Da kommer høstutgaven av Genealogen snart ut i postkassene.
Denne gangen er det et ekstra stort nummer, da så mange var ivrige etter å få publisert akkurat sin artikkel (jeg også..). Det er fem forskningsartikler som innledes med en artikkel om hvordan DNA kan avsløre påstander om slektskap. Neste er en gjennomgang av arvegangen etter Jan von der Velde, som etterlot seg rettigheter i Sunnfjord kalt «Svanøy birks herligheter», tredje omtaler nye funn til artikkelen om den eldste slekten fra Kråbøl i Gausdal. Fjerde artikkel er nummer to om slekter i Spangereid og handler om slektskretsen og kildene rundt setegården Stokke. Siste artikkel tar utgangspunkt i en debatt på Digitalarkivet, der det fremlegges belegg for at lensmann Peder Jørgensen på Skrova hadde etterkommere. I tillegg finner vi årsmøteprotokollen og litt om avvikling av Bibliotek og flytting til nye lokaler. Som nevnt et nummer som inneholder mye, så her er det mye å lese 🙂
Innhold:
David W. Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn»
Jan H. Norstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903
Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal
Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – En adelig setegård i Vest-Agder?
Johs Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann på Skrova Peder Jørgensen (f. ca. 1623–d. ca. 1685) etterkommere?
Endelig kommer Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ut med et nytt hefte bind 47, hefte nr. 2. Dessverre har det av ulike årsaker tatt lenger tid å ferdigstille. Dette nummeret inneholder to forskningsartikler, den første er skrevet av Vilborg Auður Ísleifsdóttir og har tittelen «Otthe norske» og Det nye testamentet. Artikkelen omhandler Odd Gotskalksson (d. 1556) og hans oversettelse av det nye testamentet til norrønt. I artikkelen drøftes det hvor viktig denne oversettelsen har vært for det islandske språket, hva som var formålet og hvem som kan ha finansiert oversettelsen. Vi får en gjennomgang av hans slekt på Hólar og kretsen rundt ham. Neste artikkel er av Cecilie Simon og har tittelen Offiserslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge. Artikkelen omhandler slekten etter Lucas Jenssøn Winther og hans kone Anne Elisabeth Kock, samt hans opphav. Lucas kom til Norge som kaptein for det Akershusiske infanteriregiment i 1716 og var født inn i en kjøpmannsfamilie i Ålborg 1691. Vi får en gjennomgang av hans militære løpebane, litt om hans opphav, etterkommere og inngiftede slekter. Så her er det bare å glede seg til nummeret kommer i posten og til kommende utgivelser.
Denne gangen arrangeres konferansen på Oslo kongressenter 16-17. nov. 2024
Spennende og sammensatt program fra lørdag til søndag. Det blir foredrag om bruk av DNA i slektsforskning, ukjent opphav, kunstig intelligens, nye kilder, befolkningshistorikk, sosiale forhold, husmannsvesenet og bybefolkningen i Christiania.
OBS! Medlemspris: 2750,- Etter 10.juni: 3250,-
Inkludert i prisen får du to dager med foredrag, enkel pausemat og lunsj, mens overnatting o.a. mat må ordnes separat.
På nettsiden til Släkthistoria kan vi lese historien om Anders Magnus Mattsson, som ble tatt til fange hos pirater i Nordafrika.
Han var født 1780 i Filipstad, Värmland og etter han var konfirmert bestemte han seg for å ta hyre på et handelsskip som gikk til middelhavet. På denne tiden var en slik reise risikofylt da skip ble stadig angrepet av pirater. Men fortjenesten av handelen var stor, så risikoen for å bli tatt til fange og miste lasten mente handelsselskapene var verdt det. De som ble tatt til fange, jobbet som slaver til de ble satt fri gjennom frikjøp.
