Etter jul og litt ferie, åpner vi dørene til våre lokaler på Lørenskog Lørdag 14. januar kl 11:00. Her kan du treffe andre slektsforskere, kanskje finne noen gode kilder, få tips om veien videre og få kjøpt inn bøker o.a. som du trenger til din forskning.
I tillegg kan vi minne om at det fortsatt er noen ledige plasser på Slekts-LAN som foregår helga 28-29. januar. LAN pleier å være godt besøkt og har vært arrangert siden 2012, så meld deg på.
Da har mange såvidt fått fordøyd julematen, om det er ribbe, juleskinke, lutefisk eller pinnekjøtt o.a. For meg har jula alltid vært en tid for å samle familien, og slik er det nok for mange. Kanskje forteller de eldre om hvordan julaften var da de var barn? Og hvor takknemlig man var, for å få gaver som sokker og bøker.
Julaften blir aldri helt som den var, men det sier nok hver ny generasjon. Vi får nye tradisjoner og med det også nye fortellinger. Kanskje er det nå i den stille og mørke tiden frem til våren, at slektsforskeren i oss kribler litt ekstra etter å finne noe mer?
For meg handler slektsforskning om så mye mer, enn kun navn og årstall. Vi er med på å holde i live fortellingene og minnene om de som har gått foran oss, eller gjenoppliver minner som er glemt. Noen minner kan være greit å glemme for en stund, men uten både gode og dårlige minner, lærer vi kun en liten del av historien.
Jul i krigstid
I denne tiden med krig rett i nærheten, så går kanskje tankene tilbake til, da vi en gang selv var okkupert. Mange måtte i årene både før, under og etter, klare seg med lite, men mange fant allikevel måter å få få feiret jul.
Min bestefar fortalte gjerne mye om sin oppvekst i Egersund, og spesielt var det jo spennende å høre om krigen. Det var jo ikke så lett å skaffe seg noe ekstra til julekvelden, men en mørk kveld under portforbudet, hadde han vært sammen med venner og gikk hjemover langs gaten, men så snublet han i noe mykt, det hadde fjær og var fortsatt varmt. Han kunne ikke se hva det var, men tok den med hjem, det var en tiur som kanskje en jeger hadde mistet fra lasteplanet, det ble stor stemning hjemme og det ble julemiddagen!
Det er slike historier, som iallfall jeg setter pris på i slektshistorien. Så skriv ned de små historiene, om enn sanne eller ikke, for de sier gjerne mye mer enn de kalde fakta..
Da håper jeg de aller fleste har mottat siste nummer av Genealogen. Denne gangen inneholder utgaven artikler om slekter, gårder, adelige, kongelige, forbrytelser, gravminner og nekrolog, samt foreningsstoff:
Pressemelding: Ullensaker historielag, sammen med forfatter Ivar Sannerud, lanserer boken «Husmannsplasser i Ullensaker» tirsdag 13. desember 2022.
Boken handler om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune.
Boka er et oppslagsverk som forteller historien om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune. Boken lanseres som et bokverk i 2 bind, der andre bind er planlagt utgitt i 2024.
Husmannsvesenet i Norge hadde sin storhetstid i perioden 1750 – 1900. I løpet av denne perioden ble husmennene den største sosiale gruppen i samfunnet. I årene rundt 1850 var utbredelsen av husmenn på sitt største.
En husmann var en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Det var bare én av søskenflokken som kunne overta gården. De andre søsknene måtte dermed finne seg andre yrker. Mange fikk da ryddet seg plass på hjemgården eller nabogården mot en liten årlig avgift og ble pliktig til å arbeide der i onna og ofte noe ellers. Resten av året arbeidet de kanskje på gårdene og i skogen, mot vanlig betaling. Andre arbeidet kanskje som snekkere, skreddere eller skomakere. De fleste husmannsplassene ga mulighet for litt jordbruk, men det kunne også dreie seg om en snau tomt.
Ullensaker historielag inviterer herved alle til lansering av boken tirsdag 13. desember 2022 kl 18:00 på Folkvang.
Kontakinformasjon
Jon Tore Beitnes styreleder, Ullensaker historielag
Tlf. 959 38 900
E-post: jbeitnes@online.no
Om oss
Ullensaker Historielag ble grunnlagt 1952 som en frivillig organisasjon og jobber med formidling av Ullensakers historie til våre innbyggere. Kommunen forandrer seg raskt, så det å kjenne de gamle veiene betyr også å vite hvordan vi kom dit vi er i dag.
Slektsforskerdagen har blitt markert rundt omkring i landet, med gode tilbud og foredrag.
Da er det også på tide med å forberede neste år, og vi starter da med å tilby fri tilgang til våre nettsider ut året ved å bestille medlemsskap i 2023. Medlemskap inkluderer tilgang til digitale kilder på nett, tilsendte medlemsblader (Genealogen) og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I tillegg er du med på å støtte en forening som jobber for å fremme primærkilder og DNA innen slektsforskning.
Våre nettsider er under stadig utvikling, og flere kilder vil i tiden fremover bli tilgjengelig. Noe innhold vil være tilgjengelig kun for medlemmer, mens mye vil også være tilgjengelig for besøkende.
Husk at vi også driver en nettbutikk og en wiki.
I programmet ”15 minuter från Uutiset” på SVTplay blir det skogfinske DNA-prosjektet presentert. Jan Myhrvold forteller bla. om arbeidet i prosjektet, DNA-resultater og at det er forbindelser mellom svenske og norske skogfinske slektsnavn og de vi finner i Finland i dag.
