Artikler

Som før nevnt i vårprogrammet så hadde vi tenkt å arrangere nettmøte om bruk av DNA på selveste DNA-dagen 25. april. Men dette må vi utsette pga. tekniske problemer med utsendelse av eposter fra medlemsdatabasen. Vi kommer tilbake med ny dato senere.

(Oppdatert liste 11.05-2025)

Mange av bøkene fra vårt bibliotek er nå blitt skannet og i forbindelse med at vi iløpet av sommeren flytter inn i mindre lokaler, ønsker vi nå å avhende flere bøker fra vår samling. Disse bøkene vil bli en del av vårt digitale bibliotek, men pga. opphavsrett kan vi dessverre ikke gjøre alle bøkene tilgjengelige på nett til våre medlemmer. Men når vi har kommet på plass i nye lokaler, vil medlemmene få tilgang til hele vårt digitale biblioteket for bruk under våre arrangementer.

Vi håper du benytter denne muligheten til å sikre deg bla. rimelige bygdebøker, samtidig som du støtter foreningen og bidrar til at foreningen kan omstille seg til mindre og rimeligere lokaler.

En liste over tilgjengelige bøker følger nederst (de fleste er det kun et eksemplar av og er av brukskvalitet). Hvis ikke det er nevnt en pris, så selges bøkene for kr 100 per stykk. Serier og bind selges samlet. Det tilkommer porto på kr 150, for inntil 30 kg. Bestilling av ønskede bøker sendes til salg@genealogi.no Vi har nå startet sluttsalg før vi pakker ned resten og flytter: https://genealogi.no/apne-dager-med-salg/

Endelig er nettsidene til dokumentasjonsprosjektet på nett igjen, det skjer etter nedetid siden 25. januar.

På sidene finnes flere gode databaser som er viktige for mange slektsforskere, og dermed var det mange som savnet disse.

For oss slektsforskere er det da spesielt databasene:

*Diplomatarium Norvegicum

*Regesta Norvegica

*Ryghs gaardnavne

*Matrikkelutkastet 1950

Noen av disse kan vi også gjenfinne gjennom andre ressurser:

*Stadnamnportalen (matrikkel 1838, 1886, 1950 samt Ryghs gaardnavn o.a. ressurser)

*Matrikler og jordebøker på nb

*Norske gaardnavne på nb

*Diplomatarium Norvegicum på nb

Da er årets Rootstech konferanse over, noen tok turen over, mens andre kunne følge med digitalt. Det er lagt ut mange foredrag fra tidligere år, og årets er lagt ut her: Rootstech on demand library

• Årets digitale DNA-foredrag (40 stk på engelsk)
• Det er 179 digitale foredrag (på engelsk) tilsammen i år.

• Hvordan starte med slektsforskning (på engelsk)
• Forskningsmetoder til bruk for å komme deg videre (på engelsk)

Det er flere selskap som har gode tilbud, så det kan lønne seg å besøke deres virtuelle stand.

Lenke til Familytreedna sin virtuelle stand

I våre lokaler på Lørenskog har vi en stor boksamling, med tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital og siden vi er et Familysearch affiliate bibliotek har vi også tilgang til kilder du ellers ikke vil finne på nett. Du kan også komme innom for å kjøpe produkter vi har i slektsbutikken. Følg med i kalenderen for andre relevante arrangementer. Vi har også kaffe og litt å tygge på for de som trenger det.

Vi er nå i en flytteprosess så vi har da ikke vanlige lørdagsåpne helger, men har allikevel lagt inn litt aktiviteter dette vårhalvåret (kan bli endringer):

Lør-Søn 25-26. Jan. Genea-LAN
Lør 8.feb Lørdagsåpent med boksalg
Ons 26.feb Digitalt møte: Navn
Lør 8.mar Lørdagsåpent med boksalg
Lør 29.mar DNA-seminar (Langhuset på Ski)
Fre 25.apr Digitalt møte: DNA-dagen (Dessverre utsatt inntil ny dato)
Ons 21.mai Årsmøte (på Lørenskog kl. 19)

Etter en lang pause med publiseringer pga. bla. problem med redigeringsverktøyet, er det lagt ut avfotograferte kilder om svensker i Norge.