Det var nettopp det som skjedde med han, han ble ført som slave til Alger, der ble han utleid og jobbet ved det amerikanske og danske konsulatet. Han fikk dermed en ganske god behandling og jobb enn mange andre. Men det skulle ta 2 år og 8 måneder før han ble frikjøpt. Han vendte tilbake og da han giftet seg i 1807, nevnes han som skipper og borger i Öregrund, Uppsala. Han kaller seg da Mathias Steinwall og ble en vellykket handelsmann med flere eiendommer.
Min egen forfar Nicolas Mathias léFevre (d. 1775) opplevde nok noe av det samme, han var ifølge borgerskapssøknaden fra Orléans i Frankrike, og skal ha kommet som flyktning til Trondheim i 1764, der han etablerte seg først som hårskjærer før han i 1766 fikk mesterbrev som parykkmaker. Han fortalte lite om sin bakgrunn til sine barn, men sa han hadde vært i fangenskap hos tyrkiske pirater, der han hadde blitt hardt behandlet, men klart å flykte. Hans opphav er usikkert, men da han senere etablerte seg i Christiania livnærte han seg som både parykkmaker og lærer i fornemmelig fekting og språk.
Etter 9 år i styret takket Vigdis Brenna for seg, men blir med oss med videre i arbeidet med økonomi og valgkomité, noe vi setter stor pris på.
Som nytt styremedlem for 2 år ble valgt Frode Myrheim, som mange kjenner som både bygdebokforfatter, historiker og aktiv i Norgesprosjektet-DNA. Klaus Johan Myrvoll ble valgt ved suppleringsvalg i fjor, og fikk under det avholdte årsmøtet gjenvalg for 2 år. Det var også gjenvalg for Håvard Blom og Gyrid Jørgensen.
Styret består av:
Formann: Rune Nedrud
Gyrid Jørgensen (gjenvalg for 2 år)
Jan Myhrvold
Grete Singstad
Håvard Blom (gjenvalg for 2 år)
Klaus Johan Myrvoll (gjenvalg for 2 år)
Frode Myrheim (Nytt styremedlem)
David Widerberg Howden
I tillegg til valg ble årsberetningen presentert, som viser at vi har gjennomført mye gjennom perioden som har gått siden sist. Men at vi også har hatt utfordringer med nettsider, wiki og økonomi. Det er først og fremst økte husleiekostnader som nå er den store utfordringen for foreningen, som har ført til at styret er nødt til å omstille foreningens aktiviteter. Vi har også et etterslep på utgivelse av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, noe vi sammen med redaksjonen jobber med å finne en god løsning på, bla. gjennom utvidelse av redaksjonen for både å avlaste arbeidsmengden og styrke laget.
Foredrag
Etter årsmøtet var det foredrag med Ivar Leveraas.
Ivar fortalte at gjennom et sterkt DNA-treff fikk han kontakt med en amerikaner av norsk opphav, som de gjennom kartlegging så at kunne være en nær slektning av hans kone. Jobben ble å kunne bevise slektskapet, da det var like navn, men der fødselsdatoen i kildene ikke samstemte. Han viste at gjennom kartlegging av flere kilder og med triangulering av felles DNA-treff, kunne det fastslås at de hadde funnet den riktige
Bibliotek og digitalisering
Som tidligere meldt i Genealogen har økonomien ført til at foreningen må se seg om etter nye og mindre lokaler. Noe som også vil si at vi ikke kan fortsette å ha et stort fysisk bibliotek, som tross alt brukes av svært få og er tilgjengelig for kun en liten del av vår medlemsmasse. På bakgrunn av dette har styret, med bla. Rune Nedrud og Håvard Blom i samarbeid med Familysearch fått digitalisert over 2000 titler i vårt bibliotek og målet er å få tilgjengeliggjort så mye som mulig for våre medlemmer på nettsidene, altså blir vårt bibliotek digitalt. Så langt har jeg i samarbeid med bla. Grete Singstad, Jan Myhrvold og Gyrid Jørgensen fått publisert over 1000 avfotograferte kilder og bøker på nettsidene. Det aller meste av vår fysiske samling kommer til å bli redusert til kun spesielle utgivelser og slektsbøker, mens vår store samling av lokalhistorie, bygdebøker o.a. vil bli avhendet gjennom bla. salg og donasjon.
