I de siste årene har DNA blitt en viktig del av slektsforskningen, kanskje like viktig som bruk av data i slektsforskning har fått. Med DNA kan vi faktisk få bekreftet om det vi har forsket frem stemmer og om presten har fått registrert riktig i kirkebøkene. For DNA kan ikke lyve, men det er allikevel mange som overtolker DNA på samme måte som man kan gjøre med skriftlige kilder. Ja, for DNA er faktisk en god kilde hvis det brukes på riktig måte. Derfor er det viktig å lære seg dette feltet og forstå den kilden som DNA faktisk er. Vi har utgitt boka Slektsforskning med DNA og ønsker nå også å tilby et introduksjonskurs i DNA (4. desember eller 5. februar.) og vil da også tilby et videregående kurs i DNA (dato kommer).
Introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning
Introduksjonskurs til DNA i slektsforskning egner seg både for deg som akkurat har begynt å interessere deg for dette – eller som har tatt en test og ønsker å forstå mer av resultatene. På kurset får du grunnleggende kunnskap om DNA: Hvorfor bør du teste deg? Hva slags resultater kan du forvente? Kurset foregår i våre lokaler på Lørenskog og er et kveldskurs der du kan velge mellom 4. desember eller 5. februar.
Pris kr 500,-
Medlemmer kr 300,-
Lars Ove Wangensteen fortsetter sitt arbeide med å tilgjengeliggjøre kilder, nå er 3800 sider av Fattigkommisjonen for Vang i Hedmark 1811-1902 fotografert og det kommer mer! Disse kildene forteller oss mye om levevilkår, hva de som gikk på legd fikk i støtte o.a. Her er det potensiale til å finne mye personhistorie, alder, hvor personen bodde og hvor de kom fra. Denne nye kilden blir når den er klar, publisert til glede for våre medlemmer.
Neste Lørdag (26.10.) er det Slektsforskerdagen! Dagen blir arrangert over hele landet og på bla. Statsarkivene der Slekt og Data gjør en stor jobb sammen med lokale drivkrefter for å samle oss alle rundt en felles interesse for slekt og lokalhistorie. Norsk Slektshistorisk Forening er tilstede flere steder, bla. som foredragsholdere og på stand. I tillegg er vi også tilstede på Rootstech i London. Vi har derfor prioritert å være tilstede lokalt der dagen arrangeres og åpner biblioteket igjen neste helg med tema om Heraldikk som Anders Bjønnes skal fortelle om.
Fra Slektsforskerdagen er det mulig å betale for neste års kontigent og få medlemskap med tilgang til nettressurser ut dette året inkludert. Pass på å få med deg gode tilbud, foredrag og møt kollegaer som er opptatt av det samme som deg. Husk også på å melde deg på kurs innen gotisk, slektsforskning og DNA.
Grunnlaget for glassproduksjonen i Norge ble startet da «Det Kongelige Allernaadigst Oetroyerede Nordske Compagnie» ble opprettet av den Dansk-norske kongen i 1739 og det første glassverket ble startet på Falkensten i Borre. Men det var først da glassverket på Nøstetangen ble startet i 1741 at det ble fart på produksjonen og med det økte behovet for kompetanse. Denne kompetansen måtte de se etter i utlandet og det førte dermed til stor innvandring av personer som hadde denne kompetansen, først og fremst var det tyske fagarbeidere som kom og glassblåserslekter som Gundelach, Wendt, Filion, Bruun, Ledel, Landgraff, Jackwitz, Wentzel kom til landet. 5. oktober kommer Liv Marit Haakenstad til oss på Lørenskog for å holde foredrag om dette temaet.
Det ble godt oppmøte på foredraget og Liv Marit viste oss endel kilder som kan være viktige i å spore glassverksslekter, spesielt trakk hun frem Hytteretten (Det norske kompani), ekstraskatten og privatarkiv 77, som viktige kilder i hennes arbeid. Glassverksslekter flyttet ofte på seg og er derfor ikke så lett å spore som andre slekter, mange av de kom fra Meklenburg og Pommern.
