVI nr. 331, 1499),
– Høvedsmann på Tønsberg [1490-t] (DN V nr. 987), muligens han som var høvedsmann på Tønsberghus [ca 1480-t] som sammen med sin hustru samtykket i sin mors [kan bety: vermors] salg av gården Olberg (DN VI nr. 608). [Anders van Bergens mor var søster av herr Kolbjørn Gerst (Arnaldsson), hans vermor var fru Katine Hansdotter, enke etter herr Torgaut Benktsson ridder på Berg, Eiker.]
– hans morbrorsønn var herr Hermann Rodenkirke, kannik i Uppsala 1476 (DN XVI nr. 330, 1499),
– ridder, høvedsmann på Tønsberghus 1485 (DN XI nr. 254);
– hadde Helge Nilsson som sin fogd og ombudsmann over Aust-Agder 1485 (DN XXI nr. 616),
– væpner og Norges rikes råd 1483 (DN XIII nr. 148, NgL 2 R III nr. 1),
– ridder og Norges rikes råd 1489-1491 (DN II nr. 955, VIII nr. 431), skulle 1491 møte i Oslo, nevnt ennå 15.9 1492 (DN IX nr. 412).
Anders burmand, fikk kostpenger fra Akershus slott 1528-29 for å være brevbud til Ålborg, var muligens på denne tiden skipper i Oslo (NRJ IV s. 279). Han var senere rådmann og borgermester i Tønsberg.
Bror Andres Erici (Eriksson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Herr Anders Hansson, kannik ved Oslo domkirke, hadde St. Annes alter, 1503 (DN II nr. 1018).
Andres Hop, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831).
Anders Jonsson (Andreas Johannis presbiter Asloensis diocesis), prest i Oslo biskopdømme, fikk 1460 av pave Pius II etter søknad Tjølling kirke som var ledig etter den avdøde sogneprest Gunnar Borgarsson(?) (DN XVII nr. 647).
Herr Anders Knutsson, prest på Eidsvoll 1516 (DN XVIII nr. 227).
Andres Kremmer, var død 1515 da det ble skiftet etter ham i Oslo (DN II nr. 1051).
Anders Kusse (Andrees kuus), ble i Oslo rådstue for omlag 32 år siden eller mer eller 36 år siden [dvs. ca. 1448 eller 1444] fradømt en gård på Hadeland, bevitnet av herr Ivar Vikingsson og Jens Jakobsson av våpen i brev fra Oslo 1479 (DN V nr. 906).
[Jfr. Torstein Kusse på Hvalby (Torsten Kus, Tosten Kus a Huallebye) som også hadde godsinteresser på Hadeland, var født 7 år før den store Manndauen, nevnt 1470 (DN XVI nr. 243).]
Anders Kusse, lagrettemann, satt i rettskommisjon i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 188).
Mester Anders Matsson, var herr Vincents Lunges mors tjener 1525 (DN VII nr. 614);
– superintendent til Oslo og Hammers stift, 1546-1547 (DN I nr. 1106, II nr. 1146, V nr. 1116).
Herr Anders Mus, hans søstersønn var Peder Bagge, nevnt 1538 (NRR I s. 56-57);
– høvedsmann over kongsgården i Bergen 1501 (DN II nr. 1016),
– kong Hans fortrengte herr Torkjell, electus i Oslo, og satte inn herr Anders Mus høsten 1506 (DN XV nr. 134), som fikk pavelig befordring som biskop i Oslo allerede 24.10 1505 og utnevnt i november 1505 (DN XVII nr. 790-91, 1158),
– biskop i Oslo 1507-1522 (DN I nr. 1023, 1040, 1059, 1060, 1065, 1066, II nr. 1053, 1056, 1078, III nr. 1040, 1054, 1058, 1092, IV nr. 1069, V nr. 1012, 1014, VI nr. 681, VIII nr. 487, IX nr. 483, 491, XV nr. 153, NgL 2 R III nr. 188, 197),
– ble av pave Leo X utnevnt til å samle inn Peterspenningene i Norge, Sverige, Island og Færøyene 1514 (DN XVII nr. 1178),
– gjeninnsatt som biskop i Oslo av pave Clemens VII 22.1 1524 (DN XVII nr. 845),
– stiftet et alter ved Oslo domkirke (NRR I s. 56-57);
– anvendte tittelen biskop ennå 1526-1531 (DN III nr. 1125, VIII nr. 544, 665, XIII nr. 565, XIV nr. 635).
– forlent med Tønsberg len og Tønsberg by på avgift 1524 (NRR I s. 3-4), der han i 1530 ville anlegge et Hospital (NRR I s. 22); bodde på Teige på Nøtterøy, nevnt 1524-1532, bl.a. som episcopus Tegensis (DN VII nr. 600, VIII nr. 670).
Mester Andres Ottersson, kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059), hederlig mann, mester, kantor ved Oslo domkirke 1534 (DN III nr. 1133), kantor i Oslo 1553 (DN VI nr. 780).
Anders Skebbe (Andherss Skebbe), uvisst bosted, kan ha bodd i Oslo, ble tiltalt for å skjule et tyveri i Nes sogn 1487 (DN V nr. 934).
Anders Sæbjørnsson (Hornes-ætten, I) av våpen, Borgartings lagmann = lagmann i Sarpsborg 1511-1522 (DN I nr. 1030, III nr. 1059, VIII nr. 503-504, X nr. 311),
– lagmann i Oslo 1524-1527 (DN II nr. 1080, V nr. 1051, VI nr. 699).
Sira Andres Tordsson, hederlig mann, prest på Sande [i Tønsberg prosti] 1461-1464 (DN VII nr. 459, XXI nr. 544).
Annulv, se Arnulv.
Antonius marskalk (Anthonius Maerskalch), høvedsmann på Akershus 1523 (DN IV nr. 1083, våpensegl, tegning ved Kjeldeskriftavdelingen).
[Jfr. den franskmann (fransyser) herr Anthonius som innen en tid før august 1515 hadde Ryfylke i len (DN VII nr. 540). Jfr. også Antonius v. Metz, mange steder i DN på 1520-tallet.]
Anund (Ånund) Andersson, fogd over Skienssyssel 1477 (DN III nr. 919).
Anund (Amund eller Ånund?) Gudmundsson (Annund Gudmundzsson), kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059).
Anund, se også Ånund.
Anund (Amund eller Ånund?). sogneprest i Nesinge [i Skee prestegjeld} i Vigen prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Arn i Myntgården i Oslo (Arn i Myntergard i Aaslo), bøtet i 1499 hele 60 lodd sølv fordi han hadde bygget et skip med utenlandsk kapital (met vdlendske penninge) (regnskap, DN XIII nr. 163).
Arne, tjener til væpneren Mattis Pedersson (n. 1461-1477), var tilstede i Kobberviken ved Drammen 1465 (DN III nr. 871).
Arne Aslaksson, lagrettemann, utstedte i 1498 vitnebrev i Nypingen i Oslo angående salg av jord i Ringsaker sogn på Hedemarken (DN I nr. 994).
Herr Arne Gunnarsson, overtok inventarium av Kastelle augustinerherrekloster 1484 (DN XIV nr. 154),
– forstander i Kastelle kloster i Konghelle 1485-1501 (DN I nr. 989, II nr. 990, 1008, V nr. 989, XIV nr. 158, XVIII nr. 175).
– forstander i Kastelle [kloster] og kannik i Oslo 1500 (DN XVIII nr. 171).
Arne Hallvardsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Arne Jonsson, prest i Tønsberg 1489 (DN II nr. 953),
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1495 (DN II nr. 982).
Arne Toresson Lang (Lang av Elstad), nevnt 1489-1508, sønn av Tore Arnesson Lang (n. 1454- død før 1489) og hustru Elin (på Elstad i Ringebu, n. 1489-1508): sigillerte et rettsdokument fra Akerstinget på Hedemarken 1492 (DN V nr. 954). Var død før 11.11 1508, da hans mor hustru Elin, Arne Langs mor, skiftet på Nøttestad i Stange på Hedemarken med hans enke, hustru Ingeborg på Nøttestad (DN V nr. 1002).
– rådmann i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 193).
Arnstein Jonsson (Anstein Jonson, Ansten Ionsson), dannemann, medlem av Oslo råd [dvs. var rådmann i Oslo] og skipper, 1478 (DN VI nr. 587), hans skip forulykket ved Frisland og to skippere fra Lübeck røvet godset, dette ble innstevnet for Lübecks råd, skipet første bl.a. en stor våpenlast;
– rådmann i Oslo 1483 (DN V nr. 922).
Lille-Arnt, fikk litt lønn for noe arbeid med skinnarbeid på Akershus slott 1528-29, hørte vel hjemme i Oslo (NRJ IV s. 278).
Arnt Amundsson, vicarius på Ullenshov på Romerike 1469 (DN V nr. 865).
Arnt Simonsson, bymann i Oslo, utstedte brev i Oslo 1465 (DN V nr. 854).
Annulv (Arnulv) Jonsson, beskedelig mann, muligens bosatt i Oslo, sigillerte brev i Oslo 1497 (DN III nr. 1003).
Arnulv Pålsson, prest på Nesinge [i Ranrike prosti] 1464, samtykket med sin bror og mot at Pål Arnulvsson solgte jord i Gråløs i Ske sogn i Vette herred til sira Olav Bjørnsson, prest i Skee og korbror i Oslo, de med deres mor samtykket også i det jordsalget deres far tidligere hadde gjordt i samme gård; gården var senere eid av domkapitlet (DN V nr. 846).
Sira Aron Amundsson, prest på Ullenshov på Romerike 1470 (DN II nr. 876).
Arvid Gøstavsson (arwidh gøstaffsson, Arffwit Gøstissøn),
– byfogd i Oslo 1520 (DN VII nr. 550, D.A. Seip 1928 s. 226-227),
– også nevnt som byfogd ca 1519-1520*, det er klaget over ham i en sak, kongebrev om saken i brevregisteret fra kong Christiern 2.s kanselli.
– borger i Oslo 1527 (DN III nr. 1109), muligens bosatt i Oslo, solgte noen hus i Oslo 1533 (DN IV nr. 1100).
Asbjørn, se under Esbjørn.
Sira Asgaut Olavsson, prest på Høland [ca 1460?] (DN V nr. 830).
Aslak Asbjørnsson, lagrettemann i Oslo 1493 (DN V nr. 961).
Aslak Håkonsson, mester Hans Mules lensmann på Hedemarken 1518 (DN VII nr. 548).
Aslak Olavsson, nevnt i Odalen (Hed) 1476, da en kvinne ga ham jord for kost mv. (DN VI nr. 584), var 1478 i Oslo da han solgte jord i Solør til herr Ivar Vikingsson, prost ved Marikirken og kansler (DN V nr. 904), herr Ivar Vikingsson var 1495 på Seim i Odalen da han solgte jord til Aslak Olavsson (DN V nr. 927), utferdiget brev i Odalen 1485 (DN IX nr. 391).
[Jfr. Aslak Olavsson, Hvaler 1511 (DN V nr. 1010).]
=?
Aslak Olavsson, lagrettemann, her i Oslo, 1519 (DN V nr. 1025), utferdiget brev angående jord på Eiker.
Herr Aslak Magnusson, sira, hederlig mann, sigillerte brev på Rakkestad 1465 vedrørende erkeprest i Oslo herr Peder Jonssons kjøp av jord i Eidsberg (DN IV nr. 956), [han kunne dermed ha tilknytning til domkapitlet eller Rakkestad?],
– felles foreldre med beskjedelig mann Bjarne Amundsson, som var sønn av Amund Bjertsson og som opplot Nes på Rolvsøy til Oslo domkapittel 1483 (DN V nr. 922).
Aslak Mortensson (Aslak Mortheinson), sigillerte 1490 i Oslo borger i Oslo Botolv Gunnarssons salgsbrev av jord på Romerike (DN XVIII nr. 115).
Asmund, se Åsmund.
Asser Pedersson kalt Asser Kremmer (Astzer Kremer), [identifiseringen går tydelig frem ved å sammenligne brev 1534 og 1550);
– borgermester i Oslo 1510 (NgL 2 R III nr. 222), [skal også ha vært borgermester i 1512 og rådmann 1516-1532, D.A. seip 1928 s. 227-28 med henvisning til Edv. Bulls «Oslos historie» s. 251, 322, 354, 376];
– utferdiget alene et vitnebrev i Oslo 1514 (DN VIII nr. 482).
– rådmann i Oslo 1516-1520 (DN II nr. 1053, D.A. Seip 1928 s. 226-228);
– skrev beretning til kong Christiern II om de politiske hendelser i Norge, fra Oslo 12.6 1525 (DN X nr. 464),
– gift med hustru Sigrid Torbjørnsdotter (Asdal-ætten) (n. 1513-død før 1534), n. 1534 (DN XXI nr. 800) og 1550 (NHD-Tillegg s. 517 [ifølge navneregisteret ble han senere rådmann i Skien]).
Audun Amundsson (Audon Omundsson), uvisst bosted, kan ha vært i Oslo, solgte i brev fra kannikegården i Oslo 1489 jord i Borgesyssel til herr Gudleiv Jonsson, kannik ved Oslo domkirke (DN V nr. 940),
– i brev fra Oslo 1490 fra Botolv Gunnarsson, borger i Oslo, som solgte jord på Romerike, ble det nevnt av jorda var tilbudt Amund Ottersson og Audun Amundsson til innløsning, men de hadde svart nei (DN XVIII nr. 115).
Axel, ferjemann, tjenestegjorde for folk på Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 276).
B
Benkt Clausson (Benct Clawesson), fikk testamentarisk gave i 1510 av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, med den tilføyelse at han skulle få ytterligere gaver om han ville bli prest (DN XII nr. 275).
Bent Håkonsson (Bænth Hogensson, Benth Hakonsson),
– borgermester i Oslo 1507-1513 (NgL 2 R III nr. 193, DN II nr. 1043, III nr. 1043, 1048),
– rådmann i Oslo 1518 (DN II nr. 1057).
Bent Jyde, rådmann i Oslo 1516 (DN II nr. 1053).
Benkt Magnusson av våpen, nevnt første gang 1477 (på Båhus, DN II nr. 901),
– biskop Herlog i Oslos tjener og brevviser i Båhuslen, i brev fra borgstuen i bispegården i Oslo 1492 (DN V nr. 959), utferdiget brev i Oddevoll 1495 (DN IX nr. 422), væpner, utferdiget brev på Båhus 1497 (DN V nr. 978); hadde 2 gårder i forlening i Båhuslen 1502 (DN VIII nr. 459).
Herr Benkt Nilsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1510, fikk testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, og ble dessuten utnevnt til testamentets executor (DN XII nr. 275).
Bent smed i Pittenom (bygården «Piåten»), eide Smidsgården sammen med Torstein smed, etter Jon Bjørnssom i Haraldsgård, bevitnet i 1489 (DN V nr. 943).
Herr Bertil, prest i Borre {i Tønsberg prosti], bøtet i 1528-29 1 stykke nersk for falskt sølv (Sakesøre av Tønsberg i Akershus lens inntektsregnskap, NRJ IV s. 314).
Bertel, tjener til væpneren Mattis Pedersson (n. 1461-1477), var tilstede i Kobberviken ved Drammen 1465 (DN III nr. 871).
Bertil Kokk, borger i Oslo 1487-1488 (DN II nr. 939, 940, V nr. 935), rådmann i Oslo 1498 (DN I nr. 993). Han hadde solgt en sjøbod til herr Karl, biskop, høvedsmann på Akershus (d. 1487) (DN II nr. 941); i Oslo ca 1494 (DN VI nr. 620).
Bertil Pindtzell (Pinsson), rådmann i Oslo 1523-1527 (1523*; DN VIII nr. 566).
Bertold Lubbeke, skrev fra Oslo 24.11 1496 et brev på plattysk til herr Henrik Krummedike på Båhus vedrørende forskjellige regnskapssaker; han nevnte bl.a. Kokk og Gunnar, som trolig skal identifiseres med Henning Kokk og Gunnar Håkonsson, h.h.vis borgermester og rådmann i Oslo (DN IX nr. 428). Han var antageligvis tysk kjøpmann bosatt i Oslo;
– bertil lydeke hadde i 1493 levert diverse spesifiserte varer til en person i Onsøy-Tune traktene i Borgesyssel (lagmann i Oslo Erik Eriksson?) (DN XXI nr. 671).
Bjarne Amundsson, beskjedelig mann, sønn av Amund Bjertsson, Bjarnes farbros var herr Gyrd Bjertsson, tilknytning til Reidar Håvardsson og [halvbror?] herr Aslak Magnusson, opplot gården Nes på Rolvsøy i Tune skiprede til domkapitlet 1483 (DN V nr. 922).
Børge Persson (byrge persson), prest på Idd 1485 (DN XXI nr. 615).
Bjørgulv Jonsson (Biærgulff Jonszøn, Bergwlff Ion son),
– lensmann i Mossedal 1498-1511 (DN VII nr. 530, XVIII nr. 162),
– antageligvis lik den berulf som var nevnt i et regnskap 1491-1496 fra Onsøy-Tune-distriktet, og som gjerne der kan ha opptrådt som lensmann (DN XXI nr. 671), som kan ha vært regnskapet til lagmann i Oslo Erik Eriksson(?),
– lagrettemann, i brev fra Kråkstad sogn 1529 (DN VIII nr. 588).
Bjørn lensmann i Østerdalen, innbetalte i 1528-29 bøter i Oslo by for tegn og fredkjøp (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Herr Bjørn, prest i Eidsberg 1471 (DN XVIII nr. 91).
Herr Bjørn, tidligere prest i Spydeberg, tidligere enn 12.2 1476 (DN IV nr. 982).
Bror Bjørn, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Bjørn Eriksson, lagrettemann i Oslo 1489 (DN I nr. 960).
Bjørn fogdesvein, tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 279).
Bjørn Gunnarsson,
– lagrettemann, Sandeherred i Vestfold 1499-1503 (DN II nr. 1019, III nr. 1024, XVIII nr. 164),
– kjøpte jord i Sandeherred 1501-1515 (DN III nr. 1024, XVIII nr. 226),
– borgermester i Oslo 1513-1544 (DN II nr. 1043, 1053, III nr. 1150, IV nr. 1100, V nr. 1026, 1051, VII nr. 550, VIII nr. 566, 777, IX nr. 491),
[Jfr. Bjørn Gunnarsson på sin hustrus vegne Olov Laurensdotter, i grensetvist i Tønsberg 1519 (DN I nr. 1055), denne Olov Laurensdotter hadde en vermor ved navn Helge Rolvsdotter.]
– solgte jord på Follo (udatert, men trolig ca 1536-1555, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12 (1994) s. 54).
Bjørn Guttormsson, borger og svoren lagrettemann i Oslo 1465 (DN II nr. 856).
Bjørn Toresson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Bjørn verkmester, borger i Oslo 1461 (DN IV nr. 951).
Bjørn Vigleiksson, prest på Askim 1466-1467 (DN III nr. 874, IV nr. 964).
Herr Bo Flemming, ridder, velbyrdig mann, eide gods i Vestfold 1474 (DN VIII nr. 398), nevnt 1488 (DN IX nr. 397);
– kjøpte gods på Orust i Båhuslen 1482 (DN XVI nr. 276),
– høvedsmann på Tønsberghus ca. 1470-1486 (DN XVIII nr. 90, XXI nr. 621-22), og trolig allerede 1460 (DN XXI nr. 507),
– høvedsmann på Akershus 1490 (I nr. 965, 969, II nr. 963),
– ridder og Norges rikes råd 1461-1491 (NgL 2 R III nr. 1, DN I nr. 853, II nr. 955, V nr. 834, VIII nr. 431, XIII nr. 148), skulle 1491 møte i Oslo, utstedte ofte brev i Oslo.
Botil Eivindsson, ombudsmann for Klosteret i Oslo [dvs. Nonneseter kloster] ved grensetvist i Stange på Hedemarken 1480 (DN VIII nr. 407).
Botolv Gunnarsson (jeg Botolff Gunnerson borgare i Oslo), borger i Oslo 1490, solgte jord på Romerike (DN XVIII nr. 115),
– byfogd i Oslo 1499 (DN V nr. 984).
Botolv skredder, muligens bosatt i Oslo, nevnt i et regnskap (til lagmannen Erik Eriksson?) 1491-1496 (DN XXI nr. 671).
Brian Bio[…], rådmann i Oslo 1461 (DN V nr. 834).
Brynjulv Bjørnsson, av våpen, rådmann i Oslo 1472 (DN III nr. 896), rådmann i Oslo 1475 (DN V nr. 889).
Herr Bård Jensson, prest på Hobøl 1477-1481 (DN II nr. 914, IV nr. 985);
– prest, rimeligvis ved Oslo domkapittel, [ca 1453-1483] (DN XXI nr. 607),
– kannik ved Oslo domkirke og sogneprest i Hobøl 1489 (DN VIII nr. 423).
