Artikler

Årsmøtet er avholdt

Johan Marius Setsaas holder årets foredrag. Fotograf: Dag T. Hoelseth

Uken som har gått har vært en travel uke, vi har avholdt årsmøte og deltatt på Kulturvernforbundets landsmøte i Halden. Selv sitter jeg nå å leser til siste eksamen før sommeren, men tar meg allikevel tid til å gjøre litt finpuss på nettsiden.
Vi har mye som skal gjøres i året som kommer, i Juni starter vi flytting til nye lokaler på Visperud, rett innenfor grensen til Lørenskog. Her har vi fått tilgang til større lokaler, som gjør oss i stand til å fortsatt drive et slektshistorisk bibliotek, holde faglige og sosiale samlinger samt arrangementer.
Vi flytter ut av et godt fellesskap i Øvre Slottsgate, men i årene som har gått ser vi at samarbeidet med andre foregår mye utenfor de fire veggene. Da husleien år for år gikk i feil retning og inntektene sto stille, var det på tide å se etter noe annet.
Flytting til større og rimeligere lokaler og en forsiktig økning i kontingenten, fører til at vi får bedre mulighet til å synliggjøre foreningen. Både gjennom markedsføring og aktiviteter, vi håper å kunne gjøre mer for våre medlemmer både lokalt og på nett.

Årsmøtet

Årsmøtet var godt besøkt og foredraget til Johan Marius Setsaas om det å konkludere utfra det man forventer å finne, satte i gang mange tanker om det å være kildekritisk. Foredraget hadde med seg mye om bygeografi, historie, arkeologi, tolkning av kilder og følgefeil, der man blindt stoler på andre. Det er vel også noe de fleste kan kjenne seg igjen i.
Det ble avholdt valg på hvem som skal sitte i styret og det er tydelig at valgkomiteen har gjort en stor jobb for å finne gode kandidater. Styret dekker nå godt både geografisk, alder, kjønn og interessefelt.

  • Formann: Rune Nedrud, Strømmen (Gjenvalgt 2018-2019).
  • Håvard Blom, Oslo (Gjenvalgt 2018-2020).
  • Vigdis Brenna, Nittedal (Gjenvalgt 2018-2020).
  • Grete Singstad Paulsen, Gran/Oslo (Sittende 2017-2019).
  • Jan Myhrvold, Gjerdrum (Sittende 2017-2019).
  • Randi Elisabeth Hagen, Hamar (Ny 2018-2020).
  • David Widerberg Howden, Tønsberg/Nøtterøy (Sittende 2017-2019)
  • Gyrid Jørgensen, Ski (Ny 2018-2020).

Nettsidene

Det jobbes med å ferdigstille en ny nettbutikkportal, som skal være bedre å bruke enn slik det er i dag. Da mengden av produkter øker, kreves det også en mer oversiktlig og ryddig oversikt. Vi har i året som har gått samarbeidet med Bygdelagenes fellesraad og inngått samarbeid med Arkiv Digital samt Familysearch og stadig flere kilder blir publisert på våre nettsider. Vi har mye som skal ut i året som kommer, både til besøkende og medlemmer. Mye av jobben jeg gjør som webredaktør er allikevel ikke så synlig, men jeg håper at noe av jobben vi gjør fører til nye oppdagelser og inspirasjon.
Med mengden av nye kilder er det også lett at noe blir borte i mengden og ikke er lett å finne frem. Derfor jobbes det også med å få til en egen kildeportal, der vi kan bedre vise frem alt det vi publiserer: Innhold på våre nettsider
Vi har flere aktive prosjekter på gang og kan nevne noen: Slektshistoriewiki, Polititidende, Fengselsprotokoller, Førerkortregister, Slektshistoriske samlinger og Skifteregister. Det som også fører til mye jobb for meg i tiden fremover, blir å lage alle webbøker på nytt, da alt som ble publisert før jeg tok over i August i fjor er publisert i Flash. Noe som flere allerede har oppdaget at ikke fungerer på alle nettlesere.
Det jobbes også med løsninger for å kunne oversette mer av innholdet på våre nettsider til engelsk, noe som vil gjøre det bedre for andre enn kun norske å få utbytte av våre nettsider.
Til sist må jeg nevne at det er bare å ta kontakt med meg på webredaksjon@genealogi.no om det er noen eldre kilder du sitter på eller kjenner til som burde bli publisert. Jeg vil også oppfordre flere til å bli med i prosjekter, bla. slektshistoriewiki og skifteregisterprosjektet som ser ut til å kunne bli en virkelig god kilde for mange.