Hun viste eksempel på hvordan slektene dannet nettverk ved å gifte seg inn i hverandres slekter og trakk spesielt frem Jost Henrich Gundelach sin etterslekt som eksempel på dette. De giftet seg sjeldent utenfor sin krets og kunnskapen de hadde skulle jo ikke spres på for mange, det å dra fra Tyskland og til Norge var forbundet med fare og de måtet gjerne dra i hemmelighet for ikke å risikere livet. Det var også et navnemønster i bygda på Biri, nemlig at bygdefolk gjerne hadde kun et fornavn, glassverksblåserne hadde to og prestens barn hadde tre fornavn.
Jeg har selv en 4-tippoldefar Abraham Knudsen Lerche (1749-1820), som var sortermester ved Hurdal glassverk. Han var født i Trondheim i 1749. Hvordan han kom inn i faget er usikkert, da hans far var sjømann, men i 1772 er han hos en glassmester Liebe i København, der han senere møtte Carsten Anker, som hentet han inn som sorter og glarmester ved Hurdals glassverk i 1777. Ledelsen ved verket hadde bestemt at de måtte han en fast ansatt sortermester ved magasinet, som var både dyktig og erfaren i glassmesterfaget og kunne ta ansvaret for sorteringen av verkets glassprodukter. Lønna ble satt til 20 rd. pr hyttemåned med tillegg i fri bolig og brenne. Ved dette glassverket ble han en markant personlighet og hadde stillingen i nærmere 50 år frem til han døde.
Det fremste og første glassverket som fremstilte vindusglass var glassverket på Hurdal som ble opprettet i 1755, de produserte fint vindusglass av typen kronglass og senere taffelglass frem til 1895, da glassverket i Drammen tok over produksjonen og Hurdal ble lagt ned. I perioden 1760-1814 hadde «Det Nordske Compagnie» monopol på produksjon og innførsel av glass i Norge og en kan derfor anta at det meste av kronglass som ble brukt i denne perioden enten var fra Hurdal glassverk eller innført fra utlandet.
Se også min praksisrapport: Spesialfaglig praksis: Rekonstruksjon av et 1700-talls blyglassvindu
Arkivverket vil nå sammen med resten av arkivsektoren utvikle Digitalarkivet til å bli en felles plattform for alle arkivinstitusjoner. Det vil si både statlige, kommunale og private arkiv. Digitalarkivet kommer til å bli en selvbetjent database der institusjoner kan selv publisere materiale i en felles plattform til glede for alle som jobber med eldre kildemateriale. Dette er et stort skritt i tilgjengeliggjøringen av stadig nye kilder.
Som forening tar vi også imot både fysisk og digitalt materiale i form av både kilder, avskrifter og bøker o.a. som kan være til nytte for andre. Slikt materiale er grunnlaget for mye av det vi publiserer på våre nettsider, enten om det er kildeavskrifter som samlingen etter Tore Vigerust, Agder-kilder eller digitaliserte eldre slektsbøker o.a. fra Lars Ove Wangensteen. Så hvis du har materiale som kunne være interessant å få publisert og tilgjengeliggjort for andre, så er det bare å ta kontakt.
Minner også om det store skifteregisterprosjektet som så fort publiseringsverktøyet er på plass skal publiseres, dette er et arbeid som vil fortsette i lang tid og vi tar gjerne imot flere bidrag.
Denne høsten starter vi opp kurs i slektsforskning, gotisk skrift og introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning. Påmelding kan gjøres både i nettbutikk og til kontor@genealogi.no Ved for få påmeldte til et kurs, vil du få tilbud om å delta på neste kurs eller at kurs på dag og kveldstid blir slått sammen.
Nybegynnerkurs i slektsforskning
Nybegynnerkurs i slektsforskning holdes over to dager i våre lokaler på Visperud: Industriveien 6, Lørenskog. Kurset starter i januar og du kan velge mellom dags- eller kveldskurs.
Pris kr 800,- for hele kurset (Inkludert anetavle)
Medlemmer kr 600,-.
Kurs i gotisk skrift
Kurs i gotisk skrift holdes over tre dager i våre lokaler på Visperud: Industriveien 6, Lørenskog. Du kan melde deg på og kan velge mellom kvelds eller dagskurset som starter i oktober eller februar
Pris kr 1 200,- for hele kurset (Inkludert bok)
Medlemmer kr 1 000,-.
