Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.
INNHOLD:
- Allmenne uttrykk
- Stedsnavn med endelsen «gård og gods»
- Stedsnavn med endelsen «gård»
- Stedsnavn med forstavelsen «herre»
- Stedsnavn med endelsen «holm»
- Endring av stedsnavn – en indikasjon på setegårdsstatus?
- Setegårdsnavn nydannet av slektsnavn
- Gård- og eiendomsparter dannet av slektsnavn
- Godsbetegnelser i tilknytning til personnavn
1. Allmenne uttrykk
SETEGÅRD
Kronens setegårder: Kong Christiern II’s forordning, rettet til Norges innbyggere nordenfjells og på Lista, angående landskyld, handel, forkjøp, seilas, kirketukt, rettergang, avgifter, vedlikeholdelse av kronens gods, m.v. Kjøbenhavn den 29. september 1521 (DN XVI nr. 367): ‘Dertil ville vi at alle dem som har land og len av oss og kronen skulle bygge og forbedre’ «vora oc kronana settha gordhe oc icke lathe them forfalla».
«Setegård», se DN XII nr. 305-306; XV, nr. 198 (1523).
Olav Galles setegård: Mester Hans Mule hadde sent sitt folk opp til Hedemarken og brent «her Olaff Galles gord Hoffviin» og lot røve, gripe og slå ihjel hans folk. Nevnt i brev fra menige bønder på Hedemarken til herr Henrik Krummedike, beg. av oktober 1523 (DN XII nr. 305). I biskop Mogens av Hammers brev fra Solør 4. oktober 1523 (DN XII nr. 306) er samme hendelse beskrevet: ‘at mester Hans Mule har nå nylig (…) sendt hit til Hedemarken (…) folk og lot brenne’ «her Oluff Galless sædhegaard och grebe och sloge hanns foolck i heel». Av dette går det tydelig frem at Hovin på Hedemarken kalles for Olav Galles setegård.
Samme formulering «her Olaff Galles sedegardt» går igjen i det danske riksråds brev ca. november 1523 (?) (DN XV nr. 198).
Sæbjørn Guttormsson vår tjener, sin gård Hornes … for hans sædegaard fri och frellse at nyde och beholde med all den (…), kong Christjern I’s brev 1474 (NST IV s. 263 og DN XXI).
Gården Herset i Ringsaker sogn var iflg. bygningsskatten for Akershus len 1593-94 skattefri, med den begrunnelse at den «Bruger Jørgen Kruckow under sin setegård Tjerne».
Ludvig Munks setegård: Brattval i Jevnaker prestegjeld på Hadeland (Bygningsskatten for Akershus len 1593).
Odsnes setegården med avlsgården Bekk (Knut Pederssønns Jb 1624).
FRI SETEGÅRD
Nordvigård var Torben Tornenssønns fri setegård (Jb 1639), Vinje i Trøndelag var erkebiskopens fri setegård (1517, DN X).
«Samsalgård, som av alder har vært en fri adelig setegård» (Peder Mogenssønns Jb 1639).
Mel i Kvinnherred: «fri, fordi det er en hovedgård» (Magdalene Gyntersbergs Jb 1624).
«Røssøen, en fri setegård, som ennå her til dags har vært ubeskattet» (Reer Olssønn Green til Rossø’s Jb 1624).
ADELENS ARVESETEGÅRDER
Nevnt diverse steder i NRR, bl.a. 1545 (NRR I s. 79-80). Adelens Arvesædegaarde og Ugedagsmænd. Jfr. NRR I s. 342 (1562), s. 274f (1559).
CURIA
Ca. 1300, med bryte (gårdsforvalter).
Nore i Rygge sogn og prestegjeld, Verne kloster len: Nils Mus væpner bodde på Nore i Rygge sogn, nevnt i 2 brev fra 1435, i det siste brevet er Nore kalt curia jak Niels Mws væbnere boendes j Norghe j Rigge sogn j æn gard hedher Noræ; Ego Nicolaus mwss armiger jn Norwegia habitans jn parrochia Riggæ jn curia que dictur Noræ .. , 6.9 1435 (DN XVI nr. 100 og 101).
BIGTGÅRD
Betegnelsen på store gårder i Karl Knutssons [3 roser] jordebok over hans nordafjellske gods, 1515 (NRJ IV).
DANNEMANNSGÅRDEN
Navnet på en gård i Fåberg prestegjeld i Gudbrandsdalen, tilhørte Hammer domkapittel. Belegg i NRJ. Gården er ikke forsøkt identifisert mot nyere jordebøker.