C
Christiern Persson, førte gjengjerdsskatten av Akershus len ned til Danmark 1528-29 (NRJ IV s. 278).
Christiern Søvrensson, trolig borger i Oslo, leverte stål til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277).
Herr Claus, abbed i Høvedøya kloster 1508 (DN III nr. 1043).
Claus Ravn (Claues Raffn), tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 276).
Claus Vrese, oldermann i Oslo og Tønsberg 1490 for kjøpmennene fra Rostock (DN I nr. 969).
Herr Klaus Nilsson kalt Claus Rodenburg, hederlig mann,
– kannik i Oslo og prost i Sarpsborg prosti 1522 (DN I nr. 1060),
– kannik ved Oslo domkirke og prost i Borgesyssel prosti og sogneprest i Sarpsborg 1526 (DN XIV nr. 540).
D
Herr Dagfinn Eriksson, prest i Enebakk på Romerike 1492 (DN IV nr. 1014, VI nr. 613).
Dirik, i Oslo, trolig borger, 1515 (DN II nr. 1051), kan muligens identifisers med Diderik Skriver, fogd i Skienssyssel, som ved årsskiftet 1516-1517 var i Oslo (DN IX nr. 491).
[Jfr. dessuten Dirik Olavsson av våpen, nevnt i Skien en rekke ganger ved tiden omkring år 1490-tallet-1505 (bl.a. 1500, DN XXI nr. 684, nevnt før 2 rådmenn).]
Dirik Villumsson, var i Oslo 1523 da han mottok Dynge-godset i Vigen i underlen av Henrik Krummedike (DN II nr. 1076).
Herr Dominicus Mikkelsson, sogneprest på Neset [= Brunlanes] i Vestfold 1475 (DN I nr. 908).
Dyre Toresson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
E
Ebbe verkmester, far til Meritte Ebbesdatter, som muligens bodde i Smidsgården, som inngikk forlik om leie av hus av Mariakirken i Oslo 1475 (DN V nr. 896).
Eiliv Nilsson, rådmann i Oslo 1472-1475 (DN V nr. 873, 889),
– borgermester i Oslo 1477-1493 (DN I nr. 958, II nr. 946, 974, IV nr. 1006, V nr. 900).
Herr Eiliv Olavsson, prest på Spydeberg 1476-1490 (DN III nr. 945, 973, IV nr. 982, 985, 1006), sigillerte Gudrun Håkonsdotters stadfestelsesbrev for herr Einar Flues godsgave til sønnen Peder Einarsson;
– prest på Spydeberg og prost i øvre luten av Borgesyssel 1488-1495 (DN II nr. 947 = NgL 2 R III nr. 41, IV nr. 1022, VIII nr. 433), hederlig mann, prest på Spydeberg 1507 (DN VI nr. 648), i eiendomssak på egne og Peder Einarssons vegne.
Eiliv Pakke, prebendatus ved Oslo domkirke og prest ved St. Lavranskirkens spital og ombudsmann på biskop Nikles (Audunsson Kalib) og spitalens vegne 1487 (DN V nr. 933).
=?
Eiliv Ørjansson (Eilifer Yriensson), prebendatus ved Oslo domkirke 1465 (DN II nr. 856).
Eiliv Sveinsson, – prest på Bø [i Gjerpen prosti] 1462-1465 (DN II nr. 858, VII nr. 461),
– prest i Gimsøy 1470 (DN XIII nr. 137).
Herr Einar Flue (Olavsson) (Ener Flughæ, Eygner Flwe), velboren mann, ridder og Norges rikes råd, satt i kommisjon i Oslo 6. og 9.7 1478 (DN II nr. 907, XXI nr. 581) og 6.2 1482 (DN I nr. 932),
– ridder, gift med hustru [fru] Elin Lauresdotter, de solgte jord i Vermland 1460 (DN XVI nr. 202),
– ble tildømt en part i gården Heli i Heli sogn i Vemme skiprede i Borgesyssel 1466 (DN III nr. 874).
– var død før 29.9 1483, da velboren kvinne fru Gudrun Håkonsdotter i brev fra Mosseros stadfestet herr Einar Flues gave til sønnen Peder Einarsson av gods i Vemme skiprede (bl.a. Heli), med de villkår at eiendommene, hvis Peder døde barnløs, skulle arves av hans søstre Cristin, Ingeborg og Gunnild Einarsdøtre (DN III nr. 945).
– hans søster var velboren kvinne hustru Ingerd Olavsdotter, som kvitterte for arven etter ham 1484 (DN III nr. 948);
– hans tjenestekvinne [og mor til hans 4 barn] var Marieth Jonsdotter, 1484 (DN III nr. 948).
Einar Persson (Flue), bosatt i Oslo, skiftet 25.11 1527* etter foreldrene i sønste Hjalpargård med sine søsken Reidulv Persson og Anne Persdotter, kalt beskedelige og fornumstige folk.
Eivind Einarsson, utferdiget makeskiftebrev med Oslo domkapittel i Oslo 1508, da de byttet jord i Efteløt og Sandsvær (DN V nr. 1001) og sigillerte selv sammen med en eller to borgere i Oslo.
Herr Eivind Gunnarsson, hederlig mann, kannik ved Mariakirken i Oslo 1468-1483 (DN II nr. 868, V nr. 877, 896, 921), forvaltet Mariakirkens kommunegods i Fron i Gudbrandsdalen 1483 (V nr. 921).
Eivind kannegyter, i Oslo 1516-1517 (DN IX nr. 491), hans datter var Hans Skrivers bole, og en annen datter var Ingrid kannegytersdatter, kjent 1522 (DN III nr. 1087).
Eivind Sigurdsson, kannik i Oslo og prost ved St. Laurentiuskirken i Tønsberg 145[3-59, på grunnlag av de andre nevnte personene er brevet troligst fra siste del av denne perioden, dvs. omlag 1455-59] (DN IX nr. 336),
– korbror i Oslo og prost i Tønsberg 1464 (DN XI nr. 216).
Endrid Jonsson (Endrisz Johanszen), prest på Eidsvoll 1462-1489 (DN IX nr. 342, XXI nr. 631).
Engelbret i Brager, utifra sammenhengen borger i Oslo eller i nær tilknytning til Oslo, bøtet i 1499 80 lodd sølv for voldtekt (regnskap, DN XIII nr. 163).
Bror Erik, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Erik Asbjørnsson, prest på Grue [i Solør prosti] 1465 (DN V nr. 852).
Erik Eriksson, hederlig mann, prest i Efterløt [i Sandsvær] 1462 (DN X nr. 227).
Erik Eriksson (Elin-ætten [d.e.]), gift med hustru Ingeborg Eriksdotter (n. 1493), nevnt i Oslo og muligens bosatt der 1472 (DN V nr. 873), da han avsto jord på Romerike,
– fogd i Skienssyssel 1463 (DN I nr. 862),
– lagmann i Oslo 1475-1494 (DN I nr. 932, 934, 960, 965, II nr. 897, 907, 918, 919, 939, 940, 955, 963, 970, III, nr. 911, V nr. 889, 898, 900, 910, 922, 935, 945, 951, 961, 965, 966, VI nr. 585, X nr. 250, XIII nr. 153-154, XXI nr. 581, 655);
– han kjøpte sammen med sin kone hustru Ingeborg Eriksdotter i 1493 jord i Sandsvær (DN V nr. 961).
Erik Eriksson (Elin-ætten [jakthorn] d.y.), av våpen, ærlig og velbyrdig mann 1523*;
– lagmann i Oslo 1495-1523 (DN I nr. 993, 997, 998, II nr. 981, 1005, 1043, 1052, 1053, III nr. 996, 1008, 1022, 1040, 1043, 1048, IV nr. 1023, 1083, V nr. 981, 983, 990, 1004, 1012, VI nr. 625, 633, 649, VII nr. 518, 550, VIII nr. 456, 458, 478, 503-504, IX nr. 439, 516, X nr. 284, XII nr. 269, XXI nr. 677, NgL 2 R III nr. 119, 137, 193, 197, 222 og 1523*),
– sysselmann over Marker 1499- ca. 1500 (DN VI nr. 627, XVIII nr. 174),
– Norges rikes råd 1524-1532 (DN I nr. 1067, 1068, 1079, II nr. 1080, V nr. 1051, VI nr. 696-697, 699, VII nr. 591, VIII nr. 529, 566, 608, IX nr. 589, 728-29, XIV nr. 518, XVIII nr. 294, NRR I s. 11);
– hadde Onsøy len 1527 (NRR I s. 11).
– bodde muligens i Oslo 1532 (NRR I s. 33), bodde vel også i Oslo i 1528-29, da hans tjener Hans Vikværing bøtet av Oslo by (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Erik Jensson, korbror i Oslo [ca 1453-1483] (DN XXI nr. 607, avskrift fra 1732, kanskje feil for Erik Nilsson?).
=?
Erik Jonsson Geting (Ericus Johannis getyngh), klerk fra Uppsala, fikk av pave Innocentius VIII tilslutning i 1488 til sin søknad om å få sognekirken i Tønsberg, dvs. Tønsberg prosti, etter den døde biskop Nikles i Oslo (DN XVII nr. 749).
=?
Herr Erik Nilsson, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831),
– kannik ved Oslo domkirke 1466 (DN V nr. 859);
– prest ved Vårfrue kirke i Tønsberg 1466 (DN XI nr. 220),
– kannik i Oslo og sogneprest ved Vårfrue kirke og St. Peters kirke i Tønsberg 1481 (DN XI nr. 247).
Herr Erik Tordsson, hederlig mann, sira, prest på Ullenshov på Romerike 1521 (DN VII nr. 557, XV nr. 152),
– kannik i Oslo og prest på Ullenshov på Romerike og prost over Romerike [prosti] 1529 og i brev uten dato [1520-tallet] (DN XV nr. 435, XXI nr. 631, 767),
– hederlig mann, ombudsmann for kannikene i Oslo ved sak om en skog på Follo 1531 (DN VI nr. 714).
Mester Erik Walkendorf, prost i Roskilde, den utvalgte konge Christierns kansler, her ved dom på Akershus 1507; utstedte også brev fra Oslo vedrørende Island og annet, 1507-1508 (NgL 2 R III nr. 193, 194, 197).
Erland (Erlend) Dyresson, lagrettemann, kjøpte gods på Ringerike 1490 (DN XXI nr. 634),
– lagrettemann, satt i rettskommisjon i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 188),
– lagrettemann, på Ringerike 1510-1511 (DN III nr. 1049, IX nr. 469),
– lagrettemann, i Oslo, vedrørende gods på Ringerike 1514 (DN XXI nr. 717).
Erland Jonsson, lensmann i Mossedal 1528 (DN I nr. 1076), ble lønnet 1528-29 fra Akershus slott (NRJ IV s. 277).
Erland Olsson, tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29, kjøpte på slottets vegne inn stål til oksene, reip og tønner, dvs. at han arbeidet i ledende stilling på ladegården (NRJ IV s. 277-278).
Sira Erling Gislesson, ærlige mann, prest og prebendatus ved Mariekirken i Oslo 1467 (DN IV nr. 964), ved grenseoppgang i Skiptvet.
Erling Gudbrandsson, uvisst bosted, hans kone var 21.3 1485 arving til den døde Cecilie Andresdotter, de krevde hennes arv som var tatt hånd om av herr Gudleiv Jonsson, kannik ved Oslo domkirke (DN V nr. 928).
Esbjørn (Asbjørn) Alvsson, ridefogd i Skaun (= Rakkestad) 1510 (DN XV nr. 140), beskjedelig svein, underfogd i Skaun (= Rakkestad) skiprede 1512 (DN XV nr. 142).
Esbjørn Bjørnsson, prest på Skiptvet 1490-1491 (DN IV nr. 1006, 1011).
Esbjørn Brønelsson, borger i Oslo 1492 (DN II nr. 970).
Esbjørn Olavsson, borger i Oslo 1518 (DN II nr. 1057).
Esbjørn Torgautsson, i lovlig kongsombud, Spydeberg 1472 (DN XV nr. 99).
Asbjørn Trulsson, underfogd i Skienesyssel 1474 (DN III nr. 905).
Eskill Hansson, borger i Oslo 1527 (DN III nr. 1109).
F
Finn Nilsson, lagrettemann, her i Oslo, 1519 (DN V nr. 1025), utferdiget brev angående jord på Eiker.
[= Finn Rempe? Om Finn Rempe, se bl.a. 1524 (DN XVIII nr. 281) da han av Vincents Lunge ble forlent med Topdal laksefiske og Boen gård, slik han var forlent av Christiern II; stadfestet av det norske riksrådet 1524 (XVIII nr. 294).]
Frans Jonsson (Hornes-ætten, II), sønn av Jon Eskillsson, rådmann i Oslo 1534 og hustru Dorethe Sæbjørnsdotter (Hornes-ætten, I, n. 1534) (DN III nr. 1133), de solgte 1534 i brev fra Eset i Nannestad gods i Holter sogn på Romerike.
G
Gaute Olavsson, prest på Askim 1477-1492 (DN IV nr. 985, 1006, 1011, XII nr. 260).
Geirulv Torkillsson (Gerulff Torkilsson, Gerwlff Tørckilsson, Geirwlf Torkyelsson), rådmann i Oslo 1475-1499 (DN I nr. 958, 993, II nr. 1005, V nr. 896, 898, 900, 928).
Gisle Stensson av våpen (1505), beskjedelig mann (1480),
– herr [Svein] Galles underfogd i Skienssyssel ca. 1480 (DN XVIII nr. 104),
– skrev brev fra Skien til sin gode venn Pål Tolvsson i Haraldsgård i Oslo 1498, som var gift med hans søster Live (DN IV nr. 1030),
– bøtet i 1499 (i inntektsregnskap av Akershus len) 60 rhinske gylden fordi han hadde gjordt nidingsverk på en borger i Oslo (regnskap, DN XIII nr. 163), – av våpen, beseglet brev i Skien 1505 (DN I nr. 1013).
Mester Gjerlev (Gierlleff), bud fra biskop Hans Rev i Oslo til Anders Mus i Tønsberg, ble fanget, 1525 (DN VII nr. 612).
Gjert skomaker i Oslo, bøtet i 1528-29 105 mark fordi han hadde ført en kjøpmannsgods ufortollet til Rostock, dvs. antageligvis ført et fullastet handelsskip (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Gjest, sogneprest i Berg 1522 (DN I nr. 1060).
Herr Gjest (her Gesth y Torsnæs), kannik uten residens ved Oslo domkirke og sogneprest i Torsnes, hadde 1549 et prebende ved Oslo domkirke (Jordebok for Domkirken og Mariakirken i Oslo 1549, NRJ V s. 318).
Bror Gjermund i Hovedøya kloster, kvitterte abbed Mattis for mottakelse av 50 danske mark [1525 eller før] (DN XII nr. 372).
Grim Brynjulvsson, lagrettemann i Oslo 1462 (DN V nr. 843).
Gudbrand, sogneprest i Skjeberg 1522 (DN I nr. 1060).
Gudbrand Andresson, sønn av hustru Mungerd på Hvam, de eide Smidsgården i Oslo, bevitnet av herr Gudleiv Jonsson, kannik, i 1489 (DN V nr. 943). Siden Smidsgården senere av hustru Mungerd ble gitt til hennes søstersønn Jon Bjørnsson i Haraldsgård, døde vel Gudbrand Andresson barnløs før sin mor. De leide ut Smidsgården til Jon Kjetilsson, herr Gudleivs far.
Gudbrand gullsmed, (borger) i Oslo, nevnt 1516-1529. Han bodde like ved herberget til kjøgemesteren (kjøkkensjefen) til biskop Anders Mus i Oslo, 1516-1517 (DN IX nr. 491); han ble i 1528-29 lønnet av Akershus slott for å ha ført utfareledingsmelet av Follo til slottet på sin egen skute (NRJ IV s. 279).
Gudbrand Helgesson, uvisst bosted, kan ha vært i Oslo, pantsatte med sin mor Ronnogs samtykke i 1463 jord i Båstad sogn i øvre Borgesyssel til sira Gudleiv Jonsson, kannik ved Oslo domkirke, og ga straks betalingen til Peder Smed (DN XV nr. 88).
Herr Gudbrand Pedersson, sira, hederlig mann,
– prest i Nannestad prestegjeld i Romerike prosti 1458- ca 1483 (DN II nr. 876, V nr. 865, IX nr. 342, XII nr. 227, XXI nr. 514, 607, 631), og ifølge vitneprov av 1489 allerede for 60 år siden, dvs. omkring 1430 (XXI nr. 631).
Herr Gudbrand Rolvsson, kannik ved Mariekirken i Oslo, hadde gjordt tjenester for (den avsatte) kong Erik, som for dette i 1458 ga Gudbrands to farssønner Sjøfar og Nils Sigurdssønner skjold, hjelm, frelse og frihet (NHD 1580 s. 93).
-kannik ved Mariekirken og sigillerte et av sin medbror herr Svennung Rolvssons brev 1461 (DN V nr. 837);
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1472-1482 (DN II nr. 919, V nr. 877, 889),
– kannik ved Mariakirken i Oslo og visekansler (vicecancellarius) 1470-1477 (DN I nr. 893, II nr. 892, III nr. 916).
Gudbrand Skrep, sikkert bosatt i Oslo, trolig borger, leverte fiskesnører til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277).
Herr Gudleiv Jonsson, hederlig mann, sira (V nr. 928),
– sira, ved Oslo domkapittel 1463, rimeligvis korbror, tilpantet seg jord i Båstad sogn i øvreluten i Borgesyssel (DN XV nr. 88),
– kannik ved Oslo domkirke [ca 1460?] (DN V nr. 830) og 1465-1489 (DN I nr. 960, V nr. 859, 910, 922, 928, 940, VIII nr. 380),
– kannik i Oslo og prost på Romerike 1476 (DN VI nr. 585).
– kannik ved Oslo domkirke og prest i Tune 1489 (DN V nr. 943), hadde i 1485 hånd om arvet etter Cecilie Andresdotter (V 928), kjøpte 1489 jord i Borgesyssel (V nr. 940). Hans (Gunnleif Jonsson canunk j Oslo oc prester [j] Twnum) far var Jon Kjetilsson (Jon Kettiulfsson) som bodde i Smidsgården i Klements kirkesogn i Oslo i 30 år eller lenger, bevitnet av ham selv 1489 (DN V nr. 943).
Gudlek smed, kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993).
Herr Gudmund Eilivsson (Gudmund Elefson, Eyluffsszenn), hederlig mann, sira, sogneprest i Eidsberg 1501 (DN I nr. 1005, tittelen ikke nevnt),
– kannik i Oslo og sogneprest i Eidsberg 1503 (DN II nr. 1018),
– kantor ved Oslo domkirke 1512-1523 (1512-16: DN IV nr. 1059, 1064, XVIII nr. 227 og 1523*), eigemann til Hovingårdene i Hovin sogn i Jessheim på Romerike (dvs. at disse gårdene tilhørte Kantoriet) 1516 (XVIII nr. 227).
Gudmund Monsson, tjenestegjørende i Oslo hos borgermester Eiliv Nilsson, [1487-]1488 (DN II nr. 946).
Gudulv Sveinsson, var i 1505 borgermester i Oslo Henning Kokks ombudsmann vedrørende gods på Eiker (DN VII nr. 525). Han utferdiget 1506 brev på Vollstad på Eiker sammen med sin bror Sæbjørn Sveinsson og Tolv Borgersson (som senere ble rådmann i Oslo) (DN VII nr. 526); lensmann eller lagrettemann på Eiker 1523, eller nevnt før lensmannen (dvs. med høyere rang) (DN VIII nr. 513).
Han hørte trolig hjemme på Eiker, var far til Arne Gudulvsson, som er nevnt mange ganger på Eiker og var i 1508 gift med Liv Kjetilsdotter (Berg-ætten fra Eiker, II) (DN I nr. 1028).
Herr Gunnar (Holk Tjøstolvsson), vyrdelege herre, vyrdelege fader, biskop i Oslo 1458-1482 (DN I nr. 854, 876, 922-923, II nr. 833, 838, 921, V nr. 826, 831, 890, VIII nr. 404, XII nr. 227, XVI nr. 229, 248, XVII nr. 678, XXI nr. 514, 539, 581, 599, 607-608, 639),
– hadde resignert og ble 27.8 1483 etterfulgt av Nikles Audunsson [Kalib] (DN XVII nr. 729-730).
Herr Gunnar, prest i Svarteborg sogn i Ranrike prosti (død før 18.1 1485), far til Jon Gunnarsson, hadde testamentert fiskerettigheter i Foss sogn til Oslo domkapitlet (DN V nr. 925), – kan muligens også ha vært kannik.
Gunnar Borgarsson(?) (Gumarj borgerij). Anders Jonsson, prest i Oslo biskopdømme, fikk 1460 av pave Pius II etter søknad Tjølling kirke som var ledig etter den avdøde sogneprest Gunnar Borgarsson (DN XVII nr. 647).