Introduksjon til bruk av DNA i slektsforskning
Introduksjonskurs til DNA i slektsforskning egner seg både for deg som akkurat har begynt å interessere deg for dette – eller som har tatt en test og ønsker å forstå mer av resultatene. På kurset får du grunnleggende kunnskap om DNA: Hvorfor bør du teste deg? Hva slags resultater kan du forvente? Kurset er et kveldskurs og du kan velge mellom 4. desember (frist 1. desember) eller 5. februar.
Pris kr 500,-
Medlemmer kr 300,-
Av Randi Elisabeth Hagen
– Utfordringer er det nok av, sier Frode Myrheim. Han arbeider intenst med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog. Fra han ble ansatt som bygdebokforfatter i Aurskog-Høland kommune i 2007, har han til sammen ført fire bøker i pennen.
– Å dekke et så stort område er svært krevende. De fleste bygdebokforfattere i norske kommuner blir utsatt for et stort tidspress, som kan gå på akkord med kvalitet. Personlig hadde jeg sett at alle personer i området kunne blitt fulgt fra vogge til grav, sier Myrheim.
Han mener slektslistene er det viktigste i sjangeren, men ser mange eksempler på at bygdebokforfattere ikke er interessert i den delen av gårdshistorien. Grunnarbeidet En forutsetning for godt arbeid med bygdebok er at det samles inn stoff. Dette er et svært tidkrevende arbeid, som må gjøres i forkant av selve skrivingen. Myrheim mener bygdeboknemndene og lokalpolitikerne undervurderer hvor lang tid det tar å gjøre både grunnarbeidet og selve skrivingen.
– I mitt tilfelle har jeg arvet en database over aller personer i Høland mellom 1719 og 1900. Den bygger på kirkebøker og folketellinger i samme tidsrom. Her er alle personer lenket sammen i familier, og den er søkbar på bosteder og navn.
Databasen har vært nødvendig å ha for å kunne ta fatt på selve skrivingen, forklarer Myrheim. Skrivemåten av gårdsnavn Som tidligere leder i Norsk namnelag, har Frode Myrheim sterke meninger om skrivemåte av både gårds- og personnavn.
– Jeg mener at gårdsnavnet i stor grad bør følge Kartverkets anbefaling, men det er ikke alltid skrivemåtene deres er bra. Da bør man bruke «Norske gaardnavne» av Oluf Rygh og «Norsk stadnamnleksikon», begge på nettet. Bygdeboknemnder avspeiler ofte grunnsynet til grunneiere, og man kan ende opp med skrivemåter som Ruud og Hoel, sier Myrheim. De eldste kildene En av de eldste kildene Myrheim har tatt i bruk er diplomer (brev) fra mellomalderen, «Diplomatarium Norvegicum» (DN). Her dekkes tiden frem til omkring 1570, og kilden er søkbar hos Dokumentasjonsprosjektet. Myrheim presiserer at det også ligger diplomer fra tiden etter 1570 i Digitalarkivet.
En annen viktig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, ei bok som er skannet og ligger i Digitalarkivet.
– Dette er den viktigste kilden til gårdsnavn i det området som hørte inn under Oslo bispedømme, forteller Myrheim.
De nevnte kildene er av svært stor verdi ettersom gårdsnavnene her står på gammelnorsk, slik at man kan danne seg et bilde av etymologien (opphavet til navnet). Det er med andre ord viktig for skrivemåten av navnene. Disse kildene er ofte de eneste vi har for den eldre slektshistorien til gården også.
– Særlig i diplomene nevnes folk som trolig bodde på gårdene, forteller Myrheim.
Når han beveger seg inn på 1500-tallet, ser han spesielt på den såkalte «gjengjerden» (skatt) i 1514 og 1528, samt foring- og leidingsskatter fra 1550- og 1560-tallet. Bumerker i form av segl finner han i kongehyllingene fra 1591 og 1610. Manntallene fra 1660-tallet, 1701-manntallet og ekstraskatten fra 1762 er eksempler på kilder han har valgt ut fra disse århundrene. Nyere tid – På 1800 og 1900-tallet bruker jeg for det meste folketellinger og noen matrikler, slik som 1886 og 1903, sier Myrheim. Han savner kilder fra nyere tid, der et svært strengt personvern er en hindring, ikke minst når det gjelder kirkebøkene og nyere folketellinger. Myrheim har tilgang på noen nyere skriftlige kilder, og han bruker også spørreskjemaer fra muntlige kilder fra 1980-tallet. Alle gårdeiere får lese gjennom manus. Slik sørger han for at de nye opplysningene blir kvalitetssikret.
