I disse dager er et nytt nummer av Genealogen på vei til våre medlemmer. Nummeret har tre større artikler, den første handler om Stenersen-slekten på Vålen i Gausdal, der vi får presentert nye funn som endrer tidligere forskning. Neste artikkel handler om bumerker og er en fortsettelse med noen rettelser av forrige artikkel om segl og bumerker i Råde. Siste artikkel handler om en søskenflokk på Inderøy og deres inngiftede slektskrets, som omfattet bla. slektene Heintz, Hiermind og Wendelbo. Redaksjonen skriver også litt om den kommende sommerturen i juni og presenterer både årsmøteinnkalling, regnskap og årsberetning.
INNHOLD:
Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?
Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker -noen oppdateringer og rettelser
Årsberetning og regnskap
Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024
Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet
Bli med foreningen på en spennende rundreise på Toten 1. juni 2024. Vi reiser med buss fra Oslo bussterminal kl. 9 og returnerer til samme sted innen kl. 18. Turen går via Skrukkelia i Hurdal, over Skreia til Balke kirke, videre til Lena og Hoff kirke, før vi ender på friluftsmuseet og amtmannsgarden Steinberg på Bøverbru.Underveis på turen blir det guiding av lokalkjente person, både på bussen og på stedene vi skal besøke.
Lunsjen vil kunne inntas på Steinberg, enten dere velger å sitte ute med matpakken, eller kjøpe en god lunsj på restauranten «Ditlevines utsikt» inne på museumsområdet.
Det blir god og grundig omvisning av lokalkjente guider på følgende steder på turen:
Balke kirke Foto: Øyvind Holmstad
Balke kirke er en langkirke i tilhugget kalkstein. Den er bygget i ca 1170. Kirken er plassert slik at den er synlig fra lange avstander. Den har spor av romansk, normannisk og tidlig gotisk byggestil. Kirken ble forlenget mot vest med Nykirken i 1714. Den er restaurert flere ganger, sist i 1967. Altertavla er fra 1526 og er laget av Jon Narveson. Den forestiller ”11 helgener med Jomfru Maria og Jesusbarnet”. Kirken har en døpefont i tre fra 1719 og prekestol fra 1822.
Hoff kirke Foto: John Erling Blad
Hoff kirke er en middelalderkirke og ble bygd en gang mellom 1150 og 1200. Opprinnelig var det en basilika med hovedskip og to sideskip bygd i tilhogget kalkstein. Kirken er restaurert flere ganger, blant annet i 1508, 1704, 1895 og 1952 og framstår nå som en langkirke. Kirken ble sist restaurert utvendig i 2001, og det ble lagt nytt tak i 2010. Alertavla fra 1664 med motivet ”nattverden”og er laget av Laurits Lauritsen. Prekestolen er fra 1829 og er laget av Kristian Kloppen. Døpefonten er fra 1703 og er laget av Lars Borg. Det er to kirkeklokker. Den ene er fra 1662 og den andre fra 1761. Orgelet er fra 1959 og er bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken inneholder et Maria-alter som ligger på venstre side i korveggen foran i kirken. Dette er avdekket i nyere tid. Kirken er kjent for en rekke portretter som framstiller prester som har vært knyttet til kirken fra 1401 og fram til i dag. Kirken har 330 sitteplasser. Hoff kirke har vært benevnt som hovedkirken i Østre Toten. Kirken er kjent for sin gode akustikk. Den brukes mye til konserter og til innspilling av på cd- musikk, særlig renessanse- og barokkmusikk. På utsiden av kirken finnes flere figurer fra middelalderen som er hogget inn i steinmuren. Disse knytter det seg flere sagn til.
Amtmannsgården Steinberg Foto: Jan Thore Øverstad
På Amtmannsgarden Steinberg bodde eidsvollsmann, sorenskriver og amtmann Lauritz Weidemann, kona Ditlevine og deres barn etter dem. I løpet av tiden familien Weidemann bodde på Steinberg ble det gjort noen store oppgraderinger i begynnelsen. Den veldig framtidsrettede enhetslåven sto ferdig i 1836, som den siste store endringen i bygningsmassen. Lauritz og Ditlevines døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet på Steinberg. Garden ble fredet i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. I tillegg til selve amtmannsgården vil vi få se bygninger fra garden Øverjordet, husmannplassen Haug, en arbeiderbolig fra fyrstikkfabrikken på Raufoss og sæter med størhus fra Olterudsætra samt fjøset fra Hommelsjøen.
Foreningen har lenge hatt digitale bøker og kilder på sine nettsider. Men antallet har økt betraktelig det siste året da planen er å få digitalisert hele vårt bibliotek. Noen bøker vil naturligvis ikke kunne publiseres da de er for nye, men vi er nå oppe i over 1000 publiserte avfotograferte kilder og bøker (Siden nyttår 660 filer). Det gjenstår endel arbeid for å sjekke gjennom alle de publiserte med tanke på både format og optimalisering. Noen er etter avtale med donator lagt ut for alle besøkende, mens andre er forbeholdt medlemmer. Vi tar gjerne imot hvis du har en slektsbok eller artikkel du gjerne vil få publisert, eller fysisk materiale som foreningen kan digitalisere.