Herr Gunnar Jønsson, prebendatus ved Mariakirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken i Oslo (DN V nr. 835), han sigillerte dette testamentet.
Herr Gunnar Engelbretsson (gundero ingelberti), hederlig mann,
– kannik ved Oslo domkapittel 1516-1529, – gården Ljodgata i Hovin sogn i Jessheim på Romerike lå i 1516 til hans stilling, han hadde da herr Per Nilsson, kannik og official, som sin ombudsmann på Romerike (DN XVIII nr. 227),
– var en av biskop Hans Revs medarbeidere, hadde vært syk, nevnt 1525 (DN VII nr. 612 s. 645), kannik i Oslo 1529, av Christiern, arving til Norge, i brev til erkebiskop Olav Engelbrektsson kalt hans bror (etthers broder oss elskelige) (DN VII nr. 665),
– fikk ordensbrev 1517 av Hans Pedersson, prior for Oslo dominikanerkloster, ble gjordt delaktig i ordenens velgjerninger osv. (DN XXI nr. 724).
Gunnar Erlendsson, sogneprest i Rødenes prestegjeld 1494 (DN V nr. 971).
Gunnar Finkelsson av våpen, utferdiget brev i Oslo 1506 der han mottok Solør og Østerdalen i verge (underlen) for herr Henrik Krummedike (DN IX nr. 463) mot årlig innbetaling til prosten herr Jon Pålsson. Skifte etter ham ble holdt 1509 (DN II nr. 1031),
– satt i rettskommisjon i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 188).
Gunnar Håkonsson, rådmann i Oslo 1485-1499 (DN I nr. 993, II nr. 946, 991, 1005, III nr. 982, V nr. 928, 940, 956, VII nr. 518), borger i Oslo (trolig ment slik) 1492 (DN III nr. 982); muligens nevnt i et brev fra Bertold Lubbeke, datert Oslo 24.11 1496 til herr Henrik Krummedike på Båhus (Gunder) (DN IX nr. 428).
Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, erklærte seg krank og syk, opprettet sitt testamente 30.7 1510 (DN XII nr. 275), der han ga gaver til Mariakirken, dens Kommune og altre, Nonneseter kloster, hellige-Legems Gilde, til forskjellige navngitte kanniker, hans medbrødre, prebendatus, andre geistlige og verdslige personer i Oslo. Hans søster var Elin (Mogensdotter), som han også ga gave til (XII nr. 275). En annen av de som fikk gaver som også kunne være slektning, var Mogens Gunnarsson.
Gunnar Rolvsson, borgermester i Oslo 1527 (DN V nr. 1051, VIII nr. 566);
– rådmann i Oslo 1538 (DN VII nr. 732), og kunngjorde da at Rolv Olavsson og hans kone Ranno Olavsdotter [i Sande skiprede], etter at gården var tilbudt hans søster Ingegerd Olavsdotter, solgte halve Sigurderud i Sande til Andres Laurensson; Gunnar Rolvsson kan ha vært i slekt med Rolv Olavsson og hans søster.
Gunnar skredder, landsfogd på Romerike 1516 (DN XVIII nr. 227).
Gunnar Slek, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
Gunnar Torsteinsson, lagrettemann, utstedte i 1498 vitnebrev i Nypingen i Oslo angående salg av jord i Ringsaker sogn på Hedemarken (DN I nr. 994).
Gunnar Ulvsson, borger i Oslo 1461 (DN IV nr. 951).
Gunnulv Toraldsson, bodde muligens i Oslo (eller i Skien), brorsønn av den døde Tord Tjodulvsson, 1498 (DN IV nr. 1030).
Guttorm Hallvardsson,
– Guttorm, lensmann i Akersherred 1528-29: leverte kalk og fersk fugl til Akershus slott, leverte ledingsskatten av Akersherred og ble for dette lønnet av ledingen; skaffet slottet arbeidskraft for snekring (NRJ IV s. 276-278).
– G H, muligens bosatt i Oslo, solgte hus i Oslo 1533 (DN IV nr. 1100), kalt lensmann 1543 (DN)
Guttorm Eilivsson, prest på Onsøy 1489 (DN III nr. 970).
Guttorm Eriksson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge; lagrettemann i Rygge sogn 1528 (DN I nr. 1075).
Guttorm Palnesson, prest på Mo [Eidanger, Gjerpen prosti] ca. 1480 (DN XVIII nr. 104).
Guttorm Torleivsson, borger i Oslo 1492 (DN III nr. 982).
Herr Gyrd Bjertsson, bror til Amund Bjertsson, farbror til beskjedelig mann Bjarne Amundsson, som opplot gården Nes på Rolvsøy til domkapitlet 1483 (DN V nr. 922);
– prest på Skiptvedt 1466-1467 og [ca. 1460-70] (DN III nr. 874, IV nr. 964, VI nr. 571), bevitnet bl.a. at han hadde tjent hos herr Sigurd Jonsson [på Akershus 1440-tallet].
H
Hallstein Jonsson (Halstanus Johannis serenissimi dominj regis cappellanus), kongens kapellan, i Oslo (dvs. kannik ved Mariakirken) 1494 (DN VI nr. 619).
Hallstein Torkjellsson (Halsten Torkelsson), utstedte vitnebrev i Oslo 1461, rimeligvis som lagrettemann og borger eller som rådmann (DN V nr. 840).
Hallvard, se også Hjarald.
Hallvard Amundsson, tjenestegjorde ved Akershus slott 1528-29, arbeidet ved makrellfisket i Botnen [= Bunnefjorden] (NRJ IV s. 276).
Hallvard Bagge, tjenestegjorde muligens ved Akershus slott, hans bror (se Erik Bagge) bodde i Bærum herred 1528-29 (NRJ IV s. 276); – var i 1528-29 fogd [«fogd» ikke nevnt i teksten] over Ringerike og Hadeland (NRJ IV s. 314-315).
Sira Hallvard Bentsson, prest på Våle [i Tønsberg prosti] 1462 (DN X nr. 226).
Hallvard Dagfinnsson, prest på Enebakk 1461 (DN VII nr. 460).
Bror Hallvard Eriksson (frater Haluardus Erici gardianus conventus ordinis Minorum), gardian ved Minoriternes konvent [dvs. Fransiskanerklosteret] i Oslo 1513 (DN IV nr. 1064).
Hallvard Hallesson, rådmann i Oslo 1461 (DN V nr. 834).
Herr Hallvard Hallvardsson, død (lenge) innen 1496, var søstersønns barn av herr Amund Olavsson, kannik ved Oslo domkirke, Hallvard var far til Katrin (Hallvardsdatter), som med tiden skulle gi seg inn i Nonneseter kloster; herr Amund Olavsson ga bygården Nypingen i Oslo, i overensstemmelse med Hallvard Hallvardssons testamente, til prosten herr Jon Pålsson for det nevnte formål (DN V nr. 975).
Hallvard Toresson, uvisst bosted, hans gods på Romerike ble arvet av broren Jon Toresson, som solgte det til broren herr Peder Toresson, kannik ved Mariakirken i Oslo, 1492 (DN V nr. 956).
Hallvard Torleivsson, bymann i Oslo, utstedte brev i Oslo 1465 (DN V nr. 854).
Hans, en mistenkt tyv [Oslo], hadde ifølge påstander stjålet sølv fra herr Larens Jensson i kommunet i Oslo og fra hustru Grete, Tjøstolv gullsmeds vermor i Oslo, dro deretter til Konghelle og Båhus, ble ettersøkt 1492 (DN V nr. 959).
Hans, sogneprest i Spydeberg 1522 (DN I nr. 1060).
Sira Hans, hederlig mann, prest ved Mariakirken og Peterskirken i Tønsberg 1448-1456 (DN XI nr. 187, 203),
– prest ved Peterskirken i Tønsberg 1460 (DN XI nr. 210). [I regesten tillagt farsnavnet Jensson.]
Sira Hans, kannik [eller prebendatus] ved Mariekirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken (DN V nr. 835).
Mester Hans Andersson, abbed i Hovedøya kloster 1525-1532 (DN I nr. 1079, VII nr. 612, VIII nr. 602, IX nr. 711, XIV nr. 518), kom opp til Oslo fra Sorø cistercienserherrekloster på Sjælland 1525,
– Norges rikes råd 1525-1531 (I nr. 1079, XIV nr. 518).
Herr Hans Arildsson kalt Hans Lollandsfar,
– prest, i Oslo (Mariakirken og på Akershus slott) 1524 (DN VIII nr. 528),
– kong Christiern Iis kapellan og brevviser til Mikkel Blik på Bratsberggård 1525 (DN XII nr. 357),
– han hadde tidligere (til 1523-24) vært kannik ved Mariakirken i Oslo, meddelt av Mikkel Blik til kong Fredrik 1525 (DN XII nr. 361).
Hans Beritzhagen, utifra sammenhengen trolig borger i Oslo, ga på regnskap av Akershus len (og Båhus len) i 1499 100 rhinske gylden av en lovet sum på 300 rhinske gylden, for et skip han hadde solgt (på lenets vegne) (regnskap, DN XIII nr. 163).
Bror Hans Blankasten (brodher Hanis Blankasten lector), lektor i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Herr Hans Conradi, bosatt i perioden 1491-1496 i Oslo eller i området Follo-Borgesyssel, nevnt i et regnskap (DN XXI nr. 671).
Bror Hans Danielis (Danielsson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Hans Hansson kalt Hans myntmester, utnevnt til myntmester i Oslo 1525 (DN II nr. 1081), jfr. i Bergen 1529 (II nr. 1092), da han har myntet for herr Vincents Lunge og sistnevnte har pålagt myntmesteren og levere inn sitt verktøy når det leverte sølvet var preget ferdig; det henvises også til Kongens myntebrev.
– innbetalte til Akershus slott 1528-29 34 mark 4 ß i slåskatt (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*); var i funksjon 1532 og ble pga. skader under den siste feide forlent med Gimsøy kloster (NRR I s. 38).
Herr Hans Hansson Sass, sira, hederlig mann, – korbror i Oslo [ca 1453-1483], 1462 (DN XXI nr. 607, IX nr. 342),
– kannik ved Oslo domkirke 1462-1489 (DN I nr. 880, 960, V nr. 843, 902, 931, 940),
– hadde i 1462 egen stue i kannikegården (j kanikagardenom j fyrnemfdom sta[dh j] stofw sire Haniss Sass), da han av Katerin Hansdotter kjøpte jord i Holter sogn på Romerike (V nr. 843),
– i 1477 avsto en mann noen engestykker for opphold, kost og hjelp i hans gård (j huss hans) (V nr. 902), kjøpte i 1488 jord i Fet på Romerike av hustru Rangdid Håkonsdotter (V nr. 931).
Bror Hans Henrici (Henriksson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Hans Hogenskild, brevviser for biskop Anders Mus i Oslo til kong Christiern II ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Hans Jensson, prest i Tegneby 1461 (DN XV nr. 87),
– sogneprest i Tegneby prestegjeld på Orust og prost over Elvsyssel prosti i Båhuslen 1476-1489 (DN II nr. 901, III nr. 961, XVI nr. 259, 301), hans søstersønn var beskjeden mann Anders Nilsson, borger i Marstrand i Båhuslen, de eide sammen en bygård i Malmø.
Hans Jensson, trolig fra Oslo, hans bror Olav Skriver kom fra Oslo til erkebiskopen, for med vold diverse steder i Trondheim bispedømme, 1529 (DN V nr. 1056).
Hans Larensson, prest i Seljord [i Gjerpen prosti] 1484 (DN XVIII nr. 111).
Hans Lollandsfar, trolig skipper i Oslo, tjenestegjorde for Akershus slott 1528-29 (kan ikke pga. de politiske motsetningene være identisk med den ovenfornevnte, som forøvrig var geistlig), fikk lønn for å frakte (kongens) sagbord fra Drammen til slottet (NRJ IV s. 278).
Hans Mikkelsson, i framtredende stilling i Oslo 1532, sendte melding til biskop Hans Rev (DN IX nr. 688), skal trolig identifiseres med personen med samme navn som inntil 1.1 1523 var erkebiskop Erik Walkendorfs sekretær, geistlig i Nidaros, og også kannik i Nidaros (nr. 836-37) som i 1523 fikk pavens Hadrian VIs bevilgning til Kvernes prestegjeld på Nordmøre og Skogn prestegjeld, begge i Nidaros biskopdømme (DN XVII nr. 827-829, 836-37).
Mester herr Hans Mule, fikk 1519* kongebrev om at alle bisper, prelater, riddere, riddersmennsmenn, kjøpstadsmenn, bønder og menige almue i Norge skulle gi ham lydighet, samt et brev om at annammer til seg på kongens vegne alt gods etter herr Knut Knutsson (Båt). Hans Mules utnevning til høvedsmann på Akershus kom dermed i 1519 etter herr Knut Knutssons fall.
– høvedsmann på Akershus 1520 (DN II nr. 1066), i følge sammenhengen også allerede 2.1 1517-1519 (DN I nr. 1075, V nr. 1024, VI nr. 671, IX nr. 491),
– også allerede 1516 (?)
– fikk kongebrev 1519-1520* vedrørende en klage over byfogden i Oslo.
– nevnt 1522 (I nr. 1059),
– electus til Oslo domkirke 1522-1524 (DN I nr. 1060, 1065, 1066, II nr. 1075, 1076, 1078, IV nr. 1083, VI nr. 698, VIII nr. 516. 519, IX nr. 516, XV nr. 153, samt 1523*), electus til Oslo domkirke og høvedsmann på Akershus 1523-1524 (DN II nr. 1077, 1078, XV nr. 195, XVIII nr. 257), jfr. Anders Mus’ versjon av hendelsesforløpet for pave Clemens VII, 22.1 1524 (DN XVII nr. 845),
– biskop i Oslo 1524 (DN I nr. 1067, 1068, VI nr. 696-697), døde 1524 (NRJ IV s. 364), omtales som død 1525 (DN II nr. 1080),
– bror til Lydeke Mule av våpen (n. 1518-1525). Det rettes klage mot ham i Oslo 1522 (DN III nr. 1087).
Han fikk presentats på St. Mortens alter i Oslo domkirke 1525 (NRR I s. 7), (jf NRR 25.8 1529).
– Norges rikes råd 1524 (DN XVIII nr. 294 m.fl.).
Hans Nilsson (eller Jens Nilsson) (Iohanni Nicolai), 17 år gammel klerk i Ribe biskopdømme, fikk den 6.10 1522 pave Hadrian VIs fornyede provisjon om Hoff kirke i Vestfold i Oslo biskopdømme (DN XVII nr. 824), hvis han senere tiltrådte kunne han muligens senere også samtidig finnes som kannik ved Oslo domkapittel.
Herr Hans Olsson, prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler [ca 1513-14] (DN IX nr. 480),
– 1516-1518 (DN II nr. 1053, III nr. 1070, V nr. 1022, IX nr. 491, XV nr. 147),
– var avsatt av kong Christiern II pga. klager, for 2. gang prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler [1522-] 1523 (IV nr. 1083, XV nr. 155, 158),
– nevnt da det rettes klage mot ham i Oslo 1522 (DN III nr. 1087).
Bror Hans Pedersson i St. Olavskloster i Oslo [Dominikanerklosteret] 1516, fikk bevilgning av Nonneseter kloster på et byggested i Oslo (Ak.Reg. 1622 nr. 1814),
– prior for Oslo dominikanerkloster (Ffrater iohannes petri prior asloensis ordinis predicatorum) 1517 (DN XXI nr. 724).
Hans perlestikker i Oslo. Henrik i Saksegård i Oslo bøtet i 1528-29 fordi han skrev et uredelig brev om ham (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Mester herr Hans Rev (Hanss Reff), juris vtriusque baccalaureus,
– kong Hans’ skriver 1503 (DN XVIII nr. 199, muligens samme person),
– dekan i Bergen 1513 (Johannem Reff decanum ecclesie Bergensis) (DN XVII nr. 809, 811), dekanatet var blitt ledig etter ham innen 27.5 1514 (DN XVII nr. 814) (dvs. kort etter at Erik Walkendorf ble utnevnt til erkebiskop),
– erkebiskop i Trondheim Erik Walkendorfs secretarius 1515 (DN XIV nr. 258);
– kannik i Trondheim 1520-1525 (DN I nr. 1056, 1070, VII nr. 552), valgt til biskop i Oslo,
– biskop i Oslo 1525-1537 (DN I nr. 1070, 1079, 1085, 1088, II nr. 1080, IV nr. 1101, 1102, V nr. 1051, 1052, VI nr. 720, 726, VII nr. 591, IX nr. 588-89, XIV nr. 518).
– forlent 1527 med Moland gård og gods (ble ikke satt i kraft) (NRR I s. 12).
[Jfr. A. Chr. Bang, avhandling om Hans Reff, Norsk theologisk Tidsskrift, R. III Bd. 1, s. 343.]
Hans Ryan (Hans Ryan, Ryaner, Hans Ryianer), rådmann i Oslo 1507-1527 (NgL 2 R III nr. 193, DN III nr. 1109, med bevart segl, og IX nr. 492).
Hans skriver i Oslo, hans bole var datter av Eivind kannegyter, 1516-1517 (DN IX nr. 491), jf hans svigerinne, Ingrid kannegytersdatter i 1522.
Hans smed (Hanes smidh køpman j Oslo), beskjedelig mann, kjøpmann i Oslo 1456 (DN XI nr. 203).
Sira Hans Tordsson, prest på Sande [i Tønsberg prosti], 1463 (DN XXI nr. 537).
Hans vikværing i Oslo, (dvs en person fra Vigen, i Båhuslen), tjente hos riksråd Erik Eriksson, bøtet i 1528-29 15 mark fordi han hadde hugget hånden av en prest (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Harald Gudmundsson, lagrettemann, utstedte i 1498 vitnebrev i Nypingen i Oslo angående salg av jord i Ringsaker sogn på Hedemarken (DN I nr. 994).
Herr Hartvik Krummedike, ærlig og velbyrdig mann, velboren mann, ridder 1461-1462 (DN I nr. 853, 858, 860, XVIII nr. 97),
– på Brunla og ellers ved godskjøp mv., 1467-1474 (DN I nr. 908, III nr. 883, 897, V nr. 867, VIII nr. 387, X nr. 246, XVIII nr. 97, 110).
– ridder og høvedsmann på Akershus 1461-1467 (DN II nr. 838, III nr. 851, 871 (med ombudsmann), 876, V nr. 834, 848, XVIII nr. 87, XXI nr. 517, 556).
Hed Hedsson (Hædt Hædson), kjøpmann fra Skien, bøtet i 1528-29 i Oslo sammen med skienskjøpmannen Reynold Myre 80 mark fordi de lagde falskt sølv (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Heine Hermannsson, prest, rimeligvis ved Oslo domkapittel [ca 1453-1483] (DN XXI nr. 607).
Helge Assersson, rådmann i Oslo 1512-1515 (DN II nr. 1051, VIII nr. 478, XXI nr. 717),
– borgermester i Oslo 1520 (DN VII nr. 550).
Helge Bjørnsson, rådmann i Oslo 1487-1493 (DN I nr. 960, II nr. 939, 940, 970, V nr. 935, 961),
– borgermester i Oslo 1496-1502 (DN I nr. 993, II nr. 991, III nr. 1008, V nr. 979, VII nr. 518, XII nr. 269).
– solgte i 1497 gods i Trøgstad (DN I nr. 992, usikker identifisering).
Helge Herlogsson (Helge Herlauxsson), kjøpte i 1462 jord i Haslum sogn i Bærums herred, i vitnebrev fra Haslum (DN V nr. 844),
– rådmann i Oslo 1466 (DN V nr. 859).
Pga. navnelikheten muligens far til herr Herlog (Herlaug) Helgeson, prest på Mykleby på Orust i Båhuslen 1476.
Helge Nilsson, beskedelig dannemann, sigillerte brev i Hovedøya kloster angående salg av jord i vestfold 1478 (DN VIII nr. 403).
Herr Helge Sæmundsson, prest i Råde i Borgesyssel 1472 (DN II nr. 885).
Helge Åsmundsson,
– trolig bosatt i Oslo, gift med søster av Torstein Einarsson, som muligens bodde i Pausæn i Oslo og som solgte gods i Borgesyssel, 1482 (DN I nr. 934).
– lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Hellev (Herleiv) Ånundsson (Hellef Anundzson, Helleiffuer Anwndson),
– prest på Våler 1461-1483 (DN II nr. 914, III nr. 874, 945, IV nr. 985, VII nr. 460).
Bror Heming Hallandsfar, predikebror ved konventet i Oslo dominikanerkloster (Fr. Hoemingus Hallan[densis?] conuentus Opsloensis), 1479, ble forflyttet til konventet i Strangnäs (DN XVII nr. 1113).