Prosjekt: Norsk skifteregister

Foreningen har besluttet å starte opp registrering og indeksering av alle skifter som er foretatt i Norge. Dette vil uten tvil være et langsommelig prosjekt som vil kunne ta mange år, men et skifteregister vil utvilsomt være til meget god nytte for alle som leter etter sine forfedre i skiftedokumentene.
For i det hele tatt å komme noen vei med et slikt skifteregister, er vi selvsagt avhengige av frivillig innsats fra medlemmene. Dette er ikke noe styret kan ta på seg alene. En slik frivillig innsats har to fokusområder. Det ene er selvsagt nytten et slikt register vil ha når det en gang er ferdig og dekker hele landet. Det andre er muligheten for å gjøre dette til en sosial greie. Vi ønsker å kunne møtes med faste mellomrom i en slik registreringsgruppe, både for å ha det sosialt sammen og for å kunne bistå hverandre i registreringsarbeidet.
Styret har satt sammen et registreringsark i Excel, som også kan benyttes i Open Office og
som gjør at all registrering vil kunne foregå etter samme mal. Malen vil være fritt tilgjengelig for nedlasting fra NSFs hjemmesider sammen med en kort bruksanvisning for arbeidet. Foreløpig er tanken at dette registeret skal være tilgjengelig for medlemmene på vår hjemmeside. Personer fra foreningens styre vil kunne være til stede på disse møtene og samlingene for å vise hvordan registeret fungerer og hvordan indekseringen skal foregå. Det er imidlertid ingenting i veien for å sitte hjemme med dette arbeidet. Indekseringen kan foregå når som helst og hvor som helst.
Kilden som vil være enklest å benytte og som vil gi det raskeste resultatet, er registerkortene som finnes for mange av sorenskriveriene i Norge. Disse er som regel skrevet av personale på Statsarkivene og kan brukes som inngang til materialet. Skriften er lett å tyde, da kortene er skrevet med vanlig håndskrift på 1900-tallet. I en del tilfeller bør selve skifteprotokollen konsulteres for å få med alle detaljer eller løse utfordringer i  forbindelse med uklare skifteregisterkort.
Hvis du er interessert i å hjelpe til, kanskje i første rekke med prestegjeldet hvor du selv
har flest aner, kan du kontakte foreningen på følgende adresse: kontor@genealogi.no. Da vil du kunne få førsteretten på registrering av nettopp ditt prestegjeld, eller få informasjon
om hvorvidt det allerede er under registrering av andre. Husk at dette prosjektet er stort nok til at alle kan få bidra, og det er viktig å ikke bruke tiden på dobbeltregistrering av prestegjeld som allerede er registrert av andre.
Bruksanvisningen for skifteregisteret ligger i en egen fane i regnearket.
Registreringsskjema

Årsmøte i Norsk Slektshistorisk Forening

Program:

19:00 Rune Nedrud ønsker velkommen.

19:15 Når man graver, og på forhånd har gjort seg opp
en mening om hva en finner. Foredrag om ulike veivalg i norsk historie, noe om
Norges middelalderbyer og middelaldergenealogi og
(u)viljen til revisjon. Ved Johan M. Setsaas

20:00 Årsmøte:

1. Valg av møteleder.

2. Valg av protokollfører og to medlemmer til å undertegne
protokollen sammen med protokollfører.

3. Årsberetning.

4. Årsregnskap med revisjonsberetning.

5. Forslag til vedtektsendringer (se side 65).

6. Fastsettelse av kontingent for 2019.

7. Valg av styre, to revisorer og valgkomité
(Se innstillingene s. 52).

Avslutning:

Medlemmenes 5-minutter

Sosialt med enkel servering

(Vi tar forbehold om endringer i programmet.)