Av nyeste publiseringer som er åpne for alle er Bratagers samlinger, dette er en samling med håndskrevne bøker etter slektsforskeren Ole Olsen Bratager 1857-1941 og inneholder avskrifter og slektsutredninger først og fremst for Hol og Hallingdal.
Av annet som bør nevnes er at vi har publisert bøker med over 700 slekter til glede for våre medlemmer. Det finnes i tillegg mye annet materiale som er tilgjengelig for både medlemmer og besøkende.
Artikler, Genealogen o.a. kilder finner du i kildeportalen. Her vil du også finne lenker til eksternt materiale og endel artikler som tidligere har vært publisert på nettsiden og hos vigerust.net Men portalen er under oppbygging, så gjerne si fra på support@geneaogi.no om lenker eller digitale filer ikke fungerer, da det er lenker som peker til gamle undersider.
Vi har overført nettsidene til en ny server, da vi har byttet serverleverandør. Selve nettsiden ser ut til å ha taklet overføringen fint, men wikien må vi bruke mer tid på for å få over alt av informasjon og funksjonalitet.
Vi håper at alt fungerer som det skal i tiden fremover, ordrer som ble mottatt i perioden vi har jobbet med overføring er bevart, men vil ikke være synlig på ordrehistorikken (ta kontakt hvis du får problem med nedlasting av digitale produkter). Grunnen til serverbyttet er fordi vi har opplevd ustabile nettsider med nedetid, noe vi satser på at løses med dette.
I disse dager sendes et nytt nummer av Genealogen ut til våre medlemmer. Nummeret starter med en omfattende artikkel med bilder av bumerker og segl brukt i Råde. Og fortsetter med nok et motsvar i Benkestokk-debatten. Per Otto tar utgangspunkt i et foto av sin oldemor og hennes slektshistorie fra småbruket på Sørum til hun døde på storgården Mellom Asak i Skedsmo. Jørn skriver om etterkommere til et ektepar som bodde på Hesteland i Spangereid, Vest-Agder på 1500-tallet. Redaksjonen skriver også litt om omleggingen av vårt bibliotek, samlivet i middelalderen og to bokanmeldelser
INNHOLD:
Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500-1700-tallet i Råde.
Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene.
Per Otto Asak: Maren Larsdatter Sagen
Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere
Biblioteket
Nyhet – biblioteket legges om
Dag Trygsland Hoelseth og Rune Nedrud: Bokmeldinger
3-5. november ble det for 15. gang arrangert en internasjonal konferanse om Slektsforskning med DNA. Konferansen er i første rekke for gruppeadministratorer hos Familytreedna og foregår hvert år i Houston, Texas. Men det presenteres mye som kan være av interesse for andre.
Det var foredrag både om nyheter, verktøy og til inspirasjon:
På Lørdag snakket bla. Bennet Greenspan (grunnlegger av FTDNA) litt om sin Y-DNA reise, David Vance om Y-DNA som bevis for slektskap, Miguel Vilar snakket om bla. arkeologisk DNA i databasen, Jim Bartlett om autosomale segmenter og triangulering osv. Her er lenke til foredragene som ble tatt opp på Lørdag.
På Søndag snakket bla. Peter Sjölund om hvorfor Sverige er ideelt for DNA-slektsforskere, Katy Rowe-Schurwanz om fremtidige og nåværende oppdateringer av både produkter og personvern, samt ønsker for fremtiden. Jim Brewster om mtDNA o.a. Her er lenke til foredragene som ble tatt opp på Søndag
Kan også nevnes at Familytreedna frem til 19. november har salg på flere av sine analyser:
Etter bevilgningene i nasjonalbudsjettet for 2023, kunngjorde Nasjonalbiblioteket at de måtte kutte 20 millioner og dermed begrense tilgangen til ca. 100.000 bøker. Men nå er det inngått en ny avtale med Kopinor, som innebærer at nettbiblioteket utvides med bøker utgitt til og med 2005. Det vil si tilgang til 175.000 flere bøker enn i dag. Det gjenstår å se detaljene før vi kan være sikker på hva som blir fritt tilgjengelig. Pressemelding
NSF held fram rekkja med temakveldar om DNA i slektsforsking.
Denne gongen er det Klaus Johan Myrvoll som skal visa koss ein kan bruka autosomalt DNA til å stadfesta skyldskap nokso langt ute i slekta. Trudde du at autosomalt DNA berre kunne brukast til å finna fram til den næraste slekta? Då tek du feil, og Klaus Johan vil visa deg kvifor.
Møtet vil gå føre seg digitalt på Zoom onsdag 27. september klokka 19.00. Arrangementet er eksklusivt for medlemer av NSF (lenke sendes på epost) Om du kjenner nokon som gjerne vil vera med, kan me tilby medlemskap i foreininga ut 2023 for halv pris (kr 225). Vedkomande vil då få vera med på alle medlemsmøta i haust og dessutan få tilsendt dei hefta av Genealogen og NST som kjem ut etter kvart som dei vert publiserte.
Ved ønske om medlemskap ut året eller andre spørsmål til pålogging for å delta på zoom, send epost til: support@genealogi.no
Neste DNA-medlemsmøte vert 18. oktober, og då vert det halde fysisk i lokala på Lørenskog. Frode Myrheim vil tala om koss ein kan bruka Y-DNA i slektsforsking.