Henning Kokk, borger i Oslo 1487-1488 (DN II nr. 939, 940), muligens nevnt i et brev fra Bertold Lubbeke, datert Oslo 24.11 1496 til herr Henrik Krummedike på Båhus (Jtem Koch) (DN IX nr. 428).
– beseglet 1488 et gavebrev på Veberg i Borge sogn i Borgesyssel, hadde en eller annen tilknytning til hustru Gunnborg Tormodsdotter eller hennes avdøde mann Gjest Holk (DN I nr. 957),
– borgermester i Oslo 1496-1508 (DN II nr. 991, 1006, III nr. 1008, 1043, V nr. 979, 984, VII nr. 518, 525, XII nr. 269, NgL 2 R III nr. 193),
– kjøpte utfareledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993),
– hadde i 1505 Gudulv Sveinsson som sin ombudsmann vedrørende gården Speren på Eiker (VII nr. 525), av sammenhengen kan en muligens se at gods gikk fra Herlog Mattisson til Henning Kokk; han og hans arvinger skulle skulle eie Speren, denne eiendommen ble i 1520 av borger i Oslo Olav Jakopsson makeskiftet til Hellige-Legems gilde (DN VII nr. 550);
– Margarete, Henning Kokks [enke], bodde i herberge hos kjøgemesteren til biskop Anders Mus i Oslo, 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Henning smed, kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993).
Herr Henrik Foss [Voss] (herræ Hendrik Ffos), han hadde på vegne av et prebende halvparten av Smidsgård i Oslo, og må derfor ha vært kannik (prebendatus) i Oslo, enten ved St. Hallvardskirken (Oslo domkirke) eller (troligst) Mariakirken, bevitnet i 1489 (DN V nr. 943).
Henrik Friis i Holme, av våpen, 1489 (DN II nr. 955), på Båhus 1492 (II nr. 968-69), i Holme 1494 (II nr. 979),
– gift med hustru Katerin Engelbrektsdotter, utferdiget fullmaktsbrev for herr Henrik Krummedike i Oslo 1494 (DN V nr. 965).
Henrik (Hinze) Henriksson,
– borger i Oslo 1461 (DN IV nr. 951),
– utstedte vitnebrev i Oslo 1461, rimeligvis som lagrettemann og borger eller som rådmann (DN V nr. 840).
– lagrettemann i Oslo 1472 (DN V nr. 873).
Henrik Jansen Hollender (ick Henryck Hianzen Hollender), borger i Oslo [1531-] 1535 (DN II nr. 1113, 1128), eide sammen med Mogens Gyllenstern et skip. Han var død før 30.1 1539, da hans regnskaper med Mogens Gyllenstern på forlangende av fornumstig mann Joachim Kneffuenaall ble gjennomgått i Oslo (DN II nr. 1127-28); hans regnskaper ble schreffuit paa hollendzsche maall.
Henrik Jensson, sogneprest i Strøm i Odalen [i Romerike eller Solør prosti] 1509 (DN XXI nr. 704).
Herr Henrik Krummedike (Hartviksson), velbyrdig mann, ridder, gift med Anne Rudsdotter (1498, DN V nr. 982, 1502, DN IX nr. 452);
– nevnt fra 1479 vedrørende Brunla, velbyrdig svein (DN I nr. 924),
– overtok inventarium av Akershus 1487-1488 (DN II nr. 939, 940, V nr. 935), befalingsmann på Akershus 15.12 1487-22.12 1488 (DN IX nr. 394, 397);
– hadde ombudsmann på Lista 1488 (98?) (DN XV nr. 121),
– ridder og Norges rikes råd 1489- (DN II nr. 955),
– høvedsmann og slottsherre på Båhus 1489-1502 (DN V nr. 944, 959, 960, 965-967, 978, 981-983, 987, 988-992, VI nr. 620, 625, VIII nr. 432, 444-45, 450-53, XII nr. 269, XIV nr. 187, XVIII nr. 134, 136-37, 139 ff, 144 ff, NgL 2 R III nr. 53 mfl.).
– høvedsmann på Holbæk 1503 (DN XVIII nr. 200),
– embetsmann på Lageholm 1510 (DN XVIII nr. 216),
– høvedsmann på Varberg 1518 (DN V nr. 1024).
– mange brev fram til 1529-30.
Henrik i Saksegård i Oslo, bøtet i 1528-29 3 tønner danst malt fordi han skrev et uredelig brev om Hans Perlestikker (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Henrik Sveinsson (A[s]loensis – Henricus Suensson), prest i Oslo, fikk i 1514 et fordelaktig brev av pave Leo X (innhold ellers ukjent, DN XVII nr. 1176).
Henrik Wittenhagen (Henrich Vittenhaghen, Henrik Huytenhage),
[1434-35 bymann, borger, lagrettemann, 1438 rådmann],
– borgermester i Oslo, død før 11.8 1461, gift [2. gang] med hustru Ingerid Hoskuldsdotter (hustru Jngerid som Hwittenhaghen atte), som i 1461 ble stevnet av Officialen i Oslo for en bygård (DN V nr. 839); det ble bevitnet i Tønsberg 1461 at han da han festet Gro Beniksdotter til [sin 1.] hustru skulle hun i sin livstid, hvis hun overlevde ham [som hun imidlertid ikke gjorde], ha gården Torelsgård i Oslo, som Henrik bodde i, og siden skulle gården tilfalle Oslo domkirke (DN V nr. 838).
[Jfr. navnebroren Henrik Wittenhagen, rådmann i Tønsberg 1466 (DN XI nr. 219), såfremt dateringen er riktig.]
Herlog Hallvardsson av våpen (1497-98), beskjedelig mann, borger i Oslo, solgte jord på Follo til biskop Herlog i Oslo 1494 (DN V nr. 969); velbyrdig mann, hadde stevnet 6 mann av Skienssyssel til Oslo rådstue 1496, der han selv møtte etter pålegg av riksrådet (DN II nr. 991), av våpen, solgte 2 bygårder i Oslo til herr Henrik Krummedike i 2 brev av 14.4 1497 og fra Rettertinget i Konghelle 1498 (DN IX nr. 429 og III nr. 1008).
[Jfr. 1. Herlog Hallvardsson, som 1486 inngikk arveskifte med [broren] Anders Herlogsson og [mågen, frelsemann] Gunnar Jonsson (Bringsvær-ætten) på Bringsvær i Fjære i Aust-Agder (DN XXI nr. 618); 2. Herlaug Hallvardsson, lagrettemann i Stavanger 12.9 1499 (DN IV nr. 1035, seglene vedhenger, orig. Arendals Museum); og 3. Hallvard Herlogsson, lagrettemann, Elverum sogn i Østerdalen 1480 (DN XVIII nr. 105).]
Herr Herlog (Herlaug) Helgesson (herra Herlaux Helgassons prestar), prest i Mykleby prestegjeld på Orust i Elvsyssel prosti, Båhuslen, 1476 (DN XVI nr. 259). [Jfr. Helge Herlogsson i Oslo 1462-1466.]
Herlog Matsson, hadde eid gods på Eiker, av sammenhengen kan en muligens tolke det dithen av dette godset senere kom til Henning Kokk, borgermester i Oslo, nevnt 1505 (DN VII nr. 525).
[= Herlog Matsson, lagmann i Oslo 1441-1456, nevnt fra 1432. Se DN og Ak.Reg.] 1441 (Ak.Reg. 1622 nr. 1764).]
Herlog Pedersson av våpen, [på Mæla i Gjerpen sogn i Skienssyssel], død før 19.9 1460, gift med Christin Toraldsdotter (DN XXI nr. 510).
Herlog Ulvhedensson (Herlog Wlfweidensson),
– rådmann i Oslo 1494 (DN V nr. 969),
– Herlogh Vlueidson, lagmann i Viken 1498 (DN VI nr. 625, X nr. 284, XXI nr. 677, NgL 2 R III nr. 119-120; også III nr. 1008? sjekk!).
[Jfr. Ulvheden Hallvardsson, lagrettemann, som utferdiget et brev på Tanum i Viken 1470, DN VI nr. 569, kan pga. det sjeldne navnet være faren.]
– satt i rettskommisjon i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 188, Herlowg Owdunssøn lagman).
– sjekk DN V 697, III 731, VI 657, X 227, XV 109
– Sendte ut brev alene på Kjølstad 16.8 1502 (DN XV 130), brevet ble underskrevet av «Herlog lagman».
Herlog (Herlaug) Vigleiksson kalt Herlog Korning (1489, DN XVII nr. 751 og 1142 (Skorning)),
– prest og kannik ved St. Hallvardskirken i Oslo 1475 (DN V nr. 896), kannik ved Oslo domkirke 1483 (DN V nr. 922),
– electus i Oslo 1489 (DN II nr. 955, XVII nr. 751),
– utnevnt av pave Innecentius VIII til biskop i Oslo januar 1489 (DN XVII nr. 1142-43),
– biskop i Oslo 1490-1505 (I nr. 965, 976, 993, 998, II nr. 981, 1005. 1018, 1053, III nr. 996, V nr. 951, 959, 965, 966, 969, 983, 987, 997, 999, VI nr. 613, 620, 633, VII nr. 533, VIII nr. 431, 440, 544, XI nr. 271, XII nr. 269, XIII nr. 154-155, XVII nr. 755, XXI nr. 639-640, 650, NgL 2 R III nr. 72, 137, Ak.Reg. 1622 nr. 1731-33).
– flere av hans brev ble senere nevnt (1556, 1591) (bysp Hørlox stemnygh) (DN VII nr. 784, XVIII nr. 143).
Hermann Rolvsson, prest på Solum [i Gjerpen prosti] ca. 1480 (DN XVIII nr. 104. i en note rettet til Hjarand).
Herr Hermann Trulsson (Byting) [muslingskall],
– innmtrikulert ved Universitetet i Rostock 1473, skrev seg da fra Oslo bispedømme (de Asloensis).
– kannik ved St. Hallvardskirken i Oslo 1482 (DN I nr. 934), kannik ved Oslo domkirke og ombudsmann for domkirkens kommunegods 1487 (DN V nr. 933),
– ecclesie Hamarensis electus [og tydeligvis ennå medlem av Oslo domkapittel] 1488 (DN V nr. 931, VI nr. 604),
– Hermanno Trugilli Electo Hemarensi, Canonicum Asloensem, kannik ved Oslo domkirke, utnevnt av pave Innocentius VIII til biskop i Hammer etter Karl, 28.5 1488, fikk beholde et Kanonikat og en Prebende ved Oslo domkirke samt et Kapellani ved St. Andreas alter ved Oslo domkirke og St. Clemens sognekirke i Oslo (DN XVII nr. 1139-1140),
– biskop i Hammer 1490-1499 (DN I nr. 976, III nr. 975, V nr. 958, 983, 990, VIII nr. 431, XXI nr. 678).
– eide gården Spaken i Oslo 1488 (VI nr. 604), bekreftet [ca. 1520-30] av hans brorsønn herr Truls (Olavsson), kantor ved Hammer domkirke (DN VI nr. 713).
Hermann Kremmer, borger i Oslo, omkom på reise til Skottland, nevnt 1494 (DN II nr. 978), hans arving var trolig hustru Grete Heynesdotter i Oslo (n. 1494-ca 1500).
Hjarand, se også Hermann.
Hjarand (Hallvard) Andersson,
– korbror ved Oslo domkirke 1474 (DN V nr. 886),
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1475 (DN V nr. 889, 892).
Holte Audunsson, tjenestegjørende i Oslo hos borgermester Eiliv Eriksson, [1487-]1488- (DN II nr. 946).
Håkon Helgesson, vicarius på Tune i Borgesyssel 1488 (DN I nr. 957).
Bror Håkon Håvardsson (frater Haquinus Hauordi lector et custos), lektor og kustor ved Minoriternes konvent [dvs. Fransiskanerklosteret] i Oslo 1513 (DN IV nr. 1064).
Håvard Askesson (Haffword Askessøn), lagmann i Oslo 1458-1466 (DN II nr. 838, IV nr. 945, V nr. 848, XII nr. 227, XVIII nr. 87),
– sigillerte kvitteringsbrev på Akershus for herr Hartvik Krummedike sammen med Truls Askesson, rådmann i Oslo, som kunne være en bror (DN V nr. 848).
Herr Håvard Nilsson, hederlig mann,
– kapellan for prosten ved Mariakirken i Oslo 1510 (DN XII nr. 275);
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1518-1542 (DN III nr. 1149, V nr. 1023, NRJ IV s. 585, Gjallarhorn 12 (1994) s. 47);
– fikk i 1510 testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, og ble dessuten utnevnt til testamentets executor (DN XII nr. 275);
Han forvaltet 1518 Mariakirkens gods på Eiker (V nr. 1023), ga 1538 til sin måg Håvard Gunnarsson og sin søster Gudrun Nilsdotter jord av sin farsarv på Follo som han arvet av sin bror Gunnar Nilsson, dessuten ga ham dem jord, en søsterdel, som han fikk av sine søsterbarn herr Torstein, Trond og Tore Torbrandssønner (III nr. 1149).
[Jfr. Håvard Nilsson, solgte med sin kones og datter Sigrid Håvardsdotters samtykke jord i Løten 1490 (DN VII nr. 505).]
– hadde St. Crucis alter og Sacristiet ved Mariakirken (Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 583-85).
– makeskiftet bort jord på Eiker mot jord på Follo (udatert, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12 (1994) s. 47).
I
Ivar Clemetsson, beskedelig dannemann, sigillerte brev i Hovedøya kloster angående salg av jord i Vestfold 1478 (DN VIII nr. 403).
Herr Ivar Gunnarsson (Ywer, Jwer Gwnnersson), kantor og kannik i Oslo domkirke, forvaltet Kantoriets jord, her på Hadeland, 1499-1500 (DN VI nr. 628-629).
Iver Jensson av våpen til Hovin (1536-40, DN II nr. 1124, 1133), senere til Fresje, ærlig og velbyrdig mann,
– utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29 (hadde med sveiner til Marstrand) (NRJ IV s. 278),
– gift med fru Karine Olavsdotter (Galle), frenke til jomfru Karine Alvsdotter [tre roser] til Grefsheim, 1536 (DN I nr. 1086),
– befalingsmann for vort bergverk uti vort rike Norge 1545 (DN V nr. 1112).
Væpner, Oslo 1548 november 27, I 1111.
Iver Jenssøn av våpen til Fresje. Oslo 1551 januar 26, IX 770. Oslo 1551 januar 27, VIII 794. Tøneberg 1552 mars 5, V 1124. Oslo 1552 juni 30, II 1157.
Ærlig og velbyrdig, til Fresje, 1547 juni 28, VII 769. Oslo 1548 juli 3, III 1165: væpner. Ærlig og velb. Oslo 1553 januar 28, IV 1132. Oslo 1554 januar 22 (23?), IX 774. Oslo 1560 januar 29, X 756: til Fresje.
– Høvedsmann på Akershus i Jesper Friises fravær 1552 (DN XII nr. 638-640).
Herr Ivar Toresson, prest på Sørum på Romerike 1484 (DN XIII nr. 150);
– prest på Sørum og prost på Romerike 1491 (DN IV nr. 1011),
– kannik og kantor ved Oslo domkirke 16.6 1508 (DN VIII nr. 472), kantor i Oslo 1507-1508 (NgL 2 R III nr. 188, DN III nr. 1043).
Herr Ivar Vikingsson, vyrdelige herre, hederlig mann, hans heiderlicht capitulum;
– han bevitnet i 1479 at han for 32 år siden eller mer eller 36 år siden [dvs. ca 1448 eller 1444] var prebendatus i domkirken i Oslo (DN V nr. 906); nevnt i brev fra prostegården i Oslo 1472 (DN V nr. 877),
– prest ved Mariekirken i Oslo 1458 (DN XII nr. 227),
– kannik og prest ved Mariakirken i Oslo 1467 (DN I nr. 882),
– prest i Oslo biskopdømme 1470 (Yuaro Wighingi presbytero Osslwensis) (DN XVII nr. 677),
– prost ved Mariakirken i Oslo 1461-1465 (DN II nr. 838, V nr. 834, VIII nr. 380, XVI nr. 219),
– prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler 1460-1485 (DN I nr. 933, II nr. 889, 900, 907, III, nr. 863, 893, IV nr. 954, V nr. 837, 889, 891, 904, 906, 919, 927, VI nr. 593, VIII nr. 398, X nr. 230, XV nr. 92, XVI nr. 252, XVIII nr. 87, 99, XXI nr. 510, 593),
– fordum prost ved Mariakirken i Oslo [og nå tydeligvis bosatt som prøvener i Verne kloster], bror til Amund Vikingsson, rådmann i Oslo, ga 1490 jord i Borgesyssel til Huseby provent ved Mariakirken i Oslo, som han nå hadde (DN V nr. 949).
J
Jachim Håløyger (Jachym Holøyger), brevviser 1478 for Oslos borgermestre og menige råd til Lübecks borgermestre og råd (DN VI nr. 587).
Joachim Kneffuenaall (Kneppenål), fornumstig mann, forlangte i Oslo 1539 en gjennomgåelse av regnskapene mellom den døde Henrik Hollender (n. 1535, borger i Oslo) og Mogens Gyllenstern (DN II nr. 1127).
Herr Joachim Marsvin, var tilstede i prostestuen i Oslo hos prost Hans Olsson omkring årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Jakob Brockenhuus, ærlig og velbyrdig svein, deltok i en rettssak for det norske riksrådet i Oslo 1531, hadde ombud over herr Ture Jønssons [tre roser] norske godsinteresser (DN I nr. 1079).
Herr Jakob Jensson (Jønsson), sira, hederlig mann, sogneprest i Sande sogn [i Tønsberg prosti] i Vestfold 1461-1478 (DN I nr. 854, 921, II nr. 857, IX nr. 348, XXI nr. 573),
– var i 1474 ombudsmann for Botne kirke og St. Laurentiuskirken i Tønsberg (XXI nr. 573),
– nevnt i et brev fra 1504 (DN XVIII nr. 205).
Herr Jakob Matsson (Jakop (Jeppe) Fastulvssons ætt), prest og kannik i Trondheim 1472-1488 (DN II nr. 885-886, I nr. 958),
– deltok ved skiftet på Sigerstad [nåv. Fredrikstad] 1472 etter herr Alv Haraldsson (DN ?);
– utstedte brev i Oslo 1488 der han kunngjorde sitt salg av gården Borr i Levanger (DN I nr. 958),
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1495-1498 (DN II nr. 982, V nr. 980).
– prest i Eidsberg prestegjeld 1496 (DN XVIII nr. 143).
=?
Herr Jakob, kannik i Oslo og/eller sogneprest i Spydeberg, eller kun med godsinteresser i Spydeberg pga. en Kanoni?, 1510 (DN XXI nr. 705).
Jens, sogneprest i Skedsmo prestegjeld og prost i Romerike prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Herr Jens Andersson, sogneprest i Hoff i Vestfold 1526 (DN VIII nr. 544).
Jens Bertilsson, uvisst bosted, beskjedelig mann, makeskiftet i Oslo [ca 1510-12] jord med Oslo domkapittel, ga jord i Nes og Ullenshov prestegjeld på Romerike mot jord i Vestby prestegjeld på Follo (DN V nr. 1004).
Jens bysvein i Oslo, ble (betydelig) lønnet fra Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 279).
Jens Bårdsson, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
Jens Fratt (Jens Ffratt) også kalt Jens Skriver 1535-36 (n. 1539, DN II nr. 1127),
– var 1516-1517 kapellan og skriver hos biskop i Oslo Anders Mus (DN IX nr. 491);
var bud fra kong Christiern IIs kansler Pål Kempe til Peter Jonsson, prior i Verne kloster, nevnt 1531 (DN VI nr. 718). Han fikk presentats på St. Mikealskirken i Tønsberg 1526 (NRR I s. 10),
– oppebar 1528 gjengjerdsskatten av Asker sogn (NRR I s. 19);
– skriver på Akershus, fikk i 1529 livsbrev på Oslo Hospital (NRR I s. 19), hans egen erklæring om sin skrivertjeneste for herr Mogens Gyllenstern på Akershus 1531 (DN II nr. 1103).
Jens Gunnarsson, fikk i 1510 testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo (DN XII nr. 275).
Jens Ivarsson, borgermester i Oslo årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Jens (Jesse/Jøsse) Jacobsson (Jeppsson) av våpen,
– av våpen og rådmann i Oslo i 1479, da han bevitnet om en dom i Oslo rådstue for 32 år siden eller mer eller for 36 år siden [dvs. ca 1448 eller 1444], fortalte at han ved den tiden tjente herr Sigurd Jonsson [rose] og var hans kjøgemester (DN V nr. 906, våpensegl).
– rådmann i Oslo 1461-1482 (DN II nr. 919, V nr. 834, 889).
