Artikler

På nettsiden til Släkthistoria kan vi lese historien om Anders Magnus Mattsson, som ble tatt til fange hos pirater i Nordafrika.

Han var født 1780 i Filipstad, Värmland og etter han var konfirmert bestemte han seg for å ta hyre på et handelsskip som gikk til middelhavet. På denne tiden var en slik reise risikofylt da skip ble stadig angrepet av pirater. Men fortjenesten av handelen var stor, så risikoen for å bli tatt til fange og miste lasten mente handelsselskapene var verdt det. De som ble tatt til fange, jobbet som slaver til de ble satt fri gjennom frikjøp.

Det var nettopp det som skjedde med han, han ble ført som slave til Alger, der ble han utleid og jobbet ved det amerikanske og danske konsulatet. Han fikk dermed en ganske god behandling og jobb enn mange andre. Men det skulle ta 2 år og 8 måneder før han ble frikjøpt. Han vendte tilbake og da han giftet seg i 1807, nevnes han som skipper og borger i Öregrund, Uppsala. Han kaller seg da Mathias Steinwall og ble en vellykket handelsmann med flere eiendommer.

Min egen forfar Nicolas Mathias léFevre (d. 1775) opplevde nok noe av det samme, han var ifølge borgerskapssøknaden fra Orléans i Frankrike, og skal ha kommet som flyktning til Trondheim i 1764, der han etablerte seg først som hårskjærer før han i 1766 fikk mesterbrev som parykkmaker. Han fortalte lite om sin bakgrunn til sine barn, men sa han hadde vært i fangenskap hos tyrkiske pirater, der han hadde blitt hardt behandlet, men klart å flykte. Hans opphav er usikkert, men da han senere etablerte seg i Christiania livnærte han seg som både parykkmaker og lærer i fornemmelig fekting og språk.

Mer om temaet:

• https://www.ohnstads.com/TNG/histories/slaver.php
• https://slakthistoria.se/livet-forr/livsode/piratfange-blev-pamp-i-hembygden
• https://www.academia.edu/102874018/Nordm%C3%B8ring_tr%C3%A6lbunden_i_tyrkeriet_
• https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/XgvzvE/la-oss-minnes-de-norske-slavene
• https://www.dagbladet.no/magasinet/tok-tusenvis-av-nordmenn-som-slaver/66215503

Som nytt styremedlem for 2 år ble valgt Frode Myrheim, som mange kjenner som både bygdebokforfatter, historiker og aktiv i Norgesprosjektet-DNA. Klaus Johan Myrvoll ble valgt ved suppleringsvalg i fjor, og fikk under det avholdte årsmøtet gjenvalg for 2 år. Det var også gjenvalg for Håvard Blom og Gyrid Jørgensen.

Styret består av:

• Formann: Rune Nedrud
• Gyrid Jørgensen (gjenvalg for 2 år)
• Jan Myhrvold
• Grete Singstad
• Håvard Blom (gjenvalg for 2 år)
• Klaus Johan Myrvoll (gjenvalg for 2 år)
• Frode Myrheim (Nytt styremedlem)
• David Widerberg Howden

I tillegg til valg ble årsberetningen presentert, som viser at vi har gjennomført mye gjennom perioden som har gått siden sist. Men at vi også har hatt utfordringer med nettsider, wiki og økonomi. Det er først og fremst økte husleiekostnader som nå er den store utfordringen for foreningen, som har ført til at styret er nødt til å omstille foreningens aktiviteter. Vi har også et etterslep på utgivelse av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, noe vi sammen med redaksjonen jobber med å finne en god løsning på, bla. gjennom utvidelse av redaksjonen for både å avlaste arbeidsmengden og styrke laget.

Foredrag

Ivar fortalte at gjennom et sterkt DNA-treff fikk han kontakt med en amerikaner av norsk opphav, som de gjennom kartlegging så at kunne være en nær slektning av hans kone. Jobben ble å kunne bevise slektskapet, da det var like navn, men der fødselsdatoen i kildene ikke samstemte. Han viste at gjennom kartlegging av flere kilder og med triangulering av felles DNA-treff, kunne det fastslås at de hadde funnet den riktige

Bibliotek og digitalisering

Som tidligere meldt i Genealogen har økonomien ført til at foreningen må se seg om etter nye og mindre lokaler. Noe som også vil si at vi ikke kan fortsette å ha et stort fysisk bibliotek, som tross alt brukes av svært få og er tilgjengelig for kun en liten del av vår medlemsmasse. På bakgrunn av dette har styret, med bla. Rune Nedrud og Håvard Blom i samarbeid med Familysearch fått digitalisert over 2000 titler i vårt bibliotek og målet er å få tilgjengeliggjort så mye som mulig for våre medlemmer på nettsidene, altså blir vårt bibliotek digitalt. Så langt har jeg i samarbeid med bla. Grete Singstad, Jan Myhrvold og Gyrid Jørgensen fått publisert over 1000 avfotograferte kilder og bøker på nettsidene. Det aller meste av vår fysiske samling kommer til å bli redusert til kun spesielle utgivelser og slektsbøker, mens vår store samling av lokalhistorie, bygdebøker o.a. vil bli avhendet gjennom bla. salg og donasjon.