Nytt Genealogen i postkassa


Nytt nummer av Genealogen er på vei ut i postkassen og denne gangen inneholder bladet dette:

  • Formannens spalte: Forandringens år
  • Sten Høyendahl: Den problematiske slekten på Søndre Ringstad i Trøgstad
  • Lars Holden: Historisk befolkningsregister
  • Liv Marit Haakenstad: Kildekritikk og kildeføring
  • Lars Østensen: Hr. Hans Olsen Metrosinensis residerende kapellan til Torsken
  • Are S. Gustavsen: Jertrud Finnkjellsdotter (ca.1729–1805), ei husmannskone
    i Skoger fra Vang i Valdres.

Av foreningsstoff inneholder bladet også:

  • Årsberetning og regnskap for Norsk Slektshistorisk Forening 2017
  • Verdens største slektsforskermesse – Roots Tech 2018
  • NSF avfotograferer «Totens Slegter»
  • Bytteavtale med ArkivDigital
  • Registrering av navn i skifter
  • Donerte bøker til NSFs bibliotek oktober 2017–mars 2018
  • Foreningen flytter fra lokalene i Øvre Slottsgate 2 B
  • Nytt lokallag på Møre
  • Bokgaver fra Berit Gullbekk til NSFs bibliotek
  • Forslag til vedtektsendringer

Kort sagt et rikholdig nummer, med artikler innen flere forskjellige temaer.
Bloggartikkel om nummeret: genealogen-nr-1-2018

Stiftelsesmøte for NSF avdeling: Møre

Ættetavla for Synnesgodset 1586, originalen finnes i Gunnerusbibliotekets diplomsamlinger.

Pressemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening
Norsk Slektshistorisk Forening, NSF, inviterer alle interesserte til å danne eit lokallag Møre (Møre bispedømme/Møre og Romsdal fylke) torsdag 26. april kl 18 i Ystenesgata 32 i Ålesund, kantina til Acel AS.
NSF er landsdekkande og blei skipa i 1926. Foreninga gir ut Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og bladet Genealogen. Foreninga har i dag to lokale avdelingar, Trøndelag og Telemark.
I den siste mannsalderen har slektsgransking, genealogi, blitt ein historisk hjelpevitskap, takk vere innsatsen til NSF. Samtidig har interessa for slektsgransking tatt seg veldig opp, både på grunn av ei aukande historisk interesse mellom folk og, ikkje minst, på grunn av den storstilte digitaliseringa av slektshistorisk materiale som har funne stad. I dag kan kven som helst gå til kildene via internettet.
Eit lokallag for Møre vil kunne vere både til støtte og glede for alle som vil arbeide med og forstå slektsgransking.
Hanne Waksvik Heen
Bjørn Jonson Dale

Hansen i fare?

Av: David Widerberg Howden

Bildet viser restene av klyngetunet til gården Indre Hovde i Ørsta, der min oldefar ble født., fotografert av Jon Fagerhol i 1910.

Ifølge en artikkel kan vi nå være i fare for å utrydde sen-navnene (patronymer). Fortsatt er Hansen, Johansen og Olsen de vanligste etternavnene, faktisk har så mange som 150.000 nordmenn et av disse. Ifølge Olav Veka er det nå omtrent 20% av nordmenn som bærer et patronym.
Stadig flere ønsker å ha et spesielt etternavn, noe som skiller seg ut eller knytter seg selv til sine forfedre. Veka anslår at så mye som 2/3 av nordmenn nå har navn etter en gård og fastlår at det trolig samnmen med finnene er rekord i Europa.
Noe av grunnen til den høye forekomsten av gårdsnavn i Norge, er nok også at bonden har generelt hatt en høy status i det norske samfunn enn ellers i Europa. Da nasjonalromantikken kom inn over landet var det nettopp den norske bonden og folkekulturen som ble hevet frem som idealet.

Patronymer

Dagens patronymer teller ifølge Veka 1400 ulike etternavn, men andelen synker stadig og spesielt har det vært de mest vanlige som Hansen, der det har vært en dramatisk nedgang. Før hadde patronymer en mer identifiserende funksjon, den fortalte først og fremst hvem din far var. Men fra 1850-årene begynte det å spre seg navnemoter fra Danmark blant byens befolkning og familier tok seg da stivnede patronymer som etternavn. Bortsett fra eldre og etablerte slektsnavn hadde vi jo ikke egentlige etternavn den gangen, patronymer var ment for å identifisere og bosted eller tilnavn likeså.
Men fra 1923 ble det satt en aktiv stopp for patronymets funksjon, alle måtte velge seg et fast etternavn, de kunne da velge mellom et patronym som nylig var blitt brukt i slekten eller et gårdsnavn. Dermed var en tradisjon med dype røtter tilbake til sagaene brutt og kun videreført av Island.