Jens overskjærer i Spaken i Oslo, [ca. 1520-30] (DN VI nr. 713).
Jens Pålsson, prest i Strøm [i Odalen] 1465 (DN V nr. 852).
Jens skredder, rådmann i Oslo 1528, hadde jordinteresser i Mossedal-Hobøl (DN I nr. 1076).
Jens Ågesson (Åkesson, Aagisszenn), oldermann for Hellige-Legems Gilde i Oslo 1520 (Jens Akeson ellerman til helgelecoms gille i Oslo) (DN VII nr. 550), møtet skjedde i Spaken i Clemens kirkesogn;
– rådmann i Oslo 1523-1527 (1523*; DN III nr. 1109, VIII nr. 566).
Jeppe Skåning, fogd i Skienssyssel 1512 (DN I nr. 1033).
Jesse, se også Jens.
Joar Eskillsson (Joar Eskielsson),
– prest og kannik ved Mariakirken i Oslo 1463, bygslet bort jord i Idd (DN IV nr. 954),
– prest ved Mariekirken i Oslo, sigillerte jordebrev på Fevik i Holter sogn på Romerike 1466 (DN V nr. 856),
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1475 (DN V nr. 889).
[Mester] Herr Johann (domino johanni), trolig bosatt i Oslo eller i området Follo-Borgesyssel 1491-1496, nevnt i et regnskap (DN XXI nr. 671), – tittelen ‘domino’, brukt i kilden parallellt med ‘herr’ peker klart mot at han var kannik i Oslo, jfr. kanniken herr Narve, nevnt i samme kilden. Han skal trolig identifiseres med mester Jehann (Mesther Iehan), kjøper av ledingsmel i Oslo ca 1500*. Jf. Vigerust 1993, der identifiseringen også er nærmere drøftet.
Johans Knutsson, gikk på skole i Oslo og bodde hos Per Bjørnsson, skrev et brev fra Oslo ca. 1480-tallet til sine foreldre (i Sverige?) (DN XXI nr. 589). Hans frende var Svein Svenske, hans tjener var Jon og hans gudfar var Hans Trulsson.
Jon Amundsson, lagrettemann, Hammer 1496 (DN II nr. 992, ang. identifiseringen, jfr. identifiseringen ved Jon Bjørnsson),
– lagrettemann i Oslo 1519 (DN V nr. 1026), eide jord i Enebakk på Romerike, makeskiftet på livstid til seg Mikkelsgård ved Nonneelven i Oslo.
Herr Jon, prest i Rakkestad 1488 (DN II nr. 947).
Bror Jon (Johannes), Minoriter-minister for ordensprivinsen Dacia (frater Johannes ordinis fratrum Minorum prouincie Dacie minister), utstedte i Oslo 1460 ordensbrev (DN IV nr. 947).
Jon Andersson, lagrettemann i Oslo 1472 (DN III nr. 896), lagrettemann på Mosseros 1483 (DN III nr. 945).
Mester Jon Askesson (Jon Askasson meysther),
– Jon Askæsson korbror i Oslo 1463 (DN XV nr. 88),
– kannik i Oslo [ved domkirken] 1467 (DN I nr. 880),
– rimeligvis ved Oslo domkirke, nevnt før 2 korbrødre, 1474 (DN V nr. 886).
Jon Aslaksson, prost på Gjerpen 1496 (DN I nr. 986).
Jon Bjørnsson i Haraldsgård i Oslo (død lenge før 1489), søstersønn av hustru Mungerd på Hvam, han fikk av henne (vel etter at hennes sønn Gudbrand Andresson var død) Smidsgård i Oslo, bevitnet i 1489 (DN V nr. 943); Jon bygde noen tomter ved Smidsgård, etter ham fulgte gården to smeder, Bent smed i Pittenom og Torstein smed.
=?
Jon Bjørnsson, væpner og Norges rikes sråd, satt i kommisjon i Oslo 6.2 1482 (DN I nr. 932), 1489 (DN II nr. 955).
[Jfr. Jon Bjørnsson, høvedsmann på Tønsberghus 1466, gift med hustru Birgild, herr Kolbjørn Gersts datter, med to navngitte stebarn, DN XI nr. 219.]
Jon Bjørnsson (Bjarnesson), lagrettemann, Hammer ca 1490-1496 (DN II nr. 992, III nr. 976),
– rådmann i Oslo 1498, utstedte domsbrev på Akerstinget ved Akershus (DN I nr. 993).
Jon Christiernsson (Iohannes Christierni), 15 år gammel geistlig i Oslo biskopdømme (diocece), fikk etter søknad den 6.8 1521 pave Leo Xs bevilgning om at han ved fylte 18 år, skulle får Nes sognekall på Romerike, som var ledig ved Nikles Eds frivillige resignasjon (DN XVII nr. 823).
Jon (Johannes) Cruscop (Johannj Cruscop), i Oslo biskopdømme, gift med hustru Ingerd Sveinsdotter, ble av pave Paulus II den 31.3 1470 gitt tillatelse til å velge en skriftfar som i visse tilfeller kunne gi dem absolution (DN XVII nr. 676).
Jon Eskillsson, rådmann i Oslo 1525-1534 (DN III nr. 1133, RA-dipl-perg, segl bevart; XXI nr. 747), gift med hustru Dorethe Sæbjørnsdotter (n. 1535, Hornes-ætten, I), foreldre til Frans Jonsson (n. 1534-1557, død før 1592, Hornes-ætten, II), de solgte 1534 i brev fra Eset i Nannestad gods i Holter sogn på Romerike (DN III nr. 1133).
Jon Gunnarsson, sogneprest i Sande [i Tønsberg prosti] 1504 (DN VII nr. 523).
Jon Gunnarsson, sogneprest i Hobøl 1528 (DN I nr. 1076).
Herr Jon Hallvardsson, hederlig mann, utifra sammenhengen var han sogneprest til Tjørn prestegjeld i Elvsyssel prosti, 1490 (DN V nr. 951).
Sira Jon Hvithoved (sir Jon hwithoffwd), hadde [en tid innen 1464] kjøpt jord i Luderlag i Vigen, bevitnet 1464 i Luder sogn [i Tanum] (DN V nr. 851).
Jon Kjetilsson i Smidsgården i Klements kirkesogn i Oslo (Jon Kettiulfsson saat j Smidzgarde), far til herr Gudleiv (Gunnleiv) Jonsson, kannik ved Oslo domkirke (n. 1466-1489), hadde bodd i Smidsgården i 30 år eller mer, bevitnet av herr Gudleiv i 1489 (DN V nr. 943), der alle gårdens eiere også ble nevnt i denne perioden.
Jon Matsson, bodde trolig i Oslo, gift med Botilda Pedersdotter, de solgte i brev fra Oslo 1465 gods i Asker sogn til sira Olav Bjørnsson, korbror i Oslo (DN V nr. 854).
Jon Neridsson, prest (uspesifisert), utstedte brev i Spydeberg 1491 (DN IV nr. 1011),
– fordum prest i Trøgstad, sendte ut brev i Askim prestegård 1492 (DN XII nr. 260).
Herr Jon Nilsson, sogneprest og sogneherre i Tjølling 1499-1522 (DN I nr. 1002, II nr. 1007, VIII nr. 503, XIII nr. 170, XVIII nr. 170).
Jon Oddsson, prest og prebendatus ved Mariakirken i Oslo 1478 (Joon Odsson prester ock prebendatus at Marie kirkio i Oslo) (DN V nr. 904), Jon Otson prebendatus ved Mariakirken i Oslo 1495 (DN V nr. 973).
Herr Jon Pålsson (Johann), – kannik ved Mariakirken i Oslo 1482 (DN II nr. 919), – prost ved Mariakirken i Oslo 1485-1489 (II nr. 930, 939, 940, 955, V nr. 934, 935);
– prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler, 1489-1512 10.9 (DN I nr. 962, 965, 969, 976, 998, 999, 1000, 1010, 1016, 1017, 1025, 1034, II nr. 963, 978, 981, 991, 1017, 1032, III nr. 996, 1008, 1040, 1043, IV nr. 1042, V nr. 951, 965, 966, 970, 983, 987, 1012, VI nr. 619, 633, 649, 654, VIII nr. 431, 457, IX nr. 463, X nr. 270, 303, XII nr. 269, 278, XIII nr. 154, 167; Ak.Reg. 1622 nr. 1697, NgL 2 R III nr. 53, 137, 178, 188, 193, 197, 222).
– Norges råd 1494 (NgL 2 R III nr. 82 s. 178-180),
– Prost ved Mariakirken i Oslo og fogd i Skaun (Rakkestad) 1501-1504 (DN II nr. 1015, VIII nr. 466).
– prost og kansler og fogd i Hallingdal 1511 (DN VI nr. 654).
– prost i Oslo forlent med kobberverket i Sandsvær 1490 (NgL 2 R III nr. 53).
Herr Jon Rolvsson, muligens kannik [eller prebendatus] ved Mariekirken i Oslo, bror av den kranke og syke herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariakirken i Oslo, som opprettet sitt testamente i Oslo 1461 (DN V nr. 835), han ble oppnevnt til testamentets executor og sigillerte senere hans brev da han opplot sine kanoni, prebende og alter til herr Jon Svennungsson (DN V nr. 837).
Herr Jon Rolvsson (Johannes Rolffueri canonicus, her Joger Rolffsön 1489),
– sogneprest på Løken på Romerike 1485-1489 (DN I nr. 942, XIII nr. 153-154);
– kannik ved Oslo domkirke 1499, kjøpte jord på Hadeland (DN V nr. 984),
– kannik i Oslo og prest på Løken på Romerike, der han også (i det minste delvis) må ha bodd (a Løkene j her Joons stofwo) 1484 (DN V nr. 924),
– kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512-1513 (DN IV nr. 1059, 1064).
Jon Rolvsson, – dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134, uten herretittel og nevnt etter 2 Osloborgere, var tydeligvis ikke identisk med kanniken).
Herr Jon Svennungsson, kannik [eller prebendatus] ved Mariakirken i Oslo, ble kalt kjære venn og frende av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariakirken i Oslo, da denne opprettet sitt testamente i Oslo 1461 (DN V nr. 835), der han også fikk gaer og ble oppnevnt til testamentets executor; Svennung Rolvsson opplot til ham sine kanoni, prebende og alter ved Mariekirken og søkte kong Christiern og godkjenning (DN V nr. 837).
Jon Tomasson, død før 15.6 1526, hadde … (NRR I s. 10).
Jon Toresson, uvisst bosted, solgte jord på Romerike til sin bror herr Peder Toresson, kannik ved Mariakirken i Oslo, som han arvet etter sin bror Hallvard Toresson, 1492 (DN V nr. 956).
Sira Jøns (iænis), prest på Hobøl 1461-1462 (DN VII nr. 460, XXI nr. 523).
Bror Jøns Mathei (Mattisson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Jøran Rolvsson. prest på Solum i Gjerpen [= Skienssyssel] prosti 1479 (DN XI nr. 244).
Jøren Påske, bodde muligens i Oslo, ble av Nils Skåning beskylt for å ha erhvervet kongebrev på Olav Ottessons len (dvs. Tønsberg hus) 1514 (DN VIII nr. 482).
Jørgen småsvein, fogd på Romerike i brev uten dato [1520-tallet] (DN XXI nr. 631 og 767).
Jørgen Westenii, embetsmann på Akershus 1507 (NgL 2 R III nr. 188).
Jøsse Persson av våpen (Jussæ Person a vapin),
-? vel han som var borgermester i Tønsberg [1453-59]-1466 (DN IX nr. 336, XI nr. 215, 219); gift med Ingebjørg (1462, DN X nr. 227), var 1464 bosatt på «Stangom» (XI nr. 216).
– fogd i Skienssyssel 1460 (DN XXI nr. 508),
– vitne ved skifte og ved drapssak i Skien 1477 (DN III nr. 919, IX nr. 357),
– trolig han som er nevnt i et vitneopptak i Kobberviken ved Drammen 1465 (DN III nt. 871).
[Jfr. Jønes Pedersson, Skien 1469, gift med Herborg Niklesdotter (DN XIII nr. 136), var det allikevel 2 forskjellige personer?]
K
Karl Darre, beskjedelig svein, herr Hartvik Krummedikes [høvedsmann på Akershus] ombudsmann ved vitneopptak i Kobberviken ved Drammen 1465 (DN III nr. 871).
Herr Karl, nevnt i Oslo ca 1500* i forbindlse med utsalg av ledingsmel, skal trolig identifiseres med herr Karl Jensson, kannik ved Hamar domkapitel 1493, kannik i Hamar og kirkeherre på Hoff på Toten 1497, hederlig og velbyrdig mann, kannik og officialis i Hamar 1500, electus i Hamar 1504 og tilslutt biskop i Hamar 1506-1508 (Vigerust 1993).
Herr Karl Sigurdsson [sjakktavlet skråbjelke], (Karll Seijghersszøn 1540, NRJ IV s. 547),
– tjenestegjorde i kong Christiern Is kanselli 1472 (DN XVI nr. 252),
– var kannik og electus til Hammer da han ble utnevnt av pave Sixtus IV til biskop i Hammer 22-23.12 1476 (DN XVII nr. 701-704),
– nevnt som [kun] biskop i Hammer 1478-1487 (III nr. 923, V nr. 915, VI nr. 594, XIII nr. 151, XVI nr. 279, XVII nr. 1139),
– nevnt på Akershus allerede 1481 (DN V nr. 913),
– biskop og Norges rikes råd 1478-1483 (DN XXI nr. 581, NgL 2 R III nr. 1),
– biskop i Hammer og høvedsmann på Akershus 1485-1487 25.9 (DN V nr. 928, 934), nevnt død 1487-1488 (DN II nr. 939, 940). Hans arving 1487 var hans mor, velbyrdig kvinne fru Magnild Oddsdotter (DN V nr. 935).
Karl Tordsson, ble i Oslo rådstue for omlag 32 år siden eller mer eller for 36 år siden [dvs. ca. 1448 eller 1444] tildømt en gård på Hadeland, bevitnet av herr Ivar Vikingsson og Jens Jakobsson av våpen i brev fra Oslo 1479 (DN V nr. 906).
Sira Kjetil Audunsson, prest på Hedrum 1460-1465 (DN II nr. 857, XXI nr. 508), hadde i 1460 ombud for prosten i Tønsberg (XXI nr. 508).
Bror Kjetil Benktsson, confessor generalis i Hovedøya Birgittinerkloster 1474-1478 (DN I nr. 905, VIII nr. 403), confessor generalis i Munkeliv kloster i Bergen 1480-1485 (DN I nr. 930, II nr. 928, XII nr. 248); fordum confessor generalis i Hovedøya kloster, utferdiget brev i Munkeliv [i Bergen] 1484 (DN VIII nr. 412).
Klaus, se Claus.
Klement, se Clemen.
Herr Knut Alvsson [tre roser], ridder og høvedsmann på Akershus 1497-1498 (DN I nr. 993, 995, II nr. 996, 1001), hans gods ble konfiskert under kronen 1502 (DN V nr. 990, VIII nr. 458 ff, XII nr. 269).
Knut gullsmed, kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993).
Knut Knutsson [båt] av våpen (1502, XII nr. 269), ridder til Molande på Orust i Båhuslen (1518, DN XVI nr. 360),
– av / til Morlande 1499-1516 (DN II nr. 1008, 1039, 1043, 1052-53, 1130, XVIII nr. 175, 179, 201-02, 227),
– kongens hofsinde 1502 (DN VIII nr. 460);
– overtok Akershus slott etter drapet på herr Knut Alvsson [tre roser] 1502 (DN VIII nr. 462), kalles embetsmann på Akershus 1502 (DN VIII nr. 463, XII nr. 269),
– i kongstjeneste i Båhuslen 1506 (DN XVIII nr. 211),
– Norges rikes råd 1508 (DN III nr. 1043), utferdiget brev i Oslo.
– høvedsmann på Hammershus [Hammer gård, nå Hamar] 1508-1509,
– ombudsmann 1516 for abbedissen i Nonneseter kloster i Oslo vedrørende godsforhold på Romerike (DN XVIII nr. 227),
– ridder, høvedsmann på Båhus 1518-1519, dømt til døden ved kong Christiern II og Sigbrit 1519 (DN II nr. 1061, XIV nr. 287, XVI nr. 360).
– hans arving var hans søster gift med Erik Johannsson [ulv] (DN I nr. 1094-95, II nr. 1106), som hadde solgt Vennerskål på Follo til Hellige-Legems Gilde i Oslo (ca. 1525).
Knut ridesmåsvein, tjenestegjorde muligens på Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277).
Kort Kannegyter i Oslo, det var ett oppløp mot ham, ca 1494 (DN VI nr. 620).
Kristian, Kristiern, se Christiern, Christen.
L
Herr Lauris, i Oslo bispedømme (Skienssyssel, i Oslo eller i Marstrand?) 1515 (DN VIII nr. 487).
Sira Laurens Arnesson, prest på Svarstad [i Lardal] 1460-1469 (DN VIII nr. 390, XXI nr. 508).
Larens Beltere (Larens Beltere, Larenss Beltære), skilrik mann, gift med Gunnild, husprø hanss, de leide gården Skadden i Korskirke sogn i Oslo av Oslo domkapittel 1515, – ders barn var Gjertrud Larensdotter, gift med Amund Kolbjørnsson (DN V nr. 1021).
Laurens Eriksson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1525 (DN XXI nr. 747), pantsatte gods i Nes prestegjeld som tilhørte Hellig løsens alter i Mariakirken til Trond tømmermann, borger i Oslo.
Herr Lavrans (Laurens) Henriksson, hederlig mann, sogneprest i Tønsberg (muligens Vårfrue kirke og Mariakirken) 1491-1516 (DN XI nr. 262, 286, 288, 302).
Larens Håvardsson (Lares Hawordzson), lagrettemann i Oslo 1492 (DN IV nr. 1015).
Herr Lavrans (Larens) Jensson (Lars Jønsson, Lafranz Jensson, Laures Jenssons), hederlig mann,
– korbror i Oslo 1462 (DN IX nr. 342),
– sogneprest i Nes sogn på Romerike 1465-1466 (DN IV nr. 961, V nr. 852),
– kannik ved Oslo domkirke [ca 1460] (DN V nr. 830) og 1467-1483 (DN I nr. 880, V nr. 865, 922),
– erkeprest i Oslo 1489-1494 (DN I nr. 960, V nr. 951, 959, 969, XIII nr. 154).
– erkeprest i Oslo og prost [på Romerike, her i Aurskog, dvs. prost i Solør prosti] 1495? (DN IX nr. 424).
Lauris Jensson, prest på Eik i Lardal, Vestfold 1511 (DN IX nr. 471).
Lasse Jensson, tjenestegjorde hos Hartvik Krummedike, høvedsmann på Akershus, var død før 19.4 1464, da arvingene ved Christiern Matsson, borger i København, ga Hartvik Krummedike kvittering for arven etter ham (DN V nr. 848);
– var tilstede ved et drap i Øyer i Gudbrandsdalen 1462 [sammen med flere andre av herr Hartvik Krummedikes ridesveiner i Gudbrandsdalen] (DN VIII nr. 373).
Sira Lavrans Pedersson, prest på Hoff [i Tønsberg prosti] 1462-1465 (DN X nr. 226, XII nr. 234).
Bror Laurents Petersson, bror i Hovedøya kloster, nå død, sønn av Per Lassesson, borger i København, 1488 (DN I nr. 956).
Lasse Pedersson, hadde ombud for herr Hartvik Krummedike ved godskjøp på Eiker 1467 (DN VIII nr. 387).
Herr Lauris Westenii, var i Oslo 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Lydeke Mule av våpen, i Oslo 1518 (DN II nr. 1057),
– kong Christiern 2. ber herr Henrik Krummedike hjelpe Lyke Mule, som skal til Akershus, ubehindret fram til Båhus, Kjøbenhavn slott 22.11 1518 (Handlingar till Nordens historia 1515-1523, utg. Lars Sjödin, Historiska Handlingar 40:1 (1977), nr. 694).
– god og ærlig mann, satt på prestemøtet i Oslo 26.6 1522 på vegne av Erik Eriksson, lagmann i Oslo (DN VIII nr. 503);
– på Akershus 1523 (DN X nr. 247, XII nr. 306);
– velbyrdig svein, i Oslo, bror til avdøde biskop i Oslo mester Hans Mule 1524-1525 (DN II nr. 1080. XVI nr. 433);
– tjenestegjorde på Akershus slott 1524 (DN VII nr. 600); nevnt 1526-26 (DN VIII nr. 556, XII nr. 359);
– fikk i 1527 melding om at Nedenes len skulle følge til Akershus len (NRR I s. 11).
[Jfr. Lyke gård i Oslo, Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 572).
M
Mogens Gunnarsson (Mongss Gwnnerson), fikk i 1510 testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo (DN XII nr. 275), var pga. navnelikheten muligens en slektning.