Jan har jobbet med skogfinsk slektforskning i mange år, og regnes som en av de fremste på feltet. Derfor var det også interessant å være med på guidet tur til Finnskogene i sommer. Han er også en av administratorene i det Skogfinske DNA-prosjektet på Familytreedna, som jeg vil anbefale alle med skogfinske aner å bidra i, enten ved å ta en Y-DNA, eller mtDNA test, eller kanskje donere til prosjektet?
Svante Pääbo ved Max-Planck-Gesellschaft i Leipzig, har av Nobelforsamlingen ved det Karolinska institutt blitt tildelt Nobelprisen i medisin for 2022. Han får prisen for hans banebrytende arbeid, innen kartlegging av genomet til de utdøde arkaiske menneskeartene Neanderthalere og Denisovaer.
Hans forskning har ført til et helt nytt forskningsfelt kalt Paleogenetikk, et felt som konsentrerer seg om å kartlegge genetikken til fossile og prehistoriske levninger av organismer. Han avdekket bla. hvor små forskjellene er rent genetisk mellom utdøde menneskearter og vi som lever i dag. Denne forskningen betyr mye for å finne ut hvordan og hvorfor mennesket tilpasset seg og overlevde.
Nylig var jeg på besøk hos DNA-laben til Geogenetics i København, og fikk innblikk i deres forskningsmetoder og ikke minst se hvordan analyser foregår i laboratoriet. Samtidig fikk vi også tatt en tur innom Neandertalerutstillingen på Statens Naturhistoriske Museum.
Det ga innblikk i menneskets tidlige historie, vandringer og hva som skulle til for at noen overlevde og andre ikke. Dette er et felt som ligger noe unna tradisjonell slektsforskning, men allikevel er det nært knyttet til bruk av DNA i Slektsforskning i både metoder og forskning.
I våre lokaler på Lørenskog har vi et rikholdig bibliotek, med tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital, og siden vi er et Familysearch affiliate bibliotek har vi også tilgang til kilder du ellers ikke vil finne. Du kan også komme innom for å kjøpe produkter vi har i slektsbutikken. Her kan du treffe andre slektsforskere og få gode råd. Vi har også kaffe og kanskje litt å tygge på for de som trenger det.
Aktivitetsprogram for høsten ser slik ut (følg med for endringer)
Vi planlegger bla. følgende for vårhalvåret 2023:
28. – 29 januar LAN–party for slektsforskere.
18. mars Dagseminar: Slektsforsking med DNA,
10. – 11. juni Sommertur.
I sommer har vi jobbet for å få nye nettsider på plass, nå når de er lansert vil det nok fortsatt være noe arbeid på gang, og enkelte kilder som senere vil ligge under medlemstilgang vil være tilgjengelig i perioder. Det vil også være lenker og kilder som ikke fungerer ennå, men det kommer på plass etterhvert.
OBS! Slektsbutikken er fortsatt ikke i drift, da det er problemer med betalingsløsningen.
Dessverre tar både det å bygge nye nettsider tilpasset eget formål tid, og noen skjær i sjøen møter man. Men håper de nye nettsidene vil være enklere å navigere i, og at du vil finne noe nytt.
Den viktigste endringen er kildeportalen, der du vil finne både lenker til kilder, artikler og enkelte nettsider.
Gunnar Sigve Aurdal har de siste årene vært involvert i et skoleprosjekt på Volda videregående, et tverrfaglig prosjekt kalt «Mitt afrikanske DNA» sammen med biologilektor Olav S. Myklebust og historielektor Ragnar Didrik Osdal. Sammen tester de omtrent 5 farslinjer og 5 morslinjer plukket ut fra klassen hvert år. Det er da gjerne tatt med fars og morslinjer med lokal tilknytning, men også noen med annet opphav. Under Slektskonferansen 2021 holdt han foredraget «Å finne seg sjæl», om det å bruke DNA og slektsforskning i undervisningen.
Nå har han fått støtte til et nytt prosjekt i tillegg til skoleprosjektet, der fokuset er å kartlegge fars og morslinjer på søre Sunnmøre, kanskje forstår vi da mer av sunnmøringens opphav? Ifølge Gunnar kan det anslås at rundt 30% av slektslinjene i Volda og Ørsta, nå er kartlagt og det er nå vi begynner å se fruktene av arbeidet som er gjort i området.
Det er dette som gjør at Sparebank1 har innvilget et større engangsbeløp, samt støtte i 2 år fremover og planen er da å plukke ut interessante linjer, som ikke har vært kartlagt tidligere, eller som vi trenger mer detaljer om. Området som prosjektet omfatter, er sju kommuner som omkranser Volda (Hornindal, Ørsta, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid). Prosjektet er tilknyttet Norgesprosjektet DNA og det benyttes Y-DNA og mtDNA tester hos Familytreedna.
Håpet er at dette kan være til inspirasjon, for andre lokale prosjekter og at vi kan synliggjøre nytten.
For de som har fars eller morslinje fra Sunnmøre og som gjerne vil bidra i prosjektet er det bare å ta kontakt. Gunnar har også opprettet en Facebookside kalt «DNA og lokalhistorie på Søre Sunnmøre». For de som vil bidra kan man gjerne selv bestille, men det vil som nevnt velges ut deltakere basert på prosjektets formål, som får støtte til å teste sin linje.