Nettside og wiki
Som webredaktør har jeg ansvar for selve nettsidenes innhold, men iløpet av året har det vært mye tekniske problemer som jeg har måttet løse. Da vår serverleverandør ikke klarte å levere og løse våre behov for en stabil nettside, så valgte jeg i samarbeid med Håvard Blom i styret å finne en ny leverandør som både kunne levere en rimelig løsning og som hadde ekspertise på WordPress. I tillegg til nettsidene var det store utfordringer med å få oppdatert og overført Slektshistoriewiki, noe vi omsider klarte å få gjennomført ved hjelp av vår nye serverleverandør og for meg lange nattetimer med koding for å få inn det siste før årsmøtet.
Bidragsytere
Vi har fortsatt behov for bidrag på nettsiden med publisering av innhold i wordpress, redigering, design og vedlikehold av wordpress, samt markedsføring. Men også bidragsytere på Slektshistoriewiki, der alle er velkommen til å bidra med artikler o.a. innhold.
I disse dager er et nytt nummer av Genealogen på vei til våre medlemmer. Nummeret har tre større artikler, den første handler om Stenersen-slekten på Vålen i Gausdal, der vi får presentert nye funn som endrer tidligere forskning. Neste artikkel handler om bumerker og er en fortsettelse med noen rettelser av forrige artikkel om segl og bumerker i Råde. Siste artikkel handler om en søskenflokk på Inderøy og deres inngiftede slektskrets, som omfattet bla. slektene Heintz, Hiermind og Wendelbo. Redaksjonen skriver også litt om den kommende sommerturen i juni og presenterer både årsmøteinnkalling, regnskap og årsberetning.
INNHOLD:
Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?
Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker -noen oppdateringer og rettelser
Årsberetning og regnskap
Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024
Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet
Bli med foreningen på en spennende rundreise på Toten 1. juni 2024. Vi reiser med buss fra Oslo bussterminal kl. 9 og returnerer til samme sted innen kl. 18. Turen går via Skrukkelia i Hurdal, over Skreia til Balke kirke, videre til Lena og Hoff kirke, før vi ender på friluftsmuseet og amtmannsgarden Steinberg på Bøverbru.Underveis på turen blir det guiding av lokalkjente person, både på bussen og på stedene vi skal besøke.
Lunsjen vil kunne inntas på Steinberg, enten dere velger å sitte ute med matpakken, eller kjøpe en god lunsj på restauranten «Ditlevines utsikt» inne på museumsområdet.
Det blir god og grundig omvisning av lokalkjente guider på følgende steder på turen:
Balke kirke Foto: Øyvind Holmstad
Balke kirke er en langkirke i tilhugget kalkstein. Den er bygget i ca 1170. Kirken er plassert slik at den er synlig fra lange avstander. Den har spor av romansk, normannisk og tidlig gotisk byggestil. Kirken ble forlenget mot vest med Nykirken i 1714. Den er restaurert flere ganger, sist i 1967. Altertavla er fra 1526 og er laget av Jon Narveson. Den forestiller ”11 helgener med Jomfru Maria og Jesusbarnet”. Kirken har en døpefont i tre fra 1719 og prekestol fra 1822.