Herr Mogens Henriksson kalt Mogens Gyllenstern, ridder, skulle overta Akershus slott 1527 (DN V nr. 1052, IX nr. 589), høvedsmann -embedsmann på Akershus 1527-1531 (DN IX nr. 685 med flere steder, XVIII nr. 401), fikk forleningsbrevet på Akershus med Råbyggelag, Solør, Østerdalen og Tune 1530 (NRR I s. 24); høvedsmann på Akershus igjen 1532 (DN V nr. 1073, VIII nr. 690).
– høvedsmann på Lindholm, n. 1539 (DN II nr. 1128).
Herr Mons (Magnus) Jonsson, prest i Hobøl sogn 1511-1518 (DN VII nr. 530, VIII nr. 496), og ennå 1529 (DN VIII nr. 588), sistnevnte år i brev fra Berger i Krogstad sogn;
– ombudsmann 1528 for Jens Skredder, rådmann i Oslo (DN I nr. 1076, 1528, fra Kjennerud i Mossedal), men i 1528 er det også nevnt Jon Gunnarsson, prest i Hobøl (I nr. 1076).
Mester Mons (Magnus) Larensson, (Mangens), kannik i Oslo 1508 (DN III nr. 1043). Mons Larentzsson, erkeprest ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059, V nr. 1004).
Mons (Magnus) Pedersson av våpen (1475-1494), sendte ut brev i Oslo 1475 (DN V nr. 892),
– av våpen, var i Kalmar 1476 da han vidimerte fru Philippa Hansdotters gavebrev (DN XVIII nr. 99), bl.a. sammen med Anders van Bergen;
– beskjedelig mann, sigillerte i Oslo Anders van Bergen av våpens makeskiftebrev 1477 (DN V nr. 901), sendte ut brev i Oslo 1478 (DN V nr. 904), 1483 (DN V nr. 922), 1489 (DN V nr. 945), 1493 (DN II nr. 974) og 1494 (DN II nr. 978), gift 1480 med velboren kvinne fru Katrin Johannisdotter (n. 1464- ); gift [2.] 1494 med hustru Grete Heynesdotter (n. 1494-ca. 1500).
Mogens Torsteinsson i Oslo, trolig borger (Moghens Tostensen i Oslo), leverte fisk til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277).
Herr Martin, sogneprest i Bø [i Gjerpen prosti] 1527 (DN XVIII nr. 384).
Herr Mats, sogneprest i Hedrum prestegjeld i Vestfold 1522 (DN VIII nr. 503).
Herr Mattis, hederlig og renlivet mann, abbed i Hovedøya kloster [1525 eller før] (DN XII nr. 372).
[I regesten til DN tillagt farsnavnet Henriksson.]
Mester Mattis Hvørf (mesther Mattis Hwøru, Mattis Hwer, Mattiss Huørwff). Om ætten Hvørf (om thet Hworue sleych, the Hworuuer er alle brydy men) var alle bryte-menn, nevnt i en arvetvist i 1476 og sagt i motsetning til ‘gode riddersmennsmenn’, personer i slekten kom fra Hjørring i Vendsyssel på Jylland, men noen befant seg også i Norge (DN XIV nr. 126).
– prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler 1520-1521 (DN II nr. 1067, VII nr. 555, XIV nr. 279, XXI nr. 727),
– ble ca. 1522 igjen avsatt til fordel for den tidligere avsatte prosten, Hans Olsson (DN XV nr. 155), jfr. embedstiden til Hans Olsson (1514-1519, 1523),
– prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler 1524-1532 (DN I nr. 1079, II nr. 1080, VI nr. 699, 720, VIII nr. 529, 566, 604, 607, 649, IX nr. 589, XIV nr. 518, XVI nr. 442, XVIII nr. 401),
– fikk stadfestelse på sine brev på Prostiet og Mariakirken i Oslo og tilliggende len 1524 og Mossedal 1525 (NRR I s. 4, 5, 7), samt forleningsbrev på St. Jørgens gård i Oslo 1525 (NRR I s. 7).
Mats Olsson (Mattis Olssen, Matz Olffzon) av våpen, på Båhus 1492 (DN II nr. 968), herr Henrik Krummedikes fogd på Stangenes i Vigen 1494 (DN II nr. 979),
– kong Hans villa ha ham til å sitte i Slottsloven på Akershus 1497 (DN IX nr. 430);
– tilsa Henrik Krummedike tjeneste på Båhus 1499, betalte til julen 1499 ialt 300 rhinske gylden og/eller 120 rhinske gylden av et regnskap (DN XIII nr. 163);
– tjenestegjorde muligens? hos Henrik Krummedike på Båhus 1501 (DN VIII nr. 455);
– deltok i frikjenningen av herr Henrik Krummedike for drapet på herr Knut Alvsson og konfiskasjonen av dennes gods under kronen, Oslo 1502 (DN V nr. 990, XII nr. 269).
– høvedsmann = embedsmann på Tønsberg slott 1499-1503 (DN II nr. 1007, VIII nr. 460, 462, XI nr. 280), var drept, 1503 (n. 1512, DN V nr. 1012), hans hustru var 2. gang? gift med Knut Knutsson [båt], riksråd. Mats sine arvinger var hans brødre, som ga fullmakt til hans søstersønn Morten smed, kongens tjener.
Mattis Pedersson av våpen (1461-), gift med fru Margrete Johansdotter. 1464 (DN V nr. 850). De ga sammen i brev fra Brunla herr Hartvik Krummedike kvittering for all gjeld 1474 (DN V nr. 883) og solgte ham jordegods i Vestfold (DN I nr. 908). Han utferdiget brev i Oslo 1477 (DN V nr. 900), da han med sin hustru Margrete Johansdotter og deres felles datter Johanne makeskiftet bort gods på Ringerike mot halve Blesusgård eller Lassegård i Oslo. Han selv eide gods på Eiker, bevitnet 1520 (DN V nr. 1029),
– satt i domskommisjon på Ringerike 1461 (DN I nr. 853), utstedte brev i Sande herred 1461 (DN VII nr. 459),
– nevnt ved vitneopptak i Kobberviken ved Drammen 1465 med sine tjenere Bertel og Arne, vitneopptaket ble gjort av herr Hartvik Krummedikes ombudsmann Karl Darre, Mattis Pedersson hadde vært tilstede der da skipperen Marten fikk med seg en last på omlag 800 sparrer trelast i Kobberviken (DN III nr. 871),
– de solgte sammen gods i Hoff sogn i Vestfold 1468 (DN II nr. 868-869).
– inngikk 1469 forlik om Foss på Eiker (DN II nr. 872).
Mattis rytter, tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29, fikk utbetalt kostpenger for en reise med slottets sveiner (NRJ IV s. 276).
Mattis Søvrensson, embedsmann på Akershus 1508 (DN III nr. 1040, NgL 2 R III nr. 197).
Mauritius, sogneprest i Bro prestegjeld i Vigen prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Michel Berckholt, kjøpmann i Rostock 1530, leverte i 1518 i Oslo og i 1495 på Båhus festning diverse varer til herr Henrik Krummedike, nevnt i hans brev til fru Anna (Rudsdotter, enke etter Henrik Krummedike) 1530 (DN XI nr. 558).
Mikkel Blik (Michel Blych, Mickell Blegh), kjent 1523-1529;
– det danske riksråd foreslo at han, slik han ønsket, skulle få len i Norge, såfremt han hyllet Frederik I, 1523 (DN IX nr. 517); var i Holland 1523 (DN X nr. 332); var på Akershus senere i 1523 (X nr. 346, 347, XII nr. 304-306, 313), skrev brev til kong Christiern II fra Bratsberg 1524 (DN IX nr. 526), og kong Fredrik fra sammested 1525 (DN XII nr. 361);
– tjenestegjorde på Akershus 1524 (DN VII nr. 600, XVI nr. 433); 1526 (DN VIII nr. 556),
– nevnt 1527 (IX nr. 588);
– tok inn gjengjerdsskatten av Båhuslen 1528 (NRJ IV s. 166),
– var av herr Mogens Gyllenstern tiltenkt som ny høvedsmann på Akershus 7.1 1529 (DN XI nr. 508-509),
– førte 1528-29 skatt fra (det sønnafjellske) Norge ned til Danmark (NRJ IV s. 277).
Mikkel Åsmundsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Mogens, se under Magnus.
Morten, se også under Martin.
Morten Skinkel (Morthen Skynckell), en av hertug Christierns drabanter som røvet Mariakirkens klenodier, nevnt 1529 (DN VIII nr. 604).
N
Narve Jonsson (Naruo Johannis canonicus Asloensis), kannik i Oslo, var i Vatikanet på vegne av Herlog Korning electus i Oslo, 1489 (DN XVII nr. 751).
Herr Narve Toresson,
– korbror ved Oslo domkirke 1474 (DN V nr. 886),
– kannik ved Oslo domkirke (Asloensis ecclesie canonicus) 1488-1490 (DN V nr. 931 og 951, siste sted [uriktig] kalt Narve Trulsson),
– kantor i Oslo 1494 (DN V nr. 969).
– erkeprest i Oslo 1498-1508 (NgL 2 R III nr. 199, DN I nr. 993, III nr. 1043).
– nevnt i et regnskap fra traktene Follo-Borgesyssel 1491-1496 (dominus naruo) (DN XXI nr. 671), nevnt i tilknytning til Tune sogn, et indisium på at han ved siden av å være kannik var sogneprest til Tune.
Bror Nikolas, abbed i Hovedøya kloster 1511 (DN XI nr. 292).
Sira Nikolas […], hederlig mann, på grunn av sammenhengen var han rimeligvis kannik ved Oslo domkapittel, [ca 1460?] (DN V nr. 830); – kanskje identisk med Nikles Audunsson.
Nils Ed (Nicolai Ed), var sogneprest i Nes prestegjeld på Romerike [og derfor også rimeligvis kannik ved Oslo domkapittel], hadde innen 6.8 1521 frivillig resignert, den 15 årige geistlige Jon Christiernsson fikk pave Leo Xs bevilgning om å få Nes sognekall når han fylte 18 år (DN XVII nr. 823).
Nils Amundsson, muligens bosatt i Toresgård i Oslo 1492, solgte gods i Eidsvoll som var arvet fra sin bror Torleiv Amundsson (DN III nr. 982).
Nikolas Andresson, rådmann i Oslo 1463 (DN XV nr. 88).
Herr Nikles (Nils) Audunsson, kalt Nikles Kalib (herre Nielss Awdensson prouester, Nicolai Audouenij eiusdem ecclesie canonici, herre biscop Nielsses wegnæ),
– korbror i Oslo og kirkeherre på Haug på Eiker 1468 (DN II nr. 869),
– prost ved St. Laurentiuskirken i Tønsberg 1481-1483 (DN XI nr. 247, XVII nr. 730),
– var kannik i Oslo da han ble utnevnt til biskop 27.8 1483 (DN XVII nr. 729) og fikk beholde St. Laurentiuskirken i Tønsberg,
– electus i Oslo, fikk tillatelse av pave Sixtus IV til å beholde et sognekall og et Kapellani i Oslo, 27.8 1483 (DN XVII nr. 1127),
– biskop i Oslo 1487 (DN V nr. 933), var død før 7.10 1488, det ble sagt at han hadde på livstid sognekirken i Tønsberg, dvs. Tønsberg prosti (DN XVII nr. 749).
Herr Nikolas Brøker Beniksson, prest [i Tønsberg] 1469, sønn av den døde Benik Brøker, rådmann i Tønsberg (DN XI nr. 224, jfr. tidligere nr. i bd. XI og andre brev i tiden 1450-65).
Bror Niclas Elaui (Eilivsson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Herr Nils Jensson Beiske, kannik i Oslo 1466 (DN V nr. 859), utifra sammenhengen trolig ved domkirken.
Nils Knutsson, ble av høvedsmann på Akershus slott herr Mogens Gyllenstern utnevnt til lagmann i Oslo, fikk kongebrev på embedet 1529 (NRR I s. 19),
– lagmann i Oslo 1529-1531 (DN I nr. 1079, VIII nr. 608, IX nr. 637).
Nils Laurensson (Niels Larensson, Nils Larissen, Niels Laffueressen), borger og lagrettemann i Oslo 1489 (DN V nr. 945),
– dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134,
– rådmann i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 193),
– beskjeden mann Nielss Larenson borger i Oslo, sigillerte et makeskiftebrev i Oslo 1508 (DN V nr. 1001), borger i Oslo 1520 (DN VII nr. 550).
Nils Nilsson, lensmann i Idd 1485 (DN XXI nr. 615).
Nils Olsson, lagrettemann, utstedte i 1498 vitnebrev i Nypingen i Oslo angående salg av jord i Ringsaker sogn på Hedemarken (DN I nr. 994).
Herr Nils Pedersson, sira, prest på Sande [Sandeherred] i Vestfold 1489-1504 (DN II nr. 953, 1019, XVIII nr. 164, 170, 205).
Nils Pedersson av våpen, sigillerte et av herr Hartvik Krummedikes kjøpsbrev fra Tønsberg 1469 (DN III nr. 883),
– borger i Oslo 1475 (DN V nr. 892),
– lagrettemann i Oslo 1482 (DN I nr. 934).
Nils Pedersson, fogd på Kronens vegne, her på Eset i Nannestad på Romerike 1534 (DN III nr. 1133); var rimeligvis ridefogd på bosted på Akershus; fogd på øvre Romerike, opptok vitneprov på Holter 1534 (DN V nr. 1078).
Nils Skåning, bodde muligens i Oslo 1514, hadde beskylt Jøren Påske for å ha erhvervet kongebrev på Olav Ottessons len (dvs. Tønsberg hus) (DN VIII nr. 482).
Nils Sveinsson av våpen, velbyrdig mann, part i eiendomssak, Oslo 1513 (DN II nr. 1043),
– utferdiget brev i Oslo 1514 der han ga Henrik Krummedike fullmakt til å forfølge hans tiltale mot hustru Ottilia, Nils
Ravaldssons etterleverske (DN IX nr. 482), befalingsmann på Olsborg i Vigen len 1523 (DN XII nr. 311-313).
Nils Vinter, kanskje identisk men Nils Berulvsson, var sendt av Bertil Lydeke, trolig tysk kjøpmann bosatt i Oslo, nevnt i et regnskap 1491-1496 fra Borgesyssel (DN XXI nr. 671).
Nils Åsmundsson, rådmann i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173).
O
Herr Odd Alvsson [tre roser], velbyrdig mann,
– hadde underfogd i Skienssyssel 1489 (DN I nr. 961),
– ridder 1489 (DN II nr. 955), var på Hammer 1493 (DN I nr. 976),
– tiltalt av herr Henrik Krummedike i Oslo 1494 (DN V nr. 966, VI nr. 620), tiltalte herr Henrik Krummedike 1494 (DN XVIII nr. 134),
– ridder og høvedsmann på Akershus 1494-1497 (DN II nr. 982, V nr. 974, 987, VI nr. 619, 620, IX nr. 430, XVIII nr. 134).
Sira Olav, prest i Gjerdrum på Romerike 1470 (DN II nr. 876).
Stumme-Olav, tjenestegjorde for Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 278).
Olav Amundsson, i Oslo, 1488 (DN II nr. 946), ikke nødvendigvis i live.
Herr Olav Anundsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1488-1491 (DN I nr. 958, IV nr. 1011).
Sira Olav Bjørnsson,
– kannik ved Oslo domkirke 1462-1467 (DN I nr. 880, V nr. 843, i sistnevnte kilde, 1462 står det kun Olaffwer, resten er tapt pga. skade),
– prest i Skee sogn i Vette herred og korbror i Oslo 1464, da han kjøpte deler av Gråløs i Skee sogn av Pål Arnulvsson med samtykke av Arnulv Pålsson, prest på Nesinge, hans bror og mor (DN V nr. 846),
– korbror i Oslo 1465-1472 (DN V nr. 854, 872), hadde i 1465 eget herberge i korbrødrenes kannikegård i Oslo, da han kjøpte jord i Asker sogn (V nr. 854),
ga 1472 til Oslo domkirke jordegods i Gråløs i Ske prestegjeld i Vigen for sin egen og sine foreldres sjel.
Olav Endridsson. Margrete, Olav Endridssons etterleverske, solgte i brev fra Oslo 1529 ord i Oppegård til Henrik Krummedike, – kan ha bodd i Oslo (DN VIII nr. 608).
Olav Einarsson (Oluff Ennersson), utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 3 lodd sølv for brevbrudd (regnskap, DN XIII nr. 163).
Magister Olav Engelbrektsson, klerk i Oslo biskopdømme (magister Olauus Engelberti clericus Asloensis diocesis), fikk 17.12 1515 pave Leo Xs bevilgning til Dekanatet i Nidaros [Trondheim domkapittel] og ble utnevnt til dekan (DN XVII nr. 817-18), var dekan og electus i Trondheim da han ble utnevnt til erkebiskop i Nidaros 1523 (DN XVII nr. 839, 1198-99).
Olav Frost, tjenestegjorde ved Akershus slott 1528-29, ble lønnet for å ha snekret på en pram (NRJ IV s. 276).
Herr Olav Galle (Sveinsson), nevnt ca 1500-1530, ærlig og velbyrdig mann og strenge ridder herre, gift med Anne Pedersdotter (Halvegge) (NRR I s. 31);
– fikk avbrent sin gård 1504 (DN XVIII nr. 203),
– velbyrdig mann av våpen, han og broren Gaute Galle var nærmeste frender til hustru Sigrid Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad, Aust-Agder, 1514 (DN XXI nr. 713),
– av våpen, beseglet brev på Holleby 1514 (DN I nr. 1038), øvrige godstransaksjoner (DN I nr. 1082),
– ridder og høvedsmann over Jemtland 1515-1525 (DN XIV nr. 277, XVI nr. 358, NRR I s. 7);
– nevnt ofte 1523 (XII nr. 304 mfl.);
– ba riksrådet og kongen om å få Akershus slott 1524 (DN I nr. 1067, VII nr. 596, 600, XVI nr. 433),
– ridder, Norges rikes råd 1524-1529 (DN I nr. 1068, VI nr. 696, VII nr. 591, VIII nr. 607),
– ridder, kongelig majestets stattholder sønnafjells 1526 (DN II nr. 1083, 1085, XIV nr. 518),
– fikk Tønsberg by i len 1525 (NRR I s. 7);
– høvedsmann på Akershus 1525-1527, med makt fortrengt (II nr. 1080, 1081, 1083, V nr. 1052, VII nr. 638 og tidligere nr., IX nr. 560, 589, XII nr. 359, XVIII nr. 401, NRR I s. 11), nevnt 1529 (DN III nr. 1020);
– forlent 1527 med Solør, Råde og Ingedal (NRR I s. 12).
Olav Griis, budbringer inn til Oslo til Bertil Lydeke, nevnt i et regnskap 1491-1496 fra Borgesyssel (DN XXI nr. 671).
Olav Guttormsson, utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 3 lodd sølv for brevbrudd (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav Hallvardsson, etter sammenhengen rimeligvis borger i Oslo, bøtet i 1499 32 mark sølv fordi han hadde hevdet at en kjøpmann hadde utført bergerfisk (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav Ivarsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1520, solgte til beskjedelige mann Gunnar Gudmundsson den jord i Enger ødegård i Høland på Romerike som han hadde arvet av sin mor (DN XII nr. 284).
Olav Jakobsson (Olaff Jacobson), borger i Oslo 1520 (DN VII nr. 550),
– eide gods på Eiker (Speren), som han 1520 makeskiftet til Hellige-Legems Gilde i Oslo mot gods i Eidsberg og Follo; Speren var tidligere eid av borgermester Henning Kokk,
– rådmann i Oslo 1527 (DN VIII nr. 566).
Olav Jensson, lensmann på vestreluten på Follo 1462 (DN I nr. 859), lensmann på Follo 1474 (DN XI nr. 235).
Herr Olav Jensson. sogneprest på Hoff i Rørdal i Vestfold 1498 (DN VIII nr. 440).
Olav Jonsson, rådmann i Oslo 1459 (DN III nr. 945).
=? (delvis)
Olav Jonsson,
– lagrettemann i Oslo, utstedte brev på Haslum i Bærums herred 1462 (DN V nr. 844),
– rimeligvis bosatt i Oslo, kjøpte i brev fra Torelvgård i Oslo 1472 jord på Follo (DN III nr. 896),
– muligens bosatt i Oslo, solgte jord i Krødsherad i Sigdal prestegjeld 1497 (DN III nr. 1003).
Olav Knutsson, sogneprest i Kråkstad 1522 (DN I nr. 1060, Oluff i Kragestad), prest på Kråkstad på Follo 1534 (DN V nr. 1076).
Olav Larensson, prest og prebendatus ved Oslo domkirke 1509 (DN VI nr. 650).