Ønsket om å skille seg ut

Det å ønske å skille seg mer ut blant alle Hansen og Olsen er ikke noe nytt, allerede i 1940 og 1947 kom det ut bøker med forslag til konstruerte etternavn.
Blant disse kan nevnes navn som Jagland og Stålsett, slike konstruerte etternavn kunne være basert på sammensetning av landskapselementer som knaus, berg, øy, hjell, eid osv.
Det er gjerne når personer gifter seg at mange velger et nytt felles etternavn, hvis brudgommen heter Olsen og bruden Hovden, blir det oftere enn før valgt brudens etternavn. Mange velger også doble etternavn, kombinasjon av begge eller går en eller flere generasjoner tilbake for å finne noe som skiller seg ut.
Selv er jeg oppvokst med at etternavn på begge sider i slekta var sjeldne, faktisk er mitt etternavn Howden bært av kun 42 personer og alle er gift med eller er etterkommere etter min tippoldefar. Opprinnelsen til navnet var gården Indre Hovde i Ørsta på Sunnmøre og ved overfarten til Amerika i 1889 ble min tippoldefar registrert som Howden. Min mors etternavn Widerberg er bært av kun 50 personer og alle er da gift med eller er etterkommere etter min oldefar, men opprinnelig er navnet gjennom min tippoldefars morfar fra Småland i Sverige. Begge navn er såkalte beskyttede, da det er færre enn 200 personer i Norge som bærer disse.

Min egen «Hans Hansen»

Men går jeg litt lenger tilbake har jeg også forfedre med kun patronymer som identifikasjon, en av mine 2-tippoldefedre het nemlig Hans Hansen og bodde på Enerhaugen, som den gangen var slumstrøket i Oslo. Antallet «Hans Hansen» i Oslo den gangen var ikke bare en håndfull og å finne hans opphav var nærmest en nål i en høystakk. Men etter mye leting klarte jeg å finne en god kandidat, i folketellingen 1865 bor det en dagarbeider og enkemann Hans Hansen losjerende hos en familie i Enerhaugsgaten 23. Det eneste jeg hadde å gå på var at alderen stemte, men i tellingen fantes en viktig opplysning, nemlig at han var født på Nannestad. Der var det som forventet født flere med samme navn i den perioden, tross alt var jo ikke «Hans Hansen» spesielt uvanlig der heller.
Men jeg sporet opp hvor de forskjellige var rundt 1845 da min tippoldefar ble født, noen døde tidlig, mens andre fortsatt bodde i Nannestad. Da satt jeg til slutt igjen med en kandidat. Denne var født utenfor ekteskap på en husmannsplass, der faren var odelsbonde på gården og moren tjente på husmannsplassen. Moren var da i sitt første leiermål, men fikk fire barn til i leiermål med forskjellige. Da hun endelig giftet seg, flyttet hun med mannen til Oslo og til sist Enerhaugen, der mannen dukket opp som forlover i min 2-tippoldefars bryllup. Dermed hadde sirkelen blitt fullendt og jeg kunne fastlå hvem Hans Hansen var.

Til slutt

Vi står altså i fare for å miste noe Olav Veka betegner som spesielt norsk og med rot tilbake til sagaene. Men når navn ikke lenger har den funksjonen den opprinnelig hadde og navn som Hansen og Olsen ikke lenger gir identitetsfølelse, så er det kanskje ikke så mye vi taper? Eller er det et tegn på forfengelighet?