KNAPE – GODS
Kårød fin Knabe Gods, 1639 (Rostjeneste-taksasjonen 1639, Daniel Bildt Knutssons Jb).
SEMJE-GODS
Brukt i Båhus lens Jb 1530-1660, samt hyppig i den båhuslenske adels jordebøker.
FRITT GODS
Dom for Herredagen på Akershus 1616 august 1, NHD 1616, s. 129-130, mellom Arne Svenningsson i Tjuvkil og Lisbet Ulvs, enke etter Ulv i Tjuvkil. Tretter om arv i gods … aff denn aarsage, at det schulle werre frit goedzs och rusttienneste derforre skulle giørris, s. 129.
Lisbet beskyldes av Arne for ikke å ha gitt tilstrekkelig tjeneste i den forgangne feide som hun burde.
«Fritt gods» nevnt i Hans og Inger Bjelkes Jb 1625.
Gammelt FRITT FRELSEGODS
Nes i Ødsmål, Båhus len, NHD 1578 s. 47.
Frelsegods: 3 væpnere og 1 lagrettemann kunngjør at vii varom i Kirkefiell (…) som gamalt frelsegods er, 1529, DN III nr. 1118. Kirkefjell ligger i Kløvdal sogn på Tjørn, Båhus len.
HOVEDGÅRD
Hovedgård Svein (nå Sveio) nevnt i skiftet 1609 (Meddelelser fra NRA II, s. 103).
Veden og Æri kalles H i herr Vincents Lunges Jb 1535 (NRJ IV).
Hovedgård i Vigen, tilhørte 1417 Jøns Hjerne (SD).
Lungegård hovedgård i Nordhordland (Børge Juells Jb 1639).
«Folberg hovedgård i Nes sogn på Øvre Romerike (…) er pantsatt til herr Pouel Trane, er dog min faders og min arvelige setegård» (Peder Mogenssønns Jb 1639).
H. er den vanligste betegnelsen i de adelige jordebøker 1624-25 og 1639.
Nesøy hovedgård med dess underliggende øde- og avlsgårder (Christoffer Urnes Jb 1639).
HOVEDJORDE
hovit jordet. Nevnt i skiftebrevet til Bjarne Audunsson, 1320, DN XVI. Jfr. KLNM, Hovedgård.
Seim hovedjorden i Nordhordland (fru Anne Rosenkrantsers jordebok 1639).
HOVEDSETE
Lunggård hovedsetet (Børge Juells Jb 1624).
HERRESETE
«Stumpebirckegaard (…) Fosznesgaard (…) som er gamble herresedder och annexer thill Neszø och haffuer werit frijg wdaff arildtz thiid for kon.matt s: thyngde», NHD 1585 s. 90.
1417: gårder i Vigen tilhørende Jøns Hjerne (SD).
Bygningsskatten for Akershus len 1593-94: Semeleng i Slidre prestegjeld, Valdres: Semeleng er et Herresete (ingen skatt, dette gjelder den ene av 2 Semeleng-gårder).
Evje i Rygge sogn 1625 (Gjerlov Nettelhorsts JB): «gammelt herresete».
HERREMANNSGODS
Ulefoss i Telemark: Rommenes gård i Rommenes anneks til Helgen sogn: brukes under Ulefoss. Og samme Ulefoss er Herremannsgods (Bygningsskatten Akershus len 1593-94).
FRIGÅRD
Stumberg i Idde sogn: Stomberg, frigård, og er Æ. w. Jacop Rosenkrantsis; Herrebrøden i Rokke sogn, Berg prestegjeld. Herrebrøden, frigård, er Æ. w. fru Margrete Hardenbergs (Bygningsskatten for Akershus len 1593-94).
Stumberg frigård (De Rosenkrantsers Jordebok 1639).
Fosnes i Arnedals sogn, en frigård (Jacob Rosenkrantz Jb 1625).
Erkebiskopstolens frigårder. Erkebiskopstolens fri setegård Vinje, 1517, DN X nr. 315. Brimsnes i Kvernes gjeld på Nordmøre «vaar friigord», OEJ (1533), s. 36. Jfr. Bremsnes i setegårdsregisteret. I et memorial på saker som det skal forhandles om til Herredagen i Bud 1533, nevnes det Jtem xj frii ghordher (DN X nr. 674). Nedtegnet i Olav Engelbrektssons jordebok, Løst blad I (OEJ s. 80) med hånd F, nederst på pag. 5 (siste side): Item frijgarde. På heftets bakside: Fiskeuiken – Huseby – Ree. Jfr. utgavens s. 48 og 49: Ffiskeuick (i Skatval) 3 spann; Re og Huszeby (i Værnes) 4 spann og 3 spann (orig. pag. 96). Gile på Toten var frigård 1528 (NRJ IV).
