Det finnes mange selskaper som tilbyr DNA-analyser til oss som forbrukere, men det er viktig å tenke litt over hvilken nytte du ønsker å ha av å ta en slik test. For oss som slektsforskere er poenget med å ta en slik test å bekrefte og finne slekt. For å finne ukjent slekt og bekrefte slekt, så er det viktig å teste seg hos de selskapene som vil gi deg flest mulig relevante treff. Det er da ikke antallet som er viktig, men hvor stor sannsynlighet det er for å få nære treff.
For oss her i Norge er det da to selskaper som skiller seg ut og det er Familytreedna og Myheritage-DNA, disse selskapene bruker begge FTDNA sin lab, men har sine egne tolkningsmetoder. Forskjellen mellom disse to er at Myheritage er et ganske ferskt selskap på DNA-fronten, som de startet med i 2016. I likhet med 23andMe og Ancestry fokuserer MH på autosomalt-DNA og bruker kun det for å vise slektskap med andre (se artikkel om genetisk genealogi og på Norgesprosjektets nettsider). For å få mest utbytte av Ancestry og MH må man ha abonnement for å kunne se sine treff sitt slektstre, mens hos FTDNA er dette en gratis funksjon. 23andMe har ikke slektstrær og lite nytte for slektsforskere, de er et selskap som mange bruker for å kartlegge sykdomsrisiko og helse, men det er anbefalt å heller ta slike tester gjennom leger, da resultater kan lett mistolkes. Hvis det er mest amerikansk slekt man leter etter er også Ancestry et selskap å vurdere, da de er mye brukt i USA.
Familytreedna var en av pionerene innen bransjen og startet allerede i 2000. FTDNA er det selskapet som Norgesprosjektet (NIDNA) anbefaler å bruke, det er noen gode grunner til det: 1. Komplett utvalg av tester til bruk innen slektsforskning (Y-DNA, mtDNA og Familyfinder), 2. Strengeste personvernpolicyen i bransjen, 3. Gode prosjekter, både for nasjonale og haplogrupper, 4. DNA-prøven blir tatt vare på, slik at du kan starte med en billig test og utvide uten å sende inn på nytt, dessuten kan det komme nye og bedre analyser og da er det bra å ha DNA på lager for nye analyser. Dessuten kan DNA-testen overføres til Myheritage og omvendt vei.
For de som er interessert i å bekrefte og finne nær slekt er Familyfinder (autosomal-DNA) en god start og for de med interesse for å kartlegge og knytte sin fars eller morslinje tilbake til historiske hendelser, folkevandringer, arkeologiske funn eller få bekreftet at egen forskning stemmer, så er fars og morslinjer spennende. Her anbefales det å teste sin farslinje med minimum Y-DNA37 (helst Y-DNA67) og sin morslinje med mtDNA-fullsekvens, man kan starte lavere, men det anbefales ikke.
I disse dager har du kanskje lagt merke til at mange firmaer, har salg på abonnement og tester, så følg med! Det kan være mye å spare på å teste seg hos riktig selskap og til riktig tid. Det er Black Friday week og Cyber Monday nå, grunnen er jo at bransjen for det meste er amerikansk, men det er gjerne et julesalg også.
Til slutt kan nevnes at Norgesprosjektet nå også har opprettet lokalprosjekter og Lørdag 1. Desember blir det temalørdag om DNA i foreningens lokaler.
Og husk! les gjerne selskapenes vilkår og personvernpolicy,
Artikler
Gratis søking i helga
- Helgen 9-11 var det gratis å søke i Arkiv Digitals store database og digitaliserte kilder.
- Det er også gratis å søke i Militærkilder hos Myheritage 9-16 November.
Vi inviterer til kurs i gotisk skrift og bruk av digitalarkivet
Foreningen inviterer til kurs i våre lokaler:
Kurs i gotisk skrift
Avholdes 13., 20. og 27. november kl. 18-20 i våre lokaler i Industriveien 6, Lørenskog.
Pris: kr 1 500,- for hele kurset
Medlemmer kr 1 000,-.
Kursprisen inkluderer boken «Den glemte skriften» av Knut Johannesen.
Minimum 10 deltakere for at kurset gjennomføres.
I kurset vil du lære å se forskjellen på bokstavene. Vi lærer å lese enkle tekster med små og store bokstaver fra 1800-tallet og er i siste del av kurset innom 1600 og 1700-talls skriftprøver.
Vi bruker eksempler fra relevant kildemateriale i tillegg til eksempler fra «Den glemte skriften» av Knut Johannesen.