Herr Olav Mikkelsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1521 (DN VII nr. 557), hadde kongens fogd på Romerike Olav Skriver som sin ombudsmann i godssak vedrørende Onsrud i Ullensaker.
Olav Molteke, ridder, stadfestet i brev fra Hovedøya kloster 1472 den gaven av halve Fuglevik i Tessal sogn i Borgesyssel som hans far herr Hermann Molteke ridder og hans mor fru Borgild hadde gitt til Hovedøya birgittinerkloster, og ga selv den andre halvparten i gården i gave (DN V nr. 875).
Olav Siggesson, prest på Rakkestad 1501-1516 (DN II nr. 1042, VII nr. 545, X nr. 289),
– sogneprest i Rakkestad og prost i Eidsberg prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Olav Sindresson, utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 10 lodd sølv fordi hadde hadde klaget over et landvistbrev (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav skriver, kongens fogd på Romerike 1521 (DN VII nr. 557), var ombudsmann for herr Olav Mikkelsson, kannik ved Mariakirken i Oslo.
Olav skriver (Jensson),
– utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29 (hadde med sveiner til Marstrand) (NRJ IV s. 278),
– kom fra Oslo til erkebiskopen, tjente hos fru Ingerd, var bror til Hans Jensson, for med vold, 1529 (DN V nr. 1056).
Olav Svort (Svart), småsinde, herr Henrik Krummedikes tjener 1512 (DN XVIII nr. 222),
– herr Henrik Krummedikes tjener, kom i bud opp til Oslo 1525 (DN VII nr. 612); ærlig og velbyrdig svein, leidebrev 1526 av Olav Galle på Akershus (DN IX nr. 560);
– tok inn gjengjerdsskatten av Brunla len 1528 (NRJ IV s. 125),
– i Henrik Krummedikes tjeneste innen 1530-32 (DN II nr. 1105),
– fogd på Brunla for Eske Bille 1535 (DN VIII nr. 728).
– ærlig og velbyrdig svein, var i Oslo 1540 (DN II nr. 1133, våpensegl).
Olav Trondsson (Olaff Thransson), prest på Idd 1491 (DN III nr. 977).
Ole Torkjellsson (Olee Torkelson), rimeligvis fra Oslo, utstedte vitnebrev om jordsalg på Haslum i Bærum 1462 sammen med Olav Jensson, lagrettemann i Oslo; kjøperen var Helge Herlogsson, rådmann i Oslo (DN V nr. 844).
Omund, se Amund.
Onund, se Ånund og Anund.
Orm Anundsson (Ånundsson), prest på Gjerpen 1487 (DN I nr. 952),
– prest på Skeid i Bamble 1507-1508 (DN VII nr. 528, IX nr. 464).
Orm Eivindsson, lensmann på Modum og Tverrdalene 1460 (DN XVIII nr. 79).
Otte Holgersson [Rosenkrans] av våpen, var i Oslo 1508 (DN III nr. 1043),
– hadde Jeppe Skåning som sin fogd i Skienssyssel 1510-11 (DN XI nr. 289, XII nr. 277);
– høvedsmann på Akershus 1514 (DN III nr. 1059);
– ba kong Christiern II og at fru Ingerd skulle får friheter for sitt gods i Norge [som han selv var nærmest arveberettiget til] 16.3 1523 (DN IX nr. 511).
– hadde ønsker om Akershus len? 1524 (DN VII, flere brev);
– døde 1525 (DN VII nr. 614, VIII nr. 538, trolig uten herretittelen).
Otter Torgeirsson i Hogen, borger i Oslo 1506, lagrettemann i Oslo 1510, makeskiftet 1506 gods i Gjestvang i Nes prestegjeld på Hedemarken mot Frogner i Nes prestegjeld på Romerike, bekreftet 1510 (DN III nr. 1037, 1048).
P
Palne Lavransson, trolig lagrettemann (eller rådmann) i Oslo, utferdiget som den 6. av 6 menn (de andre fra Oslo) et brev fra Oslo 1482 (DN II nr. 919).
Herr Peder, sannsynligvis kannik i Oslo, hans far i Vestby kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500*, her Peder skal kanskje identifiseres med herr Peder som var sogneprest i Vestby og prost på Follo 1522, som også må ha vært kannik i Oslo i egenskap av prost. Ellers så var navnet Peder vanlig, og en identifisering med de nedenfornevnte kannikene Per Jensson, Per Nilsson og Peder Toreson er mulige (Vigerust 1993).
Mester Peder i Oslo, enten ved Mariakirken eller ved Oslo domkirke, 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Per Amundsson, sogneprest i Fet prestegjeld på Romerike 1521-1522 og ca. 1520, der han også ifølge yngre prov også bodde (DN XXI nr. 732, I nr. 1060, XVIII nr. 233, var prest omlag 60 år tidligere enn omlag 1579).
Bror Peder Anderisson, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Per Asgerdsson, fikk litt lønn for noe arbeid på Akershus slott 1528-29, hørte vel hjemme i Oslo (NRJ IV s. 278).
Peter Bjørnsson, gift med Gudlaug Sigurdsdotter, de bykslet sammen tomten øvre Gjertrudsgård i Korskirke sogn i Oslo av Oslo domkapittel 1480 (DN V nr. 909), den unge Johans Knutsson, muligens fra Sverige, hadde sitt bosted, med hjelp av sin frende Svein Svenske, hos Per Bjørnsson mens han gikk på skole i Oslo [ca 1480-tallet] (DN XXI nr. 589).
Peder Einarsson (Flue), sønn av herr Einar Flue (Olavsson), ridder og Norges rikes råd;
– fikk i gave av sin far gods i Vemme skiprede (bl.a. Heli), stadfestet av Gudrun Håkonsdotter 1483 (DN III nr. 945), som ved hans eventuelle barnløse død skulle arves av sine 3 søstre Cristin, Ingeborg og Gunnild Einarsdøtre,
– hadde jordeiendomsinteresser i Spydeberg, hadde herr Eiliv Olavsson, prest på Spydeberg, som ombudsmann, 1507 (DN VI nr. 648);
– Per Enersens, bodde i Oslo ved årsskiftet 1516-1517, hadde egen gård (DN IX nr. 491);
– hans sønner, Einar og Redulv Pederssønner, og ene datter, Anne Persdotter, skiftet etter sine foreldre i søndre Hjalpargård i Oslo den 25.11 1527*.
Per (Peder) Fynbo (Pæder Fynbo) i Oslo, var på Akershus 19.10 1523, skrev brev til herr Henrik Krummedike og forklarte at han allerede hadde tinget med bøndere på Romerike angående kongevalget (DN XII nr. 309);
– fikk beskjermelsesbrev av kong Fredrik I i 1524 (DN XVI nr. 433),
– myndig dannemann, rådmann i Oslo 1531, satt i rettssak for det norske riksrådet i Oslo (DN I nr. 1079),
– ombudsmann for Hellige-Legems Gilde i Oslo, i perioden mellom 1519-1536 (herr Knut Knutssons [båt] død 1519, Erik Johannssons [ulv] godstransaksjoner i Norge 1525 og Vincents Lunges død 1536), nevnt i dom i Bergen 1539, Vincents Lunge hadde innløst gildets gods Vennerskål på Follo, som gildet tidligere hadde erhvervet [etter herr Knut Knutsson] (DN I nr. 1094),
– borgermester i Oslo 1537-1540 (DN II nr. 1133, III nr. 1150, NRR I s. 53).
Peder Griis, hederlig og velbyrdig mann, høvedsmann på Akershus 1499 (NgL 2 R III nr. 137), var gift med fru Kirsten, enke etter herr Svein Galle.
Per Gunnarsson, [borger] i Oslo 1542, leide en gård i Oslo til 12 skilling årlig skyld av Mariakirkens prostigods (Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 565).
[Jfr. Per Gunnarsson, var kongens fogd eller embetsmann i søndre Vestfold 1510, fikk pålegg av kong Christiern Ii om ikke å befatte seg med godset til herr Jon Nilsson, sogneprest i Tjølling (DN XIII nr. 170), hadde inntil kort før 7.9 1519 Dynge gods i Skredsvik sogn [Lane skiprede] i Vigen i forlening, ble innløst av mester Hans Mule, høvedsmann på Akershus (DN VI nr. 671), hans hustru skulle etter hans egen påstanf være rettmessig arving til dette godset [som fram til ca 1515 var eid av væpner Laurits Nilsson i Dynge], nevnt i Båhuslen 1522, muligens med len (DN II nr. 1070), var i leiren utenfor Kjøbenhavn 2.9 1523 og bevitnet da hans Eriksson av våpen fikk Båhus slott i forlening av kong Frederik I (DN II nr. 1074).]
Per (Peder) Hansson [to værhorn], ærlig og velbyrdig mann (uten riddertittel 1539, se DN I nr. 1091), nevnt fra 1524 (DN VII nr. 600);
– skulle ligge i Slottsloven på Akershus 1524, fikk en forlening (DN XVI nr. 433),
– herr Gaute Galles (Sveinsson) tjener 1524-, kongens hofsinde 1535 (NRR I s. 44);
– forlent med Nedenes len kvitt og fritt 1528, fornyet 1535 (NRR I s. 15, 44);
– høvedsmann på Akershus 1536-155x (DN I nr. 1091, 1098, II nr. 1124, 1129, 1131, NRR I s. 47-48, Aktstykker I nr. 2 s. 3 og 12 s. 11).
– fikk et fullmaktsbrev av mester Morten og Oslo Kapittel for å tiltale Nils Jonsson (tre hummerklør) for ulovlig bruk av Holmefoss (udatert, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorm 12 (1994) s. 44).
Per Henriksson [= Per Fynbo?],
– tok inn gjengjerdsskatten av Bragernes (Eiker, Lier, Hurum, Sigdal, Modum og Røyken prestegjeld) i 1528 (NRJ IV s. 71),
– i framtredende stilling i Oslo, overvar sammen med (lagmann og riksråd) Erik Eriksson og bevitnet electus mester Hans Mules landskyldkjøp av Henrik Krummedike 20.11 1523 (DN IX nr. 516).
[Jfr. lagrettemann (og tydeligvis adel) Peder Henriksson, på Brunla 1461-1475, DN I nr. 908, III nr. 851.]
Herr Per Jensson (Jønsson), fornumstig mann, hederlig og beskjedelig mann,
– prior i Kastelle kloster 1477 (DN II nr. 901),
– prost i Konghelle = prost i Elvsyssel prosti 1479-1501 (DN II nr. 1008, V nr. 988, 989, X nr. 270, XVIII nr. 154 (proffuesthen), XVIII nr. 175).
– kannik i Oslo og prost i Konghelle 1500 (DN XVIII nr. 171).
Herr Peter Jonsson, hederlig og ærlig mann,
– prest i Oslo [etter sammenhengen ved Oslo domkirke] 1462 (DN V nr. 843),
– erkeprest i Oslo 1465-1475 (DN IV nr. 956, V nr. 863, 895), kjøpte i 1465 jord i Eidsberg (IV nr. 956).
Per Jyde (Peder Jwtæ), dannesvein, biskop Herlog i Oslos tjener og svein, nevnt i brev fra bispegården i Oslo 1492 (DN V nr. 959), tjenestegjorde i Båhuslen (Konghelle).
Bror Per Krok, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
[Jfr. Peder Krok, rådmann i Ny-Varberg 1464, DN XVI nr. 219.]
Herr Per Magnusson, hederlig mann,
– kannik ved Mariakirken i Oslo og visekansler (vice cancelalrius) 1461 (DN III nr. 852), sigillerte i 1461 kannik ved Mariekirken Svennung Rolvssons brev da han opplot sine kanoni, prebende og alter til herr Jon Svennungsson (DN V nr. 837),
– kannik ved Mariakirken i Oslo 1468 (DN II nr. 868).
Bror Peter Mattiasson (frater Petrus Matthie prior conventus ordinis Predicatorum), Predikebrødrenes prior [dvs. St. Olavs dominikanerkloster] i Oslo 1513 (DN IV nr. 1064).
Herr Per, sogneprest i Vestby og prost på Follo 1522 (DN I nr. 1060).
Per Nilsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1465 (DN II nr. 856).
Per (Peder) Nilsson, kannik i Oslo 1511, av Oslo domkapittel, som hadde patronatsretten, innsatt som sogneprest i Nes prestegjeld på Romerike etter den forrige presten Sigvards død, fikk etter provisjon pave Julius IIs utnevnelse til sogneprest i Nes 1511 (DN XVII nr. 801),
– kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059).
– var i 1513 kannik ved Oslo domkirke og sogneprest i Eiker (Petrus Nicolai canonicus ecclesie Asloensis ac rector parrochialis ecclesie Eger), fikk etter søknad pave Leo Xs bevilgning om at han samtidig med sin sognekirke (Eiker prestegjeld) kunne inneha andre geistlige beneficier og embeter (DN XVII nr. 812).
– kannik ved Oslo domkirke og official sammested 1516, hadde ombud på Jessheim på Romerike for herr Gunnar (Engelbrektsson), kannik ved Oslo domkirke (DN XVIII nr. 227).
Per (Peder) Prip, byfogd i Oslo 14.11 1527 og 1528-29 (DN VIII nr. 566, NRJ IV s. 279);
leverte bastetråd og malurt for brygging til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 279), leverte inn betaling til Akershus slott 1528-29 for toll av Oslokjøpmennene og annen toll (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
– borger i Oslo 25.11 1527 (DN III nr. 1109),
– rådmann i Oslo 1533 (DN IV nr. 1100).
– [borger] i Oslo 1542, leide en gård i Oslo til 12 skilling årlig skyld av Mariakirkens prostigods (Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 565).
Per smed, i Oslo, fikk i brev fra Oslo 1463 av Gudbrand Helgesson med samtykke av sin mor Ronnog, 7 lette gylden i betaling, disse pengene hadde Gudbrand Helgesson samtidig fått av sira Gudleiv Jonsson ved pantsettelse av jord (DN XV nr. 88).
Per smed i Oslo, bøtet i 1528-29 20 mark penninger fordi han lokket en liten pike som var skyld til hans egen kone (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Per Torkjellsson (Per Tork[ild]szens), rådmann i Oslo 1525 (DN XXI nr. 747).
Herr Peder Toresson, hederlig mann, kannik ved Mariakirken i Oslo 1492 (DN V nr. 956), kjøpte jord på Romerike av sin bror Jon Toresson, som han arvet etter sin bror Hallvard Toresson.
Pål, abbed i Hovedøya kloster 1488-1497 (DN I nr. 956, II nr. 955, 982, Ak.Reg. 1622 nr. 1746).
Pål Rolvsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Pål Tolvsson i Haraldsgård i Oslo, nevnt 1492-1519. Poll i Haraldzgardh, borger i Oslo 1492 (DN V nr. 956). Kalt beskeden mann og borger i Oslo 1498 (DN IV nr. 1030), var da gift med hustru Live, en søster til Gisle Stensson i Skien; kalt fornumstig og skilrik mann,
– rådmann i Oslo 1499-1519 (DN II nr. 1005, 1059, VI nr. 650, IX nr. 482), gift med hustru Elin Olavsdotter (n. 1519), de kjøpte gods på Eiker. Gisle Stensson i Skien, som i Skien 1505 ble titulert av våpen (DN I nr. 1013) og som i 1506 var fogd i Skienssyssel (DN XI nr. 284), var dessuten i 1498 gift med Ingerd, skrev i 1498 et brev til Pål Tolvsson, som han dessuten kalte sin gode venn (IV nr. 1030); ga Henrik Krummedike i 1514 fullmakt for å forfølge hans tiltale mot hustru Ottilia, Nils Ravaldssons etterleverske (IX nr. 482).
Pål Torgeirsson, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
R
Rasmus sjællandsfar, fikk litt lønn for noe arbeid på Akershus slott 1528-29, hørte vel hjemme i Oslo (NRJ IV s. 278).
Ragvald Redarsson, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831).
Ravald Tordsson, lagrettemann i Oslo 1472 (DN III nr. 896).
Reidar Arnesson, lensmann på Tinn [i Telemarken] på herr Ivars vegne [dvs. ? Iver Vikingsson, prost og kansler?] 1472 (DN IV nr. 975).
Reidar Endridsson, kannik ved Oslo domkirke 1489 (DN I nr. 960).
Herr Reidar Gudleiksson, hederlig mann,
– vicarius på Tune 1463-1471 (DN III nr. 861, IX nr. 359), sigillerte 1471 brev på Kjølberg sammen med Erik Gudleiksson, som kunne være en bror (DN IX nr. 359),
– prost i Gjerpen prosti [= Skienssyssel] og prest på Gjerpen 1474-1480 (DN I nr. 909, III nr. 905, 919, XI nr. 244, XIII nr. 143, XVIII nr. 104).
Reidar Hallvardsson, lagrettemann i Oslo 1488 (DN II nr. 946).
Reidulv Persson (Flue), bosatt i Oslo, skiftet 25.11 1527* etter foreldrene i sønste Hjalpargård med sine søsken Einar Persson og Anne Persdotter, kalt beskedelige og fornumstige folk.
[Jfr. Reidher Pedher son, ombudsmann 1528 for Tomter kirke i Mossedal, DN I nr. 1076.]
Reniche Henriksson, var muligens borger i Oslo, var gift med hustru Ingerid Einersdotter, de begge var døde innen 13.11 1461, den rette arving etter dem var Sigurd Torgjulsson, som stadfestet disses testamente med gave av Torelvgård i Oslo til Oslo domkapittel, 1461 (DN IV nr. 951).
Reynold Hawe, oldermann i Oslo og Tønsberg for kjøpmennene fra Rostock 1490 (DN I nr. 969).
Reynold Myre (Reygnolt Myre), kjøpmann fra Skien, bøtet i 1528-29 i Oslo sammen med skienskjøpmannen Hed Hedsson 80 mark fordi de lagde falskt sølv (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Roar Niklesson, lensmann [i Tønsberg syssel], her i Andebu, 1464 (DN XI nr. 216).
Rogar (Rogar paa Aass), kannik og korbror ved Oslo domkirke og sogneprest i Ås prestegjeld på Follo 1512 (DN IV nr. 1059).
Rolv Andorsson, muligens bosatt i Oslo, solgte i brev fra Oslo 1477 jord i Røyken prestegjeld til Hellige-Legems Gilde i Oslo (DN V nr. 898).
Rolv Borgersson, rådmann i Oslo 1527 (DN V nr. 1051).
Herr Rolv Guttormsson,
– herr Rolv, sogneprest i Ullenshov på Romerike 1487 (DN V nr. 933), prest på Ullenshov og kannik ved Oslo domkirke 1490 (DN V nr. 950), kjøpte jord i Bærum herred til St. Andreasalteret,
– kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059).
Rolv Olavsson (Darre), kalt lille-Rolv, av kong Fredrik I kalt oss elskelige (1530),
– lille Rolff. Litle Rolff i Oslo, borger i Oslo 1527 (DN VIII nr. 566); han hadde i 1527 kjøpt rug av erkebiskop Olavs sveiner, som sveinene hadde røvet, og ble tiltalt for dette av byfogden Per Prip;
– i Oslo 1537 (NRR I s. 53),
– borger i Oslo 1530, fikk livsbrev av kong Fredrik I på St. Jørgens Hospital utenfor Oslo (DN I nr. 1077 og NRR I s. 22);
– rådmann i Oslo (mellom 1545-1552),
– borgermester i Oslo 1552-1560 (III nr. 1177, V nr. 1128, VIII nr. 809, XII nr. 638-639).
[Jfr. Rolv Olavsson i Sigurdsrud i Sande sogn på Vestfold, gift med Ranno Olavsdotter, og hans søster Ingegerd Olavsdotter, 1529-1538, solgte gården, DN VII nr. 674, 732, VIII nr. 618, har vel flyttet vekk, kan være lik borgermesteren.]
– lille Rolf fordum borgemester i Oslo, hadde ifølge en uttalelse fra Oslo domkapitel 1570* vært bevilget domkapitlets fiskerier på Hurum for bruk i noen års tid. Det går ikke frem av teksten om han fortsatt var i live i 1570.
S
Samson (Sampsing), tjenestegjorde 1528-29 på (for) Akershus slott i ledende stilling, fikk kostpenger for en reise med brev til herr Ture Jønsson [tre roser] (svensk riksråd) i Vestgøtland og kostpenger og en hest for en reise med ærend til svenskekongen Gustav I i Nya Lødøse [= nåværende Göteborg] (NRJ IV s. 278-279).
[? Han kan muligens identifiseres med Samson Matsson (Matssønnenes ætt), Henrik Krummedikes fogd (og underlensmann) i Namdalen, nevnt 1530-32, DN II nr. 1101, 1105.]
Sander buntmaker i Oslo, gift med Anna, Anna leverte tomme øltønner til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277), som rimeligvis var laget av Sander selv; samme år leverte han selv 1 lest tønner til slottet (NRJ IV s. 279).
Herr Saxe, kannik ved Mariekirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken (DN V nr. 835).