Det dreier seg om lister over svensker som befant seg i Norge under dansketiden 1710-1808 og fattige svensker i Christiania 1867-1906. Endel av kildene er transkribert av Tore Vigerust gjennom prosjektet: Innvandrerarkivet.

Det er mye som står å venter for publisering, men den store jobben er å gjøre selve filene klare før publisering, da det er endel jobb med både å splitte opp sider, rette opp og redusere størrelser for opplasting. Så det er mer i vente 😉

Fra alle oss i styret ønsker vi en god jul og håper disse nye kildene vil være interessante for flere.

Endelig kommer Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ut med et nytt hefte bind 47, hefte nr. 2. Dessverre har det av ulike årsaker tatt lenger tid å ferdigstille. Dette nummeret inneholder to forskningsartikler, den første er skrevet av Vilborg Auður Ísleifsdóttir og har tittelen «Otthe norske» og Det nye testamentet. Artikkelen omhandler Odd Gotskalksson (d. 1556) og hans oversettelse av det nye testamentet til norrønt. I artikkelen drøftes det hvor viktig denne oversettelsen har vært for det islandske språket, hva som var formålet og hvem som kan ha finansiert oversettelsen. Vi får en gjennomgang av hans slekt på Hólar og kretsen rundt ham. Neste artikkel er av Cecilie Simon og har tittelen Offiserslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge. Artikkelen omhandler slekten etter Lucas Jenssøn Winther og hans kone Anne Elisabeth Kock, samt hans opphav. Lucas kom til Norge som kaptein for det Akershusiske infanteriregiment i 1716 og var født inn i en kjøpmannsfamilie i Ålborg 1691. Vi får en gjennomgang av hans militære løpebane, litt om hans opphav, etterkommere og inngiftede slekter. Så her er det bare å glede seg til nummeret kommer i posten og til kommende utgivelser.

På nettsiden til Släkthistoria kan vi lese historien om Anders Magnus Mattsson, som ble tatt til fange hos pirater i Nordafrika.

Han var født 1780 i Filipstad, Värmland og etter han var konfirmert bestemte han seg for å ta hyre på et handelsskip som gikk til middelhavet. På denne tiden var en slik reise risikofylt da skip ble stadig angrepet av pirater. Men fortjenesten av handelen var stor, så risikoen for å bli tatt til fange og miste lasten mente handelsselskapene var verdt det. De som ble tatt til fange, jobbet som slaver til de ble satt fri gjennom frikjøp.

Det var nettopp det som skjedde med han, han ble ført som slave til Alger, der ble han utleid og jobbet ved det amerikanske og danske konsulatet. Han fikk dermed en ganske god behandling og jobb enn mange andre. Men det skulle ta 2 år og 8 måneder før han ble frikjøpt. Han vendte tilbake og da han giftet seg i 1807, nevnes han som skipper og borger i Öregrund, Uppsala. Han kaller seg da Mathias Steinwall og ble en vellykket handelsmann med flere eiendommer.

Min egen forfar Nicolas Mathias léFevre (d. 1775) opplevde nok noe av det samme, han var ifølge borgerskapssøknaden fra Orléans i Frankrike, og skal ha kommet som flyktning til Trondheim i 1764, der han etablerte seg først som hårskjærer før han i 1766 fikk mesterbrev som parykkmaker. Han fortalte lite om sin bakgrunn til sine barn, men sa han hadde vært i fangenskap hos tyrkiske pirater, der han hadde blitt hardt behandlet, men klart å flykte. Hans opphav er usikkert, men da han senere etablerte seg i Christiania livnærte han seg som både parykkmaker og lærer i fornemmelig fekting og språk.

Mer om temaet:

• https://www.ohnstads.com/TNG/histories/slaver.php
• https://slakthistoria.se/livet-forr/livsode/piratfange-blev-pamp-i-hembygden
• https://www.academia.edu/102874018/Nordm%C3%B8ring_tr%C3%A6lbunden_i_tyrkeriet_
• https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/XgvzvE/la-oss-minnes-de-norske-slavene
• https://www.dagbladet.no/magasinet/tok-tusenvis-av-nordmenn-som-slaver/66215503