Vi har fått nok deltakere og det betyr at kurset arrangeres 13, 20, 27 November kl 18-20:00, det er fortsatt mulig å melde seg på 😉
Betal og meld deg på kurset i slektsbutikken.
Kurs i slektsforskning på digitalarkivet
Avholdes 16. november (dagtid) kl 11–14 og 29. november kl 18–21
Pris kr 600,- (medlemmer kr 400,-)
I kurset vil du lære hvordan du finner fram på Digitalarkivet, hvordan du finner
kildene du er ute etter. Søking på personnavn i de transkriberte kildene og systematisert
leting i avfotografert materiale.
Kursholder er Rune Nedrud
Vi har ikke fått nok deltakere til å arrangere kurset, vi vurderer om det skal arrangeres på nytt over nyåret.
Betal og meld deg på kurset i slektsbutikken.
Vi inviterer til høstmøte!
Før selve høstmøtet starter bør det også nevnes at vi holder åpent 11-14:00 og Lars Ove Wangensteen skal holde foredrag: Historien om Vilhelm Larsen Tønsagaermoen (Loa-Wilhelm) fra Eidsvoll. Hvilke andre kilder enn vanlige primærkilder kan fortelle oss om hans turbulente liv gjennom 74 år.
Genealogen og NST er på vei til våre medlemmer
Da er et nytt nummer av vårt medlemsblad Genealogen på vei, et rikholdig nummer med artikler om kilder, slekt, innbydelse til høstmøte, aktiviteter og kurs. I tillegg sendes ut et nytt nummer av vårt tidsskrift, denne gangen er det en artikkel om en mulig reisende slekt og om en slektskrets av prester, lensmenn og storbønder i Øst-Telemark på begynnelsen av 1600-tallet. Se mer om disse i Dag T. Hoelseths blogg.
Dersom du savner de siste numrene av NST og Genealogen, skyldes det sannsynligvis at kontingenten for 2018 ikke er betalt. Kontingent ble sendt ut 6. januar i år og ble purret den 8. april og 11. oktober. Dersom du vil motta tidsskriftene og være medlem må kontingenten betales. Deretter vil vi ettersende det du mangler.
2. Oktober sendte vi også ut et nyhetsbrev til våre medlemmer, hvis du heller ikke har fått dette, så kan det være at vi har feil epostadresse. Send oss gjerne en epost på support@genealogi.no Husk at flyttemeldinger og endring av epost-adresse skal sendes til kontor@genealogi.no
Nytt om Slektshistoriewiki
Arbeidet med å innarbeide boken «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne utgitt i 1946 er nå ferdigstilt. Boken inneholder rundt 2400 ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m. Se gjerne avsnittet «Prosjektbeskrivelse» for flere detaljer.
http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Ordliste_for_%C3%A6ttegranskere_(bok)
Messetilbudet utvides
I forbindelse med Myheritage-konferansen forlenger vi messetilbudet fra slektsforskerdagen på både medlemskap og enkelte produkter. Dette tilbudet vil gjelde både i nettbutikken, på stand og de som besøker oss i våre lokaler på Lørenskog, på Lørdag holder vi nemlig åpent og det blir tema: Slektsforskning i Solør, Eidsvoll, Hurdal og Feiring. DNA og skogsfinsk slektsforskning.
Jordegods som kilde til slektskap
Med kjennskap til arverett og odelsrett mener Klaus Johan Myrvoll å kunne avlive flere av mytene knyttet til den kjente Aspa-ætta.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 30.09.2018
Til daglig arbeider Klaus Johan Myrvoll som førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet i Stavanger. De som forsker på Aspa-ætta, kjenner ham som skribent i NSF, blant annet av artiklene «Eitkvart nytt um Aspa-ætti» (1998) og «Margrete i Aspa – løysing på floken» (2007). På slektslørdagen til NSF 29.09.18 hadde vi glede av å høre ham snakke om den aller siste forskningen på Aspa-ætta. Han arbeider nå med en ny artikkel der flere myter knyttet til ætta blir avlivet.
Hoveddrag i arveretten
Myrvoll innledet foredraget med å skissere hoveddragene i arveretten.
– Det er tre ulike kronologiske sjikt i lovverket. Før 1274 hadde vi landskapslovene. I 1274 kom Magnus Lagabøtes landslov. Denne ble i hovedtrekk oversatt til Kristian IVs norske lov i 1604. I 1687 kom helt ny arverett, gjennom Kristian Vs norske lov, sa Myrvoll før han gikk nærmere inn på disse lovene med eksempler fra Aspa-godset.
Trond Ivarsson?