Hoff kirke Foto: John Erling Blad
Hoff kirke er en middelalderkirke og ble bygd en gang mellom 1150 og 1200. Opprinnelig var det en basilika med hovedskip og to sideskip bygd i tilhogget kalkstein. Kirken er restaurert flere ganger, blant annet i 1508, 1704, 1895 og 1952 og framstår nå som en langkirke. Kirken ble sist restaurert utvendig i 2001, og det ble lagt nytt tak i 2010. Alertavla fra 1664 med motivet ”nattverden”og er laget av Laurits Lauritsen. Prekestolen er fra 1829 og er laget av Kristian Kloppen. Døpefonten er fra 1703 og er laget av Lars Borg. Det er to kirkeklokker. Den ene er fra 1662 og den andre fra 1761. Orgelet er fra 1959 og er bygd av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken inneholder et Maria-alter som ligger på venstre side i korveggen foran i kirken. Dette er avdekket i nyere tid. Kirken er kjent for en rekke portretter som framstiller prester som har vært knyttet til kirken fra 1401 og fram til i dag. Kirken har 330 sitteplasser. Hoff kirke har vært benevnt som hovedkirken i Østre Toten. Kirken er kjent for sin gode akustikk. Den brukes mye til konserter og til innspilling av på cd- musikk, særlig renessanse- og barokkmusikk. På utsiden av kirken finnes flere figurer fra middelalderen som er hogget inn i steinmuren. Disse knytter det seg flere sagn til.
Amtmannsgården Steinberg Foto: Jan Thore Øverstad
På Amtmannsgarden Steinberg bodde eidsvollsmann, sorenskriver og amtmann Lauritz Weidemann, kona Ditlevine og deres barn etter dem. I løpet av tiden familien Weidemann bodde på Steinberg ble det gjort noen store oppgraderinger i begynnelsen. Den veldig framtidsrettede enhetslåven sto ferdig i 1836, som den siste store endringen i bygningsmassen. Lauritz og Ditlevines døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet på Steinberg. Garden ble fredet i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. I tillegg til selve amtmannsgården vil vi få se bygninger fra garden Øverjordet, husmannplassen Haug, en arbeiderbolig fra fyrstikkfabrikken på Raufoss og sæter med størhus fra Olterudsætra samt fjøset fra Hommelsjøen.
Foreningen har lenge hatt digitale bøker og kilder på sine nettsider. Men antallet har økt betraktelig det siste året da planen er å få digitalisert hele vårt bibliotek. Noen bøker vil naturligvis ikke kunne publiseres da de er for nye, men vi er nå oppe i over 1000 publiserte avfotograferte kilder og bøker (Siden nyttår 660 filer). Det gjenstår endel arbeid for å sjekke gjennom alle de publiserte med tanke på både format og optimalisering. Noen er etter avtale med donator lagt ut for alle besøkende, mens andre er forbeholdt medlemmer. Vi tar gjerne imot hvis du har en slektsbok eller artikkel du gjerne vil få publisert, eller fysisk materiale som foreningen kan digitalisere.
Av nyeste publiseringer som er åpne for alle er Bratagers samlinger, dette er en samling med håndskrevne bøker etter slektsforskeren Ole Olsen Bratager 1857-1941 og inneholder avskrifter og slektsutredninger først og fremst for Hol og Hallingdal.
Av annet som bør nevnes er at vi har publisert bøker med over 700 slekter til glede for våre medlemmer. Det finnes i tillegg mye annet materiale som er tilgjengelig for både medlemmer og besøkende.
Artikler, Genealogen o.a. kilder finner du i kildeportalen. Her vil du også finne lenker til eksternt materiale og endel artikler som tidligere har vært publisert på nettsiden og hos vigerust.net Men portalen er under oppbygging, så gjerne si fra på support@geneaogi.no om lenker eller digitale filer ikke fungerer, da det er lenker som peker til gamle undersider.
Vi har overført nettsidene til en ny server, da vi har byttet serverleverandør. Selve nettsiden ser ut til å ha taklet overføringen fint, men wikien må vi bruke mer tid på for å få over alt av informasjon og funksjonalitet.
Vi håper at alt fungerer som det skal i tiden fremover, ordrer som ble mottatt i perioden vi har jobbet med overføring er bevart, men vil ikke være synlig på ordrehistorikken (ta kontakt hvis du får problem med nedlasting av digitale produkter). Grunnen til serverbyttet er fordi vi har opplevd ustabile nettsider med nedetid, noe vi satser på at løses med dette.