Som gårdsbilder bruker han systematisk Widerøe-bildene fra 1950- og 1960-tallet. – Disse inneholder opplysninger om hus som i dag er borte og om landskap som er endret, sier Myrheim. Portrettfotografier og bilder fra arbeidsliv låner han fra privatpersoner, og gode hjelpere på teknisk i kommunen har tegnet inn detaljer på kart fra Kartverket. Historiefortelling – En bygdebok er et oppslagsverk, og de færreste leser en slik bok fra A til Å, sier Myrheim. Han har allikevel forsøkt å finne detaljer og spennende historier som belyser gårdenes beboere og deres liv. Vangsbøkene til Odd Stensrud (1942-2016) er et forbilde. Der intervjues vangsokninger født helt ned på 1870- og 1880-tallet. Myrheim mener boken er imponerende detaljrik.
– Her fortelles det om klesvask og arbeid i fjøs. Det er ei bok som er skrevet før den digitale revolusjonen. Det er imponerende hvordan han klarte å holde styr på så mange bare ved hjelp av skoesker og papirark.
Myrheim har hentet opplysninger om løsfunn og gravhauger fra det gamle registeret «Kilde for arkeologiske funn» (Se Riksarkivaren). Han har også studert tingbøkene for å finne interessante straffesaker, spesielt fra 1600-tallet. Eldre fangeportretter (fra ca. 1870) har også nå blitt brukt, etter at disse kom som en ny og interessant kilde i Digitalarkivet.
– DNA-tester i slektsgransking er et tema i bygdeboken, forteller Myrheim ivrig. – Vi har ikke budsjett til å ta egne tester, men jeg brukte en Y-DNA-test etter presteslekten i Høland på 1500-tallet, som skal nedstamme fra sokneprest i Nannestad, Frans Fransen Italianus. Som navnet viser skal han ha italiensk herkomst, og tester viser faktisk at mannen som er testet tilhører den svært uvanlige haplogruppen T, som er relativt vanlig i Italia. Er fremtidas bygdebok digitalt? Myrheim mener man bør vurdere digitale bygdebøker i tiden fremover.
– Fordelen med digitale bøker framfor papirbøker er at de er søkbare og at en stadig kan legge til ting og rette opp i feil. Men det kan også bli et ris bak speilet ved at den perfekte bygdebøk aldri blir fullført. Da er det kanskje bedre med et avgrensa prosjekt slik som i Aurskog-Høland. Arbeidet kan nok skrives av flere personer, men det må være personer som er samkjørte. Én forfatter er nok kanskje det beste, selv om boken er digital, sier Myrheim, som inntil videre gir ut i trykket format. ***
Neste bind i serien har Myrheim ambisjoner om å få ferdig til august 2021. Alle som har slekt i området Vestrengfjerdingen må gjerne ta kontakt på e-post frodmyr@gmail.com.
Da har det vært ferietid en stund for foreningen, våre lokaler er stengt for vedlikehold og åpner igjen i August. De fleste tar nok da også fri fra slektsforskningen, men som webredaktør er det stadig noe å gjøre. Selv synes jeg sommeren faktisk er en tid for å forske, besøke slektninger eller steder der våre aner en gang bodde.
Men kanskje er det fortsatt slik at mange legger forskningen på hylla i sommerferien? Dette året har foreningen jobbet mye med å komme seg inn i nye lokaler etter flyttingen og vi er godt fornøyd med både besøk og aktivitet. Det betyr mye for oss som daglig har et ansvar for drift av foreningen.
Frivillige
Vi har fortsatt behov for frivillige som kan bidra med sitt engasjement til digitalisering av kilder, møteverter, bibliotek, nettressurser, artikler og arrangementer. Vi er et arbeidende styre, som utfører det meste av arbeidet og flere av oss vil jobbe med vedlikehold av lokalene i sommer, heldigvis har vi også flere frivillige som bidrar og uten dem ville vårt arbeide vært mye tyngre.