Myrvoll tok først tak i de aller eldste slektslinjene i Aspa. På 1400-tallet var både Aspa og Jøa (utenfor Smøla) delt i to eiendommer. Han spør seg hvordan et hovedbøle som Aspa kunne ha blitt delt i to, og hvordan slektsforholdene egentlig var fra 1300 til 1500. Vi vet at eierne av Aspa og Jøa var Aslak Jonsson (nevnt 1443) og Kristina Toraldesdotter (nevnt 1460), og at de hadde hver sin halvpart. I forsøket på å definere slektsforbindelsene mellom disse har to ulike hypoteser blitt levert slektsmiljøet knyttet til hvem som var foreldrene til erkebiskop Olav Trondsson (ca. 1405–1474) og Ivar Trondsson i Aspa:
Hypotese 1: Trond Toraldesson, sønn av herr Toralde «Smørhatt» Sigurdsson og hans første kone Ragnhild? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Hypotese 2: Trond Ivarsson, rådsmann i Bremsnes. Frillesønn av en ukjent Ivar og den velstående Adalis Erlingsdotter? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Myrvoll stiller seg kritisk til hypotese 2. Var Trond sønn av Adalis Erlingsdotter, ville han trolig ha vært tremenning med sin kone Jorann. Dette var ikke forenlig med ekteskapsreglene på 1400-tallet, sier han. Han mener derfor at arven fra Aspa er svært relevant for å avgjøre om Trond Ivarsson har en plass i Aspa-ætta. Av brev fra 1443 og Aslak Bolts jordebok vet vi at Aslak Jonsson, far til Jorann Aslaksdotter, eide halve Aspa og halve Jøa. Av brev fra 1460 og Aslak Bolts jordebok vet vi at fru Kristina «Smørhette» Toraldesdotter eide den andre halvdelen av både Aspa og Jøa. Størrelsen på godset som Kristina solgte til Olav i 1460, impliserer at enda flere av gårdene var halvparter.
– Når ble et hovedbøle som Aspa delt i to?, spør Myrvoll.
Adalis Erlingsdotter eide annet jordegods på Nordmøre, mens mannen Toralde Sigurdsson hadde sitt gods i Vestfold, Østfold og Båhuslen. Siden Kristina Toraldesdotter arvet Aspa-gods, må derfor dette ha vært fra moren, Adalis. Hun kan ikke ha hatt en ektefødt halvbror ved navn Trond Ivarsson, for da burde han ha arvet Aspa. At Adalis skal ha hatt en frillesønn før sitt ekteskap med ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson, finner han svært lite sannsynlig. Med andre ord må det være Adalis som har vært i slekt med den andre eieren av Aspa og Jøa, Aslak Jonsson. Myrvoll mener de trolig var søskenbarn gjennom mødrene sine, og presenterer et nytt slektskart for disse grenene, der to døtre er arvinger av Aspa og Jøa m.m.
Hadde Jon Ivarsson barn?
Myrvoll presenterte videre en teori omkring Jon Ivarsson i Aspa og Veien (nevnt 1504–20, d. etter 1523), som var sønn av Ivar Trondsson i Aspa og morbror til Trond og Torstein Eirikssønner. Han viser til at det på Aspa-tavlen fra reformasjonstiden ikke er ført opp noen barn til Jon. Likevel har flere hevdet at Jon må ha vært far til Ivar Jonsson på Stokke, Kvernes-presten Peder Jonsson og Guru Jonsdotter gift med Torstein Eiriksson. Guru og Torstein hadde i så fall blitt søskenbarn, noe som var imot ekteskapsreglene på denne tiden.
Igjen bruker Myrvoll jordegodset for å understøtte hypotesen sin om at disse tre ikke var barn til Jon Ivarsson. I tiendepengeskatten 1520–21 la Jon Ivarsson en skatt på 37 lodd sølv for jordegods, noe som etter en omregning historikeren Audun Dybdahl har foretatt, kan regnes om til et jordegods på 12 spann og 1 øre. Dette gir stort sammenfall med skiftet i 1554 mellom Torstein Eiriksson og brorsønnen Jon Trondsson, der godset var på 12 spann og 2 1/2 øre. I godset var blant annet Aspa, Bogsaspa og Nastad, alt på Aspøya, gårder som Jon Ivarsson trolig må ha eid. Med andre ord gjelder skiftet i 1554 trolig arven etter Jon Ivarsson. Hans søster (av samme far) var Sunnive, gift med Eirik, som hadde sønnene Torstein og Trond og datteren Marita. Torstein og Trond må ha vært de nærmeste arvingene hans.