Søvren, sogneprest i Tanum prestegjeld og prost i Vigen prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Herr Søvren, var en geistlig person i Oslo 1528-29, hans dreng fikk budbringerlønn for å ha båret ferskmat og fisk til Akershus slott (NRJ IV s. 276-277).
Severin Bang, tjener hos biskop Anders Mus i Oslo, ble sammen med Anders Bang ihjelslått av tjenerne til prosten Hans Olsson ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Severin Knutsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1490-1498 (DN II nr. 982, V nr. 980, XVI nr. 305),
– fikk i ombud for kannikene ved Mariakirken istand et forlik i en jordtvist i Romedal i Stange på Hedemarken 1490 (XVI nr. 305),
– kantor ved Mariakirken i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 193).
Severin Trulsson (Søffrin Trolssen), lagrettemann i Oslo 1482 (DN II nr. 919),
– dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134),
Sigurd (Sjurd) Gunnarsson (Siuer Gunerson), også kalt Sigvard (Siguardi),
– kannik i Oslo og prest på Nes på Romerike 1505-1511 (DN XII nr. 270, XVII nr. 801).
– var sogneprest til Nes på Romerike og avgått ved døden innen 19.1 1511, som hans etterfølger valgte Oslo domkapittel, som hadde patronatsretten, Peter Nilsson, kannik ved Oslo domkapittel (DN XVII nr. 801).
Sigurd (Sjurd) Helgesson (Siurgurdh Heliesson), rådmann i Oslo 1498-1509 (DN I nr. 993, VI nr. 650),
– satt i lagmannens sted i Oslo 1514 (DN III nr. 1059),
– borgermester i Oslo 1516-1519 (DN II nr. 1053, V nr. 1026).
Sigurd Toresson, kannik i Oslo og prost over Gjerpen prosti 1510 (DN I nr. 1029).
Sigurd Torgjulsson, var den rette arving etter Reniche Henriksson, som muligens var borger i Oslo og hans kone hustru Ingerid Einersdotter, de begge var døde innen 13.11 1461, han stadfestet disses testamente med gave av Torelvgård i Oslo til Oslo domkapittel, 1461 (DN IV nr. 951).
Sigurd Torkjellsson, muligens bosatt i Oslo, samtykket i 1461 i hustru Ingerid Hoskuldsdotter, enke etter borgermester Henrik Vittenhagen, hennes gave av bygården Torelvgård til korbrødrenes Kommune i Oslo (DN V nr. 840).
Simon Bjørnsson, prest i Rygge prestegjeld 1473-1475 (DN I nr. 913, II nr. 888. IX nr. 363).
Simon Henriksson, beskjedelig mann, oldermann i Hellige-Legems Gilde i Oslo 1477 (DN V nr. 898),
– rådmann i Oslo 1485-1493 (DN I nr. 960, V nr. 928, 940, 961).
Sjøfar Sigurdsson (Østby-ætten) av våpen, var i Oslo 1478 da biskop Gunnar overlot ham pantsatt gods på Nøtterøy i Tønsberg fehirdsle (DN VIII nr. 404).
Sira Skjeldulv Tordsson, korbror i Oslo 1461 (DN VII nr. 460),
– korbror i Oslo og prest på Vestby 1462, utstedte brev på Vestby (DN XXI nr. 523).
Herr Smid, fordum prest på Sande [Sandeherred], 1500 prest i Hedrum (?) (DN XVIII nr. 170, i regesten gitt navnet Einarsson).
Sira Smid Ormsson, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831),
prest på Haug på Eiker 1464, avga vitnemål på Sande prestegård om tidligere jordegave til Sande prestebol [ca 1454] (DN XXI nr. 544).
Svein Arnbjørnsson, lensmann på Eiker 1465 (DN III nr. 871).
Herr Svein Galle, velbåren mann, var gift med fru Kirsten [Kane], som senere ble gift 2. gang med Peder Griis, høvedsmann på Akershus 1499 (NgL 2 R III nr. 137).
– høvedsmann på Akershus 1470 (DN XVI nr. 243),
– ridder, satt i kommisjon på Hammer 1471 (DN II nr. 878) og i Oslo 1478-1482 (DN I nr. 932, II nr. 907), i Danmark 1480 (DN II nr. 913), i dom om Borregård 1474 (DN III nr. 903),
– hadde en underfogd i Skienssyssel ca. 1480 (DN XVIII nr. 104) og en lensmann i ombud på Ringerike 1470 (DN XVI nr. 243),
– ridder og Norges rikes råd 1483 (NgL 2 R III nr. 1).
Herr Svein Håkonsson, sogneprest i Bø prestegjeld i Gjerpen prosti 1480-1496 (DN I nr. 986, XIII nr. 143, 155),
– prest på Bø [1465, rimeligvis feidatert eller falskt] (DN VII nr. 464).
Svein Knutsson, myndig dannemann, rådmann i Oslo 1531, satt i rettssak for det norske riksrådet i Oslo (DN I nr. 1079).
Svein svenske i Oslo, frende til skoleeleven Johans Knutsson i Oslo, som ved hjelp av Svein Svenske bodde hos borgeren Per Bjørnsson (n. 1480), nevnt i Johans Knutssons brev til sine foreldre (i Sverige?) [ca 1480-tallet] (DN XXI nr. 589).
Svennung Rolvsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1461 (DN V nr, 835, 837), opprettet sitt testamente som krank og syk der ha ga gaver til forskjellige personer og institusjoner, bl.a. til sin bror herr Jon Rolvsson, sin kjære venn og frende herr Jon Svennungsson og sin tjenestekvinne Gyda; han ga bl.a. jord i Røyken til [Mariakirken];
– han opplot sitt kanoni, prebende og alter til sin frende herr Jon Svennungsson og søkte kong Christiern om godkjenning (V nr. 837).
Sæbjørn Guttormsson (Hornes-ætten I), fikk av den utvalgte konge Hans i brev fra Oslo 1474 frihet og frelsebrev for sin setegård Hornes i Skjeberg, fikk vern for seg og sin hustru Anne Amundsdotter (DN XXI nr. 572), påtalte 1490 gods i Nannestad sammen med sin bror Aslak Guttormsson, som ifølge brev fra biskop Herlog skulle tilhøre Nannestad prestebol (DN XXI nr. 639). Han kan ha bodd i Oslo. [Jfr. hustru Dorethe Sæbjørnsdotter i Oslo 1534 og Anders Sæbjørnsson, lagmann.]
Sæmund, borger i Oslo (Semwnd borger i Aaslo), møtte 1499 bøte med ialt 32 mark sølv fordi han hadde hevdet at en kjøpmann hadde utført bergerfisk for gråverk (regnskap, DN XIII nr. 163).
Søren, se også under Severin.
T
Tage Eriksson, svein hos biskop Anders Mus i Oslo ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Theobald, prest ved konventet i Oslo dominikanerkloster (Fr. Theobaldus sacerdos conuentus Opsloensis), 1479, ble forflyttet til konventet i Lödöse (DN XVII nr. 1114).
Theobald Jørgensson, predikebror ved konventet i Oslo dominikanerkloster (Fr. Theobaldus Georgij conuentus Opsloensis), 1481, ble forflyttet til konventet i Helsingør (DN XVII nr. 1120).
Tideke Hansson sverdsliper, beskjedelig mann, gift med Jorunn Sigurdsdotter, de bykslet sammen av Mariekirken i Oslos kapittel gården Brandsgård sør i Oslo 1468 mot landskyld (DN IV nr. 956).
Tjøstel, deltok i oppløp mot Kort Kannegyter i Oslo, ca 1494 (DN VI nr. 620).
Tjøstolv gullsmed, i Oslo, hans vermor hustru Grette savnet 2 sølvskjeer som de mistenkte den ettersøkte tyven Hans for å ha stjålet, 1492 (DN V nr. 959). Tøstell gu[l]dsmed, utifra sammenhengen borger i Oslo, måtte i 1499 bøte 1 lodd sølv for å ha gjordt «ett falskt belte» (regnskap, DN XIII nr. 163).
Tjostolv Gundrodsson (Tyostolf Gundrodsson), beskjedelig mann, gift med Ingeborg Jakopsdotter, de leide i 1465 gården Olbjørnsgård på Øren vestenfor Mariakirken av Mariakirkens kapittel mot årlig landskyld (DN V nr. 853).
Tjøstolv Nilsson, kannik i Oslo og sogneprest i Tegneby prestegjeld på Orust i Elvsyssel prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Tjøstolv Simonsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Tolv Borgersson kalt Tolv i Dale, utferdiget brev på Vollstad på Eiker 1506 (DN VII nr. 526),
– Tool Borgersson, utferdiget et brev i prestegården i Tønsberg 1516 som den 1. av 5 lagrettemenn (DN XI nr. 302);
– rådmann i Oslo 1527 (DN III nr. 1109, med bevart segl, og VIII nr. 566).
Tolv Hallvardsson, beskjeden mann, gift med Gunnor Askellsdotter (hans eghen hwstru), de leide i 1482 en tomt av Mariakirken mellom gaten og Myntgården mot årlig landskyld (DN V nr. 919).
Tolv Tolvsson, lagrettemann, Rakkestad 1482 (DN XI nr. 249);
– lensmann i Skaun skiprede [= Rakkestad] i fullt ombud for herr Jon Pålsson, prost ved Mariakirken i Oslo og fogd i Skaun [Rakkestad] 1504 (DN VIII nr. 466).
Tomas, prest i et prestegjeld i Oslo biskopdømme (Telemark eller Vestfold?), 1515, bøndene klaget til biskopen i Oslo for å få ham fjernet (DN XXI nr. 720).
Torald Amundsson, eide jord på Romerike, fikk jord i brev fra Oslo 1472, der han kan ha bodd (DN V nr. 873): Jfr. Nils Amundsson.
Herr Torbjørn Torbjørnsson, hederlig mann, kannik ved Oslo domkirke, 1499 (DN V nr. 984).
Torbjørn Torgeirsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge; lagrettemann i Rygge sogn 1528 (DN I nr. 1075).
Bror Tord, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Tord Amundsson, prest i Seljord 1493 (DN IV nr. 1016).
=?
Tord Gudmundsson, prest i Seljord [i Gjerpen prosti] 1489-1495 (DN III nr. 980, XVIII nr. 113, XXI nr. 668).
Tord Tjodulvsson, bodde muligens i Oslo (eller i Skien), var død før 1498, hans arving var brorsønnen Gunnulv Toraldsson, n. 1498, som muligens bodde i Oslo (DN IV nr. 1030).
Tord Toresson, rådmann i Oslo 1499 (DN II nr. 1005).
=?
Tord Skott (Tordh skaat, Tord Skott), rådmann i Oslo 1496-1499 (DN I nr. 993, II nr. 991, VII nr. 518).
Herr Tore Nilsson, hederlig mann, kannik ved Oslo domkirke 1507-1534 (DN I nr. 1023, V nr. 1025, 1078, 1079, VI nr. 714), – fikk av biskop Anders Mus i 1507 Hellig-Løsens alter ved Oslo domkirke på livstid, dvs. at han trolig ble kannik først 1507 (DN I nr. 1023), kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059), hadde jordinteresser på Romerike 1534 (V nr. 1078).
– kannik i Oslo, makeskiftet bort jord i Stevning på Eiker mot jord i Skedsmo (udatert, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12 (1994) s. 45. Jf. DN V nr. 1107, Oslo 21.7 1542).
Bror Tore, Minoriternes gardian i Oslo (frater Torerus gardianus ordinis fratrum Minorum Osloie) [dvs. Oslo Fransiskanerkloster], 1482 (DN IV nr. 992).
Herr Tore Hallvardsson, prest i Sørum 1495?-1510 (DN IX nr. 424, XII nr. 275); kalt her Thorer [a] Sødrem i 1510, da han fikk testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, – en kan muligens slutte at herr Tore samtidig var kannik i Oslo (XII nr. 275); hans måg var i 1510 Anders (XII nr. 275);
– Torer i Sydrem, sogneprest i Sørum prestegjeld og prost over Solør prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Torgeir Pålsson, dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134),
– rådmann i Oslo 1498, utstedte domsbrev på Akerstinget ved Akershus (DN I nr. 993).
Torgjuls, se Truls.
Torkjell Eivindsson i Oslo (Torckell Ewindson), bøtet i 1528-29 8 mark for ett øksehammerslag i gridstad (dvs. på fredet plass) (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Herr Torkjell, kannik [trolig] ved Mariekirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken (DN V nr. 835).
Herr Torkjell Jensson, prest og prebendatus ved Mariakirken i Oslo og visekansler 1486 (DN II nr. 935, IV nr. 1001),
– prest og kannik ved Mariakirken i Oslo 1495-1498 (DN II nr. 982, V nr. 973, 980),
– god herre, electus confirmatus til Oslo, hadde erhvervet pavens stadfestelse (confirmationes), var trengt fra bispestolen og bispesømmet av kongen (den gamle, dvs. kong Hans), og flyktet til biskop Vincents i Skara i Vestgøtland, søkte hjelp hos det svenske riksrådet, kom dit til Mikkelsmesse 1506 (DN XV nr. 134),
– titulerte seg i Sverige 1508 som biskop i Oslo (DN XV nr. 138).
– fikk følgebrev av hertug Christiern til kong Hans, Båhus 18.7 1508 (DN XVI nr. 346).
– skal trolig identifiseres med den herr Torkjell, som kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993).
Herr Torkjell Simonsson (her Torkell Symonsson, Torkil Simonson), hederlig mann,
– prost i Tønsberg prosti 1490-1502 (DN V nr. 951, XI nr. 280);
– kannik i Oslo og prost i Tønsberg 1491-1499 (DN XI nr. 262, XVIII nr. 164).
Torleiv Einarsson, bodde muligens i Oslo, stadfestet i prostegården i Oslo 1472 på sin verfars [Tolv] vegne dennes datters [trolig søster av Torleivs kone], Jorunn Tolvsdotters gave av jord i Borgesyssel til Mariakirken i Oslo 1472 (DN V nr. 877).
Sira Torleiv Tolvsson, prest i Sande sogn 1460, tok opp vitnesmål og jordegave til Peterskirken i Tønsberg (DN XI nr. 210),
– fordum prest på Sande [i Tønsberg prosti], ga vitneutsagn om jordegave til Sande prestebol 1464 [som fant sted ca 1454] (DN XXI nr. 544).
Tormod Nilsson, rådmann i Oslo 1480 (DN V nr. 910).
Torstein Eriksson, kannik ved Oslo domkirke 1489 (DN V nr. 940).
Herr Torstein (her Torsten i Bergh), kannik og korbror ved Oslo domkirke og sogneprest i Berg prestegjeld i Borgesyssel 1512-1514 (DN I nr. 1038, IV nr. 1059).
Torstein Einarsson, trolig bosatt i Pausæn i Oslo, solgte gods i Borgesyssel 1482, hans søster var gift med Helge Åsmundsson (DN I nr. 934).
Torstein Saxesson, lensmann i Sørum tredjung på Romerike 1464 (DN IV nr. 955).
Torstein Skjeldulvsson, prest på Saude[herred] [i Grenland i Gjerpen prosti] 1472 (DN XI nr. 231).
Torstein smed, eide Smidsgård i Oslo sammen med Bent smed i Pittenom, de hadde gården etter Jon Bjørnsson i Haraldsgård i Oslo, bevitnet i 1489 (DN V nr. 943).
Trond tømmermann i Oslo, bøtet 1499 35 lodd sølv fordi han slo en skipper uti sitt eget skip (dvs. gjorde en mann «hjemrede») (regnskap, DN XIII nr. 163).
Trond tømmermann, borger i Oslo 1523, gift med Inger (Ingeri), hans hustru, ekteparet kjøpte St Knuds konges dag 1523 gården Mortensgård vest for Korskirken i Oslo av Oslo domkapitel; gården hadde tilhørt Korskirkens tomper og ble betalt med 40 danske mark og 20 lodd sølv i pant i en gård Åmot på Romerike (1523*). Kjøpsbrevet var 1599 eid av Bjørn Rolvssøn på Rør på Nesodden, som brukte brevet for Herredagen for å løse inn gården Åmot på Romerike, en sak han tapte, fordi gården ikke var identifisert nærmere. Men Bjørn hevdet at gården hadde fulgt hans formenn og ham selv i 76 år, dvs fra 1523; han var derfor mest sannsynlig en direkte etterkommer til Trond tømmermann og hans hustru Inger (Dombog 1599, Norske Herredags-Dombøger 1.R.V s. 417-420).
– borger 1525, tilpantet seg gods i Nes på Romerike av Hellig løsens alter ved Mariakirken i Oslo (DN XXI nr. 747),
– i Oslo, bøtet i 1528-29 8½ lodd 1 quintin sølv fordi han slo en bonde i Oslo (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Truls (Torgjuls) Askesson (Torgiols Askæsson, Trwels Askessøn), rådmann i Oslo 1459-1466 ((DN IV nr. 945, V nr. 834. 848, 859),
– sigillerte kvitteringsbrev på Akershus for herr Hartvik Krummedike sammen med Håvard Askesson, lagmann i Oslo, som kunne være en bror (DN V nr. 848).
Truls Bjørnsson,
– rådmann i Tønsberg 1491 (DN XI nr. 262),
– borger og lagrettemann i Oslo 1492, gift med Ingeborg Mogensdotter (DN IV nr. 1015), solgte jord på Follo til sin bror Trygge Bjørnsson (n. 1492-1522), gift med Live Rolvsdotter.
Truls (Torgils) Karlsson, muligens en kannik ved Oslo domkirke eller Mariakirken i Oslo ved tiden omkring år 1500 (canonicus Osloensis), sønn av Karl Trugilsson, borger i Kalmar (Biskop Hans Brasks släktbok, utg. av Personhistoriska Samfundet, Stockholm 1970, s. ); men ellers ikke kjent som kannik, kan muligens identifiseres med den Torgils Karlsson, som var søstersønn av Gudleik Andresson, fikk 1482 overdratt en part av Mollestad i Onsøy i Borgesyssel (DN XXI nr. 597).
Mester Truls Lambrechtsson (Trølss Lambrectthsen, Thruels Lambritszenn), ærlig og velbyrdig mann, erkeprest (archipresbiter) ved Oslo domkirke 1513-1523 (1513-15: DN II nr. 1052, IV nr. 1064, og 1523*).
Herr Truls Sveinsson, hederlig mann, sogneprest i Sandeherred 1512-1523 (DN IV nr. 1059, 1083, VIII nr. 479);
– sogneprest i Sande og kannik ved Oslo domkirke 1517-1522 (DN VIII nr. 503, IX nr. 492), kannik ved Oslo domkirke 1522 (DN VIII nr. 504).
– forstander over Spitalen i Tønsberg 1519 (DN I nr. 1055).
Torgjuls Torleivsson, prest på Holla [i Gjerpen prosti] 1460- ca. 1480 (DN III nr. 919, IV nr. 960, VII nr. 462, XIII nr. 128, 137, XVIII nr. 104); har høyeste rang, til og med rang før væpner.
Trygge Bjørnsson, gift med Live Rolvsdotter, kjøpte 1492 jord på Follo av sin bror Truls Bjørnsson, borger og lagrettemann i Oslo (DN IV nr. 1015), lagrettemann, på Bø i Idd 1494 (DN III nr. 993) og på Mo i Tenål 1492 (DN IV nr. 1013),
– Trydicke Biørnson, lagrettemann, utferdiget brev i Sarpsborg 1522 (DN VII nr. 561, IX nr. 508).
Tydeke møller (Tydeke mylnere), gift med Gunnild, trolig bosatt i Sarpsborg, fikk 26.12 1465 av biskop Gunnar overdratt en tomt i Sarpsborg som betaling for 6 skippund bly som han hadde levert til Oslo domkirke (DN XVI nr. 229).
U
Ulv Gudbrandsson, lensmann på Tune i Borgesyssel 1463 (DN III nr. 861).
V
Herr Vigleik, sogneprest i Eidsvoll prestegjeld i Romerike prosti 1522-1525 (DN I nr. 1060, VII nr. 612).
Z
Zemler, var enten borger i Oslo eller han tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29, hans dreng fikk budbringerlønn (NRJ IV s. 276).
Ø
Herr Ørian, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
Herr Øystein, prest i Eidsberg, før 1471 (DN XVIII nr. 91).
Å
Åge Mattisson, prest i Rygge 1472 (DN II nr. 883).
Ånund, se også Amund.
Ånund Tordsson (Onundh Tordzsson), prest på Skedsmo 1462 (DN IX nr. 342).
Åsmund Harildsson, kjøper av ledingsmel i Oslo ca 1500*, var trolig borger i Oslo (Vigerust 1993).
Åsmund Torgeirsson, kannik i Oslo og prest på Skeid i Bamble prestegjeld 1477-1488 (DN I nr. 919, IV nr. 1004, XII nr. 251).
x