Da er tre publiseringer ferdig


Den ene er de slektshistoriske samlingene etter John Anders Nordström. Samlingen innholder opplysninger om slekter og gårder i Båhuslen, med vekt på Orust og Tjörn, men det er også slektstavler og beskrivelser av den norske adel i Båhuslen. En viktig kilde for de med slekt fra de tidligere norske områdene i Båhuslen. Samlingen er etter avtale tilgjengelig kun for medlemmer. Det er flere slike samlinger på vei, så følg med her.
Den andre er norsk-amerikanske kirkebøker, de første vi har fått tak i er fra en kirke i Kansas og tre andre Minnesota. Kanskje er du heldig å finne din slekt? Vi har et ønske om å få digitalisert og tilgjengeliggjort flere slike norsk-amerikanske og har i tillegg til Arkiv Digital et samarbeid med Bygdelagenes fellesraad o.a. som vi håper kan skaffe oss flere slike kilder. Disse kildene er også etter avtale kun for medlemmer.
Den tredje er digitaliseringen av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som er utgitt siden 1927 i 45 bind, delt inn i 4 hefter. Vi har tidligere utgitt disse på CDer, men da mange ikke bruker DVD/CD lenger har vi startet å gjøre klart NST for nedlasting i vår nettbutikk. Foreløpig har vi da lagt ut bind 1-35 i nettbutikken.

Gunnerusbibliotekets samling av middelalderbrev blir scannet

15.juli 1547 Austrått. Ingrid Ottesdatter Rømer, Hr. Nils Henriksens enke, gir med Jens Tillufsen Bjelkes og sin datter Lucies samtykke gården Borg i Skogn til mester Henrik Nilsen, kannik i Trondheim, og dennes ekte barn.

Gunnerusbiblioteket starter året med skanning av sin store samling av middelalderbrev. Samlingen skal gjøres tilgjengelig for publikum på gunnerus.no og vil vise bilder i høy oppløsning, med beskrivelse og transkripsjoner. Samlingens eldste brev er fra 1329 og strekker seg over en lang periode og geografisk fra store deler av landet.
Les mer om prosjektet på nettsidene og her .
Norsk Slektshistorisk Forenings avdeling i Trøndelag inviterer til

Slektskafe på Gunnerusbiblioteket

tirsdag 30.januar kl.18.00-20.30
Tema: Diplomer
Alle interesserte er velkommen.
NTNU Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnsgate 1B
Kontaktperson: Sølvi Løchen tlf.918 97 618

Digitalarkivet fyller 20 år

Forfatter: David Widerberg Howden
Siden 23 Januar 1998 har norske slektsforskere hatt tilgang til digitale kilder på nett. Det feires på statsarkivet i Bergen med foredrag og enkel servering.
Selv tok jeg mitt første slektsforskerkurs bare året før og fikk dermed som fersk slektsforsker med meg både tiden før det digitale og gleden av å finne kildene på nett.
Vi har vært i forkant av mange andre land og var de første som kunne publisere en folketelling i sin helhet på nettet, dette var folketellingen 1801 og senere kom digitalarkivet, våre naboland har et stort stykke å ta igjen før de er på samme kvalitetsnivå.
Danmark har hatt fritt tilgjengelige kirkebøker en stund, men det er først i år fra 1 Februar at Sverige gjør det samme: http://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2017/12/regeringen-infor-avgiftsfri-slaktforskning-pa-riksarkivet/ kvaliteten på de digitaliserte kildene når ikke opp til de norske, men i Sverige har Arkiv Digital scannet kirkebøkene i høyoppløselige fargebilder, noe som vi godt kunne tenke at også skjedde med endel norske kilder.
Det er flott at svenske kilder nå blir tilgjengelig gratis på samme måte som de norske, det vil kanskje inspirere til mer slektsforskning og bruk av kildene. Da er det også lett å regne med at alt skal være gratis, men husk på at det er mange gode kilder som ikke er digitalisert, mange av disse har både Norsk Slektshistorisk Forening og Arkiv Digital prioritert å scanne og det koster både tid og ressurser. Som forening er vi avhengig av medlemmer og støtte fra disse for å fortsette vårt arbeid.

Fornyelse av medlemsskap: 2018


For de som ønsker å fornye medlemsskapet sitt gjennom nettbutikken har vi lagt inn et nytt produkt: Fornyelse av medlemsskap for 2018
Husk da å logge deg inn på brukerprofilen din, hvis du ikke finner ditt brukernavn og passord eller ikke får tilgang send oss gjerne en epost på: support@genealogi.no
Hvis du ikke husker passordet ditt kan du også be om nytt passord på samme sted der du logger deg inn: Logg deg inn
Husk at vi har stadig nye kilder som blir lagt ut på våre nettsider både for medlemmer, åpne og i nettbutikken, der du som medlem kan få gode rabatter på flere produkter.