Hvor ble det av Torstein Audunsson?
Trygve Width nevner i sin artikkel om Aspa-ætta fra 1926 en student, Tostanus Ovendi Norwegus (Torstein Audunsson?), immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1592. Width gjetter på at han var en tredje sønn av Audun Torsteinsson i Aspa, i tillegg til Ivar i Aspa og Eirik på Kvalvåg. Det finnes ikke flere spor etter Torstein.
– Kan jordegodset hjelpe?, spør Myrvoll.
Mens Audun Torsteinsson døde før 1588, levde enken, hustru Lisbet, helt til 1623. Myrvoll har sett på hvordan godset fordeles etter hustru Lisbets død, der brødrene Ivar og Eirik Audunssønner arver over 11 spann hver. Flere av døtrene arver jordegods på mellom 3 og 3 1/2 spann. Siden dette ikke går opp med vanlige bror- og søsterparter, er det sannsynlig at Torstein var død før moren, og at han var barnløs. Arvereglene var den gangen slik at brødrene Ivar og Eirik ville arvet hans brorpart. Myrvoll mener at regnestykket med bror- og søsterlodder i dette skiftet er et sterkt argument for at Tostanus Ovendi Norwegus virkelig hørte til Aspa-ætta.
Jordegods nyttig kilde
Gjennom foredraget synliggjorde Myrvoll hvordan jordegods kan være en svært nyttig kilde for rekonstruksjon av slektssammenhenger. Jorann Aslaksdotter var gift med en Trond Toraldesson, ikke Trond Ivarsson. Jon Ivarsson i Aspa hadde ikke barn, så opphavet til søsknene Ivar, Peder og Guru må søkes et annet sted. Audun Torsteinson og hustru Lisbet hadde trolig en sønn Torstein, som ble student i 1592, men som døde ung uten etterkommere.
Vi takker Klaus Johan Myrvoll for en svært interessant slektslørdag hos NSF og venter spent på den kommende artikkelen!
Nyttige kilder:
- Magnus Lagabøters landslov (V. Arvetallet)
- Spangen, Christian [Dag]. «Genealogi og arverettsregler.» i NST bind 12 hefte 4 (1950): 341-351.
- Myrvoll, Klaus Johan. «Margrete i Aspa – løysing på floken» i NST bind 41 hefte 1 (2007): 42–63.
- Myrvoll, Klaus Johan Grønseth. «Eitkvart nytt um Aspa-ætti.» i NST bind 36 hefte 4 (1998): 273–282.
- Aspa-seminaret.
Skogfinneforskeren
I tillegg til styreverv i NSF og stort engasjement i flere foreninger, arbeider Jan Myhrvold nå med å relansere nettsidene til foreningen Skogfinsk genealogi.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 22.09.2018
Høsten er travel for Jan Myhrvold (54), styremedlem i NSF. Til daglig arbeider han som økonomisjef hos gartnerigrossisten LOG. For mange er han også kjent som mannen bak Fennia (lat. Finland), nettstedet med fokus på skogfinsk genealogi. Her presenterer Jan artikler basert på egen og andres kartlegging og analyse av finnebosettinger i Sverige og Norge. I disse dager arbeider han med den planlagte gjenåpningen av nettsidene, som skjer i oktober.
-Slektsforskning er en fin innfallsport til både generell og lokal historie. Samtidig har jeg en spesiell interesse for å finne ut hvorfor folk flyttet på seg og hvor de flyttet og kom fra, sier Jan engasjert.
Kartlegger hele Finnskogen
Interessen for nettopp skogfinsk slekt ble vekket da Jan fant det første finske slektsnavnet hos egne forfedre. Den gangen var Solør Slektshistorielag sine «Finneslekter»-hefter (1990-tallet) til stor motivasjon, sammen med bygdeboka «Grueboka Finnskogen» (1991).
Systematisering av kirkebøker i Grue ble så krevende og spennende at Jan allerede i 1993 begynte å kartlegge hele Finnskogen ved hjelp av oversikter i Excel.
– Det startet med at jeg måtte finne ut hvilken Marte Persdatter av fem mulige som var min. Alle var født nær 1780 og flere var på ulike steder da de ble døpt, konfirmert og viet. Etter at jeg fant den rette forsto jeg at jeg måtte gjøre det samme for å komme nærmere inn på hele det skogfinske området, for her flyttet folk mer enn ellers i samfunnet – både over sognegrenser og riksgrensen.