Prosjekter
Vi har flere digitaliseringsprosjekter på gang og skifteregisteret håper vi å få på plass snart. Som webredaktør har det også ikke manglet på jobb, da alle flip-bøker som før ble laget i Flash-format nå må lages på nytt i et annet format (HTML5) og pga. sikkerhetsvarsler i nettlesere har sidene nå fått SSL-sertifikat og jeg har måttet koble fra og flytte på en rekke ressurser fra de gamle nettsidene (ikke helt ferdig). Arbeidet med oppdatering av Folk på Agder 1500-1611 har nå blitt oppdatert før jul og nå før sommeren og slike omfattende kildeportaler er det mulig at vi kan få til for flere geografiske områder. Vi har på vent endel avfotograferte kilder for flere områder og vi ser på hvordan dette best kan presenteres på sidene og har du avfotograferte kilder eller transkriberte kilder du ønsker å få publisert er det bare å ta kontakt med webredaksjonen.
Som webredaktør har det vært mye arbeid i kulissene og dermed mindre synlig aktivitet på nettsiden i perioder. Selv har jeg i tillegg vært opptatt med avslutning av studier og bidrag til den norske DNA-boken, som jeg håper vil bli en god ressurs for slektsforskere i Norge.
Kontortelefonen vil være stengt i sommer, så hvis dere må ha tak i oss må dere sende en epost.
Ordre til vår nettbutikk vil bli effektuert og varene sendt en gang i uken.
Henvendelse til styret: kontor@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.
Henvendelse til webredaktør: webredaksjon@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.
Vi ønsker alle våre medlemmer og brukere av nettsiden en riktig god sommer!
Vi har lenge sett på mulighetene for å få skrevet en norsk DNA-bok, med norske eksempler og faguttrykk, som både kan brukes av de som er helt ukjente med temaet og de som har jobbet med DNA en stund. Men da vi fant ut at det ble for mye arbeid å gjøre dette helt fra grunnen av, begynte vi å se på mulighetene til å oversette en slik bok, det førte til at vi tok kontakt med Peter Sjölund om mulighetene til å bruke hans bok som skjelett for å skrive en norsk utgave. Boka har i Sverige vært en stor suksess og ført til mange nye oppdagelser.
Nå har vi endelig kommet i havn med prosjektet og vi har da også tatt med flere norske eksempler og mener at vi har fått en helhetlig norsk utgave, med gode eksempler og nye synsvinkler som ikke har vært publisert før, hverken på norsk eller i tidligere utgaver. Vi er også takknemlig for all god hjelp og innspill fra noen av Norges beste DNA-slektsforskere, uten disse og Peter Sjölunds bok, hadde dette vært en mye større oppgave å løse. Boka har nå ankommet og de fleste som forhåndsbestilte har nå mottatt bøkene, vi håper på gode tilbakemeldinger, mye ny lærdom og nye oppdagelser. For deg som ikke har bestilt ennå kan den bestilles i slektsbutikken eller kjøpes direkte fra foreningen i våre lokaler på Lørenskog (stengt i ferien).
Da begynner årsmøtet å nærme seg og snart sendes DNA-boka til trykking (1. juni), i det samme avslutter vi forhåndssalget og vi dekker da ikke lenger frakt. Men mens dere venter så finnes det mye interessant og variert lesestoff i nyeste utgave av Genealogen. Litt om dette nummerets innhold kan leses på Dag T. Hoelseths blogg.
Introduksjonskurs til DNA i slektsforskning egner seg både for deg som akkurat har begynt å interessere deg for dette – eller som har tatt en test og ønsker å forstå mer av resultatene. På kurset får du grunnleggende kunnskap om DNA: Hvorfor bør du teste deg? Hva slags resultater kan du forvente? Kurset foregår i våre lokaler på Lørenskog og er et kveldskurs der du kan velge mellom 4. desember eller 5. februar.
Da har det vært ferietid en stund for foreningen, våre lokaler er stengt for vedlikehold og åpner igjen i August. De fleste tar nok da også fri fra slektsforskningen, men som webredaktør er det stadig noe å gjøre. Selv synes jeg sommeren faktisk er en tid for å forske, besøke slektninger eller steder der våre aner en gang bodde.