Nettside og wiki

Som webredaktør har jeg ansvar for selve nettsidenes innhold, men iløpet av året har det vært mye tekniske problemer som jeg har måttet løse. Da vår serverleverandør ikke klarte å levere og løse våre behov for en stabil nettside, så valgte jeg i samarbeid med Håvard Blom i styret å finne en ny leverandør som både kunne levere en rimelig løsning og som hadde ekspertise på WordPress. I tillegg til nettsidene var det store utfordringer med å få oppdatert og overført Slektshistoriewiki, noe vi omsider klarte å få gjennomført ved hjelp av vår nye serverleverandør og for meg lange nattetimer med koding for å få inn det siste før årsmøtet.

Bidragsytere

Vi har fortsatt behov for bidrag på nettsiden med publisering av innhold i wordpress, redigering, design og vedlikehold av wordpress, samt markedsføring. Men også bidragsytere på Slektshistoriewiki, der alle er velkommen til å bidra med artikler o.a. innhold.

I disse dager er et nytt nummer av Genealogen på vei til våre medlemmer. Nummeret har tre større artikler, den første handler om Stenersen-slekten på Vålen i Gausdal, der vi får presentert nye funn som endrer tidligere forskning. Neste artikkel handler om bumerker og er en fortsettelse med noen rettelser av forrige artikkel om segl og bumerker i Råde. Siste artikkel handler om en søskenflokk på Inderøy og deres inngiftede slektskrets, som omfattet bla. slektene Heintz, Hiermind og Wendelbo. Redaksjonen skriver også litt om den kommende sommerturen i juni og presenterer både årsmøteinnkalling, regnskap og årsberetning.

INNHOLD:

• Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?
• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker -noen oppdateringer og rettelser
• Årsberetning og regnskap
• Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024
• Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet

Som nevnt tidligere denne måneden har vi flyttet nettsiden over til ny server, men wikien må vi jobbe mer med for å få over.

Oppdatering av status 20.05.2024:

Wikien er nå friskmeldt og alle funksjoner er på plass som før.

Vi har overført nettsidene til en ny server, da vi har byttet serverleverandør. Selve nettsiden ser ut til å ha taklet overføringen fint, men wikien må vi bruke mer tid på for å få over alt av informasjon og funksjonalitet.

Vi håper at alt fungerer som det skal i tiden fremover, ordrer som ble mottatt i perioden vi har jobbet med overføring er bevart, men vil ikke være synlig på ordrehistorikken (ta kontakt hvis du får problem med nedlasting av digitale produkter). Grunnen til serverbyttet er fordi vi har opplevd ustabile nettsider med nedetid, noe vi satser på at løses med dette.

I disse dager sendes et nytt nummer av Genealogen ut til våre medlemmer. Nummeret starter med en omfattende artikkel med bilder av bumerker og segl brukt i Råde. Og fortsetter med nok et motsvar i Benkestokk-debatten. Per Otto tar utgangspunkt i et foto av sin oldemor og hennes slektshistorie fra småbruket på Sørum til hun døde på storgården Mellom Asak i Skedsmo. Jørn skriver om etterkommere til et ektepar som bodde på Hesteland i Spangereid, Vest-Agder på 1500-tallet. Redaksjonen skriver også litt om omleggingen av vårt bibliotek, samlivet i middelalderen og to bokanmeldelser

3-5. november ble det for 15. gang arrangert en internasjonal konferanse om Slektsforskning med DNA. Konferansen er i første rekke for gruppeadministratorer hos Familytreedna og foregår hvert år i Houston, Texas. Men det presenteres mye som kan være av interesse for andre.

Det var foredrag både om nyheter, verktøy og til inspirasjon:

På Lørdag snakket bla. Bennet Greenspan (grunnlegger av FTDNA) litt om sin Y-DNA reise, David Vance om Y-DNA som bevis for slektskap, Miguel Vilar snakket om bla. arkeologisk DNA i databasen, Jim Bartlett om autosomale segmenter og triangulering osv. Her er lenke til foredragene som ble tatt opp på Lørdag.

På Søndag snakket bla. Peter Sjölund om hvorfor Sverige er ideelt for DNA-slektsforskere, Katy Rowe-Schurwanz om fremtidige og nåværende oppdateringer av både produkter og personvern, samt ønsker for fremtiden. Jim Brewster om mtDNA o.a. Her er lenke til foredragene som ble tatt opp på Søndag

Kan også nevnes at Familytreedna frem til 19. november har salg på flere av sine analyser:

Etter bevilgningene i nasjonalbudsjettet for 2023, kunngjorde Nasjonalbiblioteket at de måtte kutte 20 millioner og dermed begrense tilgangen til ca. 100.000 bøker. Men nå er det inngått en ny avtale med Kopinor, som innebærer at nettbiblioteket utvides med bøker utgitt til og med 2005. Det vil si tilgang til 175.000 flere bøker enn i dag. Det gjenstår å se detaljene før vi kan være sikker på hva som blir fritt tilgjengelig. Pressemelding