Jan har linjer til Finnskogen gjennom alle besteforeldrene sine. Tre av dem var fra Grue. Han har stor glede av å ha arvet sin fars hus på Grue Finnskog. Slektsinteressen har han kanskje også arvet derfra.
– Jeg hadde to bestefedre som var litt interessert i forfedrene sine og fortalte historier som fenget. Jeg noterte og fikk besteforeldre og noen oldeforeldre fra begge. Dermed var jeg tilbake til 1809 på den eldste i treet mitt nesten før jeg startet.
Spennende kilder
Gjennom slektsarbeidet har Jan blitt godt kjent med kilder til skogfinnene. Den siste tiden har han gjenoppdaget det finske «Generalregisteret over bosetninger», et register som dekker store deler av Finland og er basert på skattelister. Registeret ble satt sammen for hånd på 1900-tallet, men er nå digitalisert. Jan vil også trekke fram Carl Axel Gottlunds dokumenter fra besøk og brevveksling med folk på Finnskogen på 1800-tallet.
– «Folkmängden på Finnskogarne» (1823) er ei slags folketelling som det ikke finnes maken til. Dokumentet, som nå er gitt ut i bokform, inneholder finsk slektsnavn på over 3 000 personer. Den går over på svensk side og dekker området fra nordre del av sognene Eidskog og Eda i sør til Finnskogen i Elverum og Norra Finnskoga i Nord.
Fortsatt uløste problemer
Selv om store deler av Finnskogen i dag er godt gjennomforsket, mener Jan at det finnes mange uløste problemer. Han arbeider blant annet med å finne de foreløpig ukjente finske slektsnavnene til de tidligste bosetterne på Ringerike, Nes, Hadeland og Toten, samt i Finnemarka, Hurdalen og Aurskog. En utfordring knyttet til skogfinnene er i at man må forske godt på tvers av land og fylker.
– Det typiske er at i mange tilfeller kan løsningen på 1600-tallsproblemer ligge flere hundre kilometer unna. De bevegde seg mye på denne tiden, sier Jan.
DNA-testing har også vist seg å kunne løse opp i noen floker. De siste årene har Jan derfor investert mye tid i «Det skogfinske DNA-prosjektet». Sammen med en gruppe slektsforskere leter han blant annet etter mannslinjer fra finner på 1600-tallet.
Fennia.nu relanseres
Gjennom nettsidene Fennia.nu har Jan de siste årene organisert et flott samlingspunkt for slektsforskere med interesse for dette skogfinsk genealogi. I slektsbasen kan man finne informasjon om finske slektsnavn som mange møter på i slektsgranskingen. Oversikter knyttet til DNA-testing legges også frem her. For tiden revideres artikler og oversikter. Når de relanseres i oktober i år skal de igjen bli lett tilgjengelige for alle. Vi gleder oss!
****
Aktuelle lenker:
Åpent slektsverksted og bibliotek
Lørdagene fremover vil vi holde det åpent i våre nye lokaler. Her vil du kunne finne mye gode kilder i vårt rikholdige bibliotek og vi har også tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital og Myheritage. Følg med i kalenderen for andre relevante arrangementer. Vi har også kaffe og litt å tygge på for de som trenger det.
For Lørdagene som det er temaer, åpner vi som vanlig kl 11, men det blir da program en times tid fra kl 12 og vi holder åpent til kl 15.
Slik ser vårt høstprogram ut:
8. sept: Åpning av lokalene
15. sept: Slektsverksted
22. sept: Bruk og registrering av skifteregister.
29. sept: Foredrag av Klaus Johan Myrvoll: Jordegods som kjelde til slektskap, med døme frå Aspa-ætta.
6. okt: Bruk og publisering i Slektshistoriewiki.
13. okt: Slektsverksted
20. okt: Bruk og registrering av skifteregister.
27. okt: På Slektsforskerdagen er vi tilstede på bla. Riksarkivet.
3. nov: Slektsforskning i Solør, Eidsvoll, Hurdal og Feiring, DNA og Skogfinsk slektsforskning.
10. nov: Bruk og publisering i Slektshistoriewiki
17. nov: Foredrag av Lars Ove Wangensteen: Historien om Vilhelm Larsen Tønsagaermoen (Loa-Wilhelm) fra Eidsvoll. Hvilke andre kilder enn vanlige primærkilder kan fortelle oss om hans turbulente liv gjennom 74 år
17. nov: Høstmøte
24. nov: Bruk og registrering av skifteregister.
1. des: Bruk av DNA og praktisk hjelp for å få mest mulig ut av testen til bruk i slektsforskning.
8. des: Vi tar ferie ut året og åpner igjen etter nyttår.