FRI
Bygningsskatten for Akershus len 1593: Asak i Skedsmo sogn, Nedre Romerike: Asak fullgård – ingen sum: «Erik Gjertssons arvinger». Jfr. jb. 1590, der den ene av Asak-gårdene er «fri». E.Gjertsson fikk Asak i forlening 1591, gården må dermed sees som en sikker setegård.
Myrvoll og Mykleby i Trøgstad sogn, Frøland og Heggen skipreder: Disse tvende gårder har ærlig og velbyrdige mann Christen Tørbjørnsson begge fri og han selv bor på dennem (Bygningsskatten Akershus len 1593-94).
«Fri adelsgods», brukt i Karen Mowats Jb 1638, om godset som tømtes etter salig velbyrdig Anne Orm.
«Brandstorp, en liten setegård som av gammel tid har vært fri» (Oluf Christofferssønns Jb 1639).
LADEGÅRD
Gundersby var ladegård til St. Olavsklosteret i Tønsberg. Vitnebrev 24.7 1552 (DN I nr. 1115; DN XXI nr. ).
Munkeby ved Dragsmark var ikke ladegård til Dragsmark kloster. Vitnebrev fra midten av 1600-tallet (dette vitnemålet må være feilaktig!) (Se artikkel om slekten Hammer, i Vikarvet Årsbok 1988.)
Årstad ladegården under forskrevne Lungegård (hovedgård) (Børge Luells Jb 1639).
Mye opplysninger om Akershus ladegård 1487 ff i DN I-II.
AVLSGÅRD
Killingstad i Hurum prestegjeld, Bragernes fogderi: Bruker Anders Huitfeldt til avlsgård (Bygningsskatten for Akershus len 1593-94).
Åker avlsgård på Tjørn, under Sunmdsby hovedgård på Mjørn (Tomas Dyres Jb 1639).
A. hyppig nevnt i de adelige Jb 1624-1670.
2. Stedsnavn med endelsen «gård og gods» (ikke adelige setegårder)
I Norges rike i senmiddelalderen og tidlig nytid forekommer det en rekke ganger bruk av betegnelsen «gård og gods» eller bare «gods». Beleggene er særlig tallrike fra 1400-tallet, men forekommer også på 1300-tallet. Fra 1500-tallet er betegnelsen vanlig. Vi kan dele «gods»-betegnelsene inn i tre grupper:
1. X (stedsnavn) gods.
2. X (stedsnavn) og X (stedsnavn) gods.
3. X (stedsnavn) gård og X (stedsnavn) gods.
Disse begrepene må ha hatt en bestemt betydning. Hva innebærer de rent historisk og geografisk? Det er nedenfor samlet en del kildebelegg til beløsning av disse betegnelsene. Stedsnavnene (d.v.s. bynavn og gårdsnavn) er alfabetisk oppført og for hvert stedsnavn er kildebeleggene innført kronologisk. Foreløbig er kildesitatene nokså summariske. NRR er gjennomgått t.o.m. år 1550, bind I s. 130. Ellers er kildegjennomgåelsen tilfeldig. Av underliggende problem som kan knyttes til disse betegnelsene, er:
– gods som ligger under
– stedsnavn som kalles «gods» blir også kalt «gård og gods».
– stedsnavn som kalles gods blir også kalt X og X gods
– oppgitte landskyldstørrelser inkluderer underliggende gårder
– underliggende gårder spesifisert som ødegårder, m.v.
– det er et meget stort samsvar mellom stedsnavn her registrert med betegnelsene «gods» og stedsnavn som ellers kan klassifiseres som adelige setegårder.
Ambla i Kaupanger sogn, Norum skiprede, Sogn.
Amble med dets underliggende gods 1599; Ambla og Ambla gods.
Aspa på Frei, Tingvoll prestegjeld, Nordmøre.
Aspa gods med alle sine luter og lunner som der tilligger, 1460.
Berg i Forhelle sogn, Båhuslen.
Berg og Bergs gods. Var adelsgods ca 1300-1523.
Bjørøya i Namdal.
Bjørø og Bjørø gods 1460, 1498, 1505, 1506.
Bringsvær i Fjære prestegjeld, Agder.
Bringsvær gods 1599.
Brøden i Idd skiprede, Borgesyssel.
Brøden og Brøden gods 1537. Var adelsgods.
Brunla (uidentifisert).
Brunlags Gods 1590.
Bugården i Sandeherred, Vestfold.
Bugård og Bugårds gods 1482.
Dynge = tidligere Dyngehus, nå Gullmarsberg, i Skredsvik sogn, Lane skiprede, Vigen.
Dynge og Dynge gods 1519, 1524, 1525.
Dønnes på Helgeland.
Dønnes på Helgeland med alle luter og lunner og med det gods der under ligger, 1490.
Egge på Ringerike.
Egge gods. Skiftebrev etter Amund Nebbe på Bø i Gausdal 1598 (ikke stadfestet).
Evje i Rygge sogn, Varna skiprede, Borgesyssel.
Evje gård og Evje gods 1512-1539.
Fresje i Borgesyssel.
Fresje og Fresje gods 1435
Finne på Voss.
Voss og Vosse gods 1530.
Follestad på Sunnmøre.
Follestad-gods, slutten av 1500-tallet.
Foss i Hjelmeland sogn, Hjelmeland skiprede, Ryfylke.
Foss og Foss gods i Ryfylke 1539.
Giske på Sunnmøre.
Giske og Giske gods 1424-25, 1526-48.
Grefsen (nå Grefsheim) på Hedemarken.
Grefse og Grefse gods 1537.
Hammer (Storhammer) på Hedemarken.
Hammer gård og gods. Nevnt i NRR.
Hananger på Lista.
Hananger og Hanangers gods 1540-1557.
Haukås i Sunnhordland (?).
Haukås og Haukås gods 1578.
Hjetlund (på Hedemarken?).
Hjetlund gods 1361.
Hjelle på Dovre, nordre Gudbrandsdalen.
Hjelle og Hjelle gods 1529.
Holløs i Borgesyssel.
Holøs gods 1599.
Holøs gods. Nevnt 1599 (NHD 1599, 1 R V, s. 289).
Kastelle kloster i Konghelle, Båhus len.
Kastelle gods, 1498, Jb 1568- Jb 1604 og i senere Jb.
Kvåle i Sogn.
Hwall i Sogn med alle luter og lunner med alt det gods i Sogn som forskrevne arv tilhører, 1490.
Langset (Langseter) i Trøgstad prestegjeld, Borgesyssel.
Langseter gods 1390-tallet.
Legind i Vigen.
Legind og Legind gods 1523.
Losna i Sogn.
Dom om Losna-godset 1539.
Manvik på Neset, Vestfold.
Manvik og Manvik gods 1482, 1537.
Molande på Ordost, Båhus len.
Moland og Moland gods 1525-1537, 1578.
Meløy på Helgeland.
Meløy og Meløy gods 1539-1570.
Mjelva i Romsdal.
Mjelva gods, tidl. på 1600-tallet, arv etter adelsperson på 1400-t.
Myre (I Lier eller Eiker?)
Myre gård og Myre gods 1570-tallet.
Naustdal, muligens N i Sunnfjord.
Naustdal og Naustdals gods 1539.
Ryland i Vigen.
Rylands gods 1523.
Røe (Råda) på Stangenes i Bro sogn i Vigen.
Røe og Røe gods 1500. Bebodd av riddere.
Samsal på Hedemarken.
Samsal og Samsal gods 1533-1535. Bebodd av væpnere og riksråder.
Sigerstad, Borgesyssel.
Sigerstad og Sigerstad gods 1532. Herr Alf Haraldsson.
Skoden i Øyer prestegjeld, Gudbrandsdalen.
Skoden gods 1460.
Stenunge i Ødsmål sogn på Innland (Grøtsbakke skiprede), Båhus len.
Stenunge gods 1548.
Strømsgodset i Drammen, Herre-Strøm, Strøm gård. Lå dengang i Sande sogn, Vestfold.
Sudrem (Sørum) på Romerike.
Sørum med alle luter og med alt det gods der under ligger på Romerike og i Hallingdal 1490.
Torga på Helgeland.
Torga og Torga gods 1533.
Tronstad på Hurum.
Tronstad og Tronstad gods 1544.
Veel i Borgesyssel.
Veel og Veels gods 1535-1578.
Vinje i Trøndelag.
Vinje gods 1517.
Æri i Lærdal i Sogn.
Æri og Æri gods 1432-1537.
Øren på Helgeland.
Øren og Ørens gods 1539.
Østråt i Fosen.
Østråt gård og alt det gods der under ligger 1455-1478.
SUM 46
3. Stedsnavn med endelsen «gård» (=adelige setegårder)
De aller fleste adelige setegårder har på 1600-tallet endelsen «gård», unntaket er de som har fått endelsen «holm», samt eventuelt noen få setegårdsnavn til, uviss av hvilken grunn. Flere av disse gårdene har bevart «gård»-endelsen den dag i dag, eksempler:
Borregård i Borgesyssel, tidligere Borg. Belagt med «gård» fra 1400-tallet (1442?)
Bugård, nå Buegården, belagt allerede 1482.
Elin, nå Elingård.
Fosnesgård.
Fressegård, 1541 (NRR I, s. 62). het ellers i samtiden Fresje, Hedrum prestegjeld, Vestfold (Brunla len). Nå Fritzøe.
Kastellet, nå Kastellegården.
Lørengård, belagt 1582.
Tolstad gård, 1582.
Lungegården i Bergen.
Bildtgård ved Bergen (slektsnavn). Alle disse 3 avvikene medførte et navnebytte.
Bratsberggård, 1585 (NHD 1585, s. 95f.)
4. Stedsnavn med forstavelsen «Herre» (=adelige setegårder)
Herrebø, Herre-Bø i Idd, Smålenene.
Herrebrøden, Herre-Brøden, Smålenene.
Herre-Skjelbred i Høyjord sogn, Andebu, Tønsberg len.
Herregården i Eidanger, tidligere Bjerkevoll, Bratsberg len.
Herregården i Hedrum, Mela (Melø), Brunla len.
Herrefosser, Smålenene.
Herregården = Frogner, Akers fogderi.
Herre-Unneberg, Tønsberg len.
Herre Sørum, Romerike, Akershus len.
Herrestrøm på Eiker (Jacob Rosenkrantz Jb 1625).
Herre-Kjus på Jessheim, Romerike.
«Herre» trolig avledet av det sene 1500-talls-uttrykket herremand, og ikke av det middelalderske ordet herre.
5. Stedsnavn med endelsen «holm» (=adelige setegårder)
Fors i Vette herred makeskiftes til Anders Blome ca. 1620. Han danner de 4 gårdene i byen Fors om til sin setegård, legger under noen mindre ødegårder og gir den navnet Blomesholm. Setegårdens navn er først Blomes Holm eller Blommes Holm, altså i to ord. Senere blir det slått sammen til ett ord, Blommesholm. Nå Blomsholm.
Hovin på øya Helga (nå Helgøya) får fra en gang tidlig på 1600-tallet et tillegg «Holm» og blir dermed skrevet som et setegårdsnavn med to ord, «Hovins Holm». Nå kalles gården med ett ord, Hovinsholm. Sistnevnte betegnelse er ikke funnet på 1500-tallet.
Foss på Eiker får fra en gang tidlig på 1600-tallet tillegget «Holm» og blir likeledes et 2-leddet setegårdsnavn, «Fosses Holm». Nå skrives det i ett ord, Fossesholm. På 1500-tallet het det kun Foss.
Reklingsholm i Smålenene, oppkalt på slutten av 1660-tallet etter de Rocklenge.
6. Endring av stedsnavn – en indikasjon på setegårdsstatus?
Lundestø – Lundestad, endringen skjer trolig tidlig på 1500-tallet.
Fresje på Neset, utales trolig den dag i dag i dialekt som Fresje, skrives normalt gjennom 1500-tallet på denne måten, bl.a. etter preposisjonen «til», jfr. eksemplene vedrørende Iver Jensson (ibsskall). Men fra slutten av 1500-tallet og tidlig på 1600-tallet endres skriftformen til Fritsø eller Fritsøe. Navnet finnes ennå idag hvor den nyinnførte skriftform har blitt uttaleform, jfr. Fritsøe verk og Treschow-Fritsøe. Fressegård, 1541 (NRR I s. 62).
Sniltveit i Kvinnherred, trolig lik den uidentifiserte adelige setegård – Snellsund?
7. Setegårdsnavn nydannet av slektsnavn
Orninggård på Stord. Av slektsnavnet Orning.
Blommesholm i Vette herred. Av Anders Blome.
Lungegård i Bergