Artikler

Hva står det egentlig i kilden?

Som slektsforsker er det viktig å kunne kontrollere hva selve primærkilden sier, for ofte er mye viktig informasjon utelatt og tolkninger kan være direkte feil. En god huskeregel er som alltid å sjekke alle kilder og da originalmaterialet, ikke bare stole på de søkbare og transkriberte. Men det krever trening og en god start er da å være med på et kurs og skaffe seg en god lærebok.

Vi har arrangert kurs i fjor høst og har ledige plasser igjen på kurset som starter 13. februar. Kurset holdes over tre dager i våre lokaler på Visperud: Industriveien 6, Lørenskog. 13. februar 2020, 20. februar 2020 og 27. februar 2020 kl. 11-14.
Pris kr 1 200,- for hele kurset (Inkludert bok)
Medlemmer kr 1 000,-.
Meld deg på her

Innhold

I kurset vil du lære å se forskjellen på bokstavene. Vi lærer å lese enkle tekster med små og store bokstaver fra 1800-tallet og er i siste del av kurset innom 1600 og 1700-talls skriftprøver.
Vi bruker eksempler fra relevant kildemateriale i tillegg til eksempler fra «Den glemte skriften» av Knut Johannesen.

Kursinstruktør:

Rune Nedrud. Rune er leder av NSF. Han forsker selv på slekter i Mjøsområdet (Hedmark/Oppland og Hurdal/Eidsvoll i Akershus. Han skriver og foreleser om kilder og kildebruk, lensregnskapene og transkribering av materiale 1600–1800.
 

Ny utgave av Genealogen

Nå har vinteren begynt å få fotfeste de fleste steder og da er det vel kanskje tid for å søke godstolen og noe å lese på. Vårt medlemsblad Genealogen har nå kommet ut til de fleste og vi håper flere vil finne noe de synes er interessant. Her er det artikler for inspirasjon, metodelære og slektsutredninger. Det er artikler om både påstått og ukjent opphav, reiseskildringer, personhistorikk og to jubileumsartikler i forbindelse med at det er 150 år siden dronning Maud ble født og 600 år siden Universitetet i Rostock ble åpnet.

Innhold:

  • Leif B. Kristensen: Ibsen forskning og genealogi
  • Dag T. Hoelseth: Kong Haakon og dronning Mauds etterkommere
  • Inge A. Ramberg: Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru
  • Ingrid B. Nielsen, Jette Bøgvad og Torger Børresen: Matrosen fra Bergen, en beretning om Jacob De Lange 1779-1811
  • Are S. Gustavsen: Universitetet i Rostock 600 år (1419-2019)
  • Elin G. Lihaug: Jakten på Durek Verrets norske aner
  • Gyrid Jørgensen og Grethe S. Paulsen: Rootstech London 24.26. oktober 2019
  • David W. Howden: Mysteriet Josefine
  • Rune Nedrud: Renovering av treet

Genea-LAN: Slektshelg 2020

Genea-LAN blir arrangert 25-26. januar 2020. Det blir en helg der du kan møte andre slektsforskere, dele erfaringer og lære av hverandre. Siden det arrangeres i våre lokaler på Lørenskog, har vi også tilgang til vår store boksamlig med kilder fra inn og utland. Det blir foredrag, konkurranser og tilgang til foreningens nettressurser. Det er begrenset med plasser så meld deg på! For å få utbytte av helgen er det nødvendig å ha med egen PC.
Lørdag

  • 11:00 Åpning
  • Velkomst v/Rune Nedrud.
  • Hvordan finne ukjent opphav: Mysteriet Josefine v/David W. Howden
  • Matservering
  • Paneldebatt om etikk og personvern innen både DNA og slektsforskning
  • Tidsestimering av fotografier 1850-1910 v/Randi Hagen
  • Wiki/Slektsnøtter med pizza og medbrakt v/Dag Hoelseth o.a.

Søndag

  • 11:00 DNA-verktøy og bruk av triangulering v/David W. Howden o.a.
  • Lunsj
  • Jordegods og namneskikk som kjelde til slektskap, med døme frå Aspa-ætta v/Klaus Johan Myrvoll


 
Sted: Det blir arrangert i våre lokaler på Visperud, Lørenskog.
Mat: Ikke bestemt ennå, men Lørdag blir det pizza på kvelden
Overnatting:Triaden hotell ligger like i nærheten.
Parkering: Gratis parkering
Antall plasser: 24.

Meld deg på DNA-kurs

I de siste årene har DNA blitt en viktig del av slektsforskningen, kanskje like viktig som bruk av data i slektsforskning har fått. Med DNA kan vi faktisk få bekreftet om det vi har forsket frem stemmer og om presten har fått registrert riktig i kirkebøkene. For DNA kan ikke lyve, men det er allikevel mange som overtolker DNA på samme måte som man kan gjøre med skriftlige kilder. Ja, for DNA er faktisk en god kilde hvis det brukes på riktig måte. Derfor er det viktig å lære seg dette feltet og forstå den kilden som DNA faktisk er. Vi har utgitt boka Slektsforskning med DNA og ønsker nå også å tilby et introduksjonskurs i DNA (4. desember  eller 5. februar.) og vil da også tilby et videregående kurs i DNA (dato kommer).

Introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning

Introduksjonskurs til DNA i slektsforskning egner seg både for deg som akkurat har begynt å interessere deg for dette – eller som har tatt en test og ønsker å forstå mer av resultatene. På kurset får du grunnleggende kunnskap om DNA: Hvorfor bør du teste deg? Hva slags resultater kan du forvente? Kurset foregår i våre lokaler på Lørenskog og er et kveldskurs der du kan velge mellom  4. desember eller 5. februar.
Pris kr 500,-
Medlemmer kr 300,-

Fattigkommisjonen for Vang i Hedmark 1811-1902 er nå fotografert

Lars Ove Wangensteen fortsetter sitt arbeide med å tilgjengeliggjøre kilder, nå er 3800 sider av Fattigkommisjonen for Vang i Hedmark 1811-1902 fotografert og det kommer mer! Disse kildene forteller oss mye om levevilkår, hva de som gikk på legd fikk i støtte o.a. Her er det potensiale til å finne mye personhistorie, alder, hvor personen bodde og hvor de kom fra. Denne nye kilden blir når den er klar, publisert til glede for våre medlemmer.

Slektsforskerdagen 2019

Neste Lørdag (26.10.) er det Slektsforskerdagen! Dagen blir arrangert over hele landet og på bla. Statsarkivene der Slekt og Data gjør en stor jobb sammen med lokale drivkrefter for å samle oss alle rundt en felles interesse for slekt og lokalhistorie. Norsk Slektshistorisk Forening er tilstede flere steder, bla. som foredragsholdere og på stand. I tillegg er vi også tilstede på Rootstech i London. Vi har derfor prioritert å være tilstede lokalt der dagen arrangeres og åpner biblioteket igjen neste helg med tema om Heraldikk som Anders Bjønnes skal fortelle om.
Fra Slektsforskerdagen er det mulig å betale for neste års kontigent og få medlemskap med tilgang til nettressurser ut dette året inkludert. Pass på å få med deg gode tilbud, foredrag og møt kollegaer som er opptatt av det samme som deg. Husk også på å melde deg på kurs innen gotisk, slektsforskning og DNA.

Er du av glassblåserslekt?

Grunnlaget for glassproduksjonen i Norge ble startet da «Det Kongelige Allernaadigst Oetroyerede Nordske Compagnie» ble opprettet av den Dansk-norske kongen i 1739 og det første glassverket ble startet på Falkensten i Borre. Men det var først da glassverket på Nøstetangen ble startet i 1741 at det ble fart på produksjonen og med det økte behovet for kompetanse. Denne kompetansen måtte de se etter i utlandet og det førte dermed til stor innvandring av personer som hadde denne kompetansen, først og fremst var det tyske fagarbeidere som kom og glassblåserslekter som Gundelach, Wendt, Filion, Bruun, Ledel, Landgraff, Jackwitz, Wentzel kom til landet.
5. oktober kommer Liv Marit Haakenstad til oss på Lørenskog for å holde foredrag om dette temaet.

Det ble godt oppmøte på foredraget og Liv Marit viste oss endel kilder som kan være viktige i å spore glassverksslekter, spesielt trakk hun frem Hytteretten (Det norske kompani), ekstraskatten og privatarkiv 77, som viktige kilder i hennes arbeid. Glassverksslekter flyttet ofte på seg og er derfor ikke så lett å spore som andre slekter, mange av de kom fra Meklenburg og Pommern.
Hun viste eksempel på hvordan slektene dannet nettverk ved å gifte seg inn i hverandres slekter og trakk spesielt frem Jost Henrich Gundelach sin etterslekt som eksempel på dette. De giftet seg sjeldent utenfor sin krets og kunnskapen de hadde skulle jo ikke spres på for mange, det å dra fra Tyskland og til Norge var forbundet med fare og de måtet gjerne dra i hemmelighet for ikke å risikere livet. Det var også et navnemønster i bygda på Biri, nemlig at bygdefolk gjerne hadde kun et fornavn, glassverksblåserne hadde to og prestens barn hadde tre fornavn.
Jeg har selv en 4-tippoldefar Abraham Knudsen Lerche (1749-1820), som var sortermester ved Hurdal glassverk. Han var født i Trondheim i 1749. Hvordan han kom inn i faget er usikkert, da hans far var sjømann, men i 1772 er han hos en glassmester Liebe i København, der han senere møtte Carsten Anker, som hentet han inn som sorter og glarmester ved Hurdals glassverk i 1777. Ledelsen ved verket hadde bestemt at de måtte han en fast ansatt sortermester ved magasinet, som var både dyktig og erfaren i glassmesterfaget og kunne ta ansvaret for sorteringen av verkets glassprodukter. Lønna ble satt til 20 rd. pr hyttemåned med tillegg i fri bolig og brenne. Ved dette glassverket ble han en markant personlighet og hadde stillingen i nærmere 50 år frem til han døde.
Det fremste og første glassverket som fremstilte vindusglass var glassverket på Hurdal som ble opprettet i 1755, de produserte fint vindusglass av typen kronglass og senere taffelglass frem til 1895, da glassverket i Drammen tok over produksjonen og Hurdal ble lagt ned. I perioden 1760-1814 hadde «Det Nordske Compagnie» monopol på produksjon og innførsel av glass i Norge og en kan derfor anta at det meste av kronglass som ble brukt i denne perioden enten var fra Hurdal glassverk eller innført fra utlandet.
Se også min praksisrapport: Spesialfaglig praksis: Rekonstruksjon av et 1700-talls blyglassvindu

Arkivene samles på Digitalarkivet

Arkivverket vil nå sammen med resten av arkivsektoren utvikle Digitalarkivet til å bli en felles plattform for alle arkivinstitusjoner. Det vil si både statlige, kommunale og private arkiv. Digitalarkivet kommer til å bli en selvbetjent database der institusjoner kan selv publisere materiale i en felles plattform til glede for alle som jobber med eldre kildemateriale. Dette er et stort skritt i tilgjengeliggjøringen av stadig nye kilder.
Som forening tar vi også imot både fysisk og digitalt materiale i form av både kilder, avskrifter og bøker o.a. som kan være til nytte for andre. Slikt materiale er grunnlaget for mye av det vi publiserer på våre nettsider, enten om det er kildeavskrifter som samlingen etter Tore Vigerust, Agder-kilder eller digitaliserte eldre slektsbøker o.a. fra Lars Ove Wangensteen. Så hvis du har materiale som kunne være interessant å få publisert og tilgjengeliggjort for andre, så er det bare å ta kontakt.
Minner også om det store skifteregisterprosjektet som så fort publiseringsverktøyet er på plass skal publiseres, dette er et arbeid som vil fortsette i lang tid og vi tar gjerne imot flere bidrag.

Meld deg på kurs hos oss

Denne høsten starter vi opp kurs i slektsforskning, gotisk skrift og introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning. Påmelding kan gjøres både i nettbutikk og til kontor@genealogi.no Ved for få påmeldte til et kurs, vil du få tilbud om å delta på neste kurs eller at kurs på dag og kveldstid blir slått sammen.

Nybegynnerkurs i slektsforskning

Nybegynnerkurs i slektsforskning holdes over to dager i våre lokaler på Visperud: Industriveien 6, Lørenskog. Kurset starter i januar og du kan velge mellom dags- eller kveldskurs.
Pris kr 800,- for hele kurset (Inkludert anetavle)
Medlemmer kr 600,-.

Kurs i gotisk skrift

Kurs i gotisk skrift holdes over tre dager i våre lokaler på Visperud: Industriveien 6, Lørenskog. Du kan melde deg på og kan velge mellom kvelds eller dagskurset som starter i oktober eller februar
Pris kr 1 200,- for hele kurset (Inkludert bok)
Medlemmer kr 1 000,-.

Introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning

Introduksjonskurs til DNA i slektsforskning egner seg både for deg som akkurat har begynt å interessere deg for dette – eller som har tatt en test og ønsker å forstå mer av resultatene. På kurset får du grunnleggende kunnskap om DNA: Hvorfor bør du teste deg? Hva slags resultater kan du forvente? Kurset er et kveldskurs og du kan velge mellom  4. desember (frist 1. desember) eller 5. februar.
Pris kr 500,-
Medlemmer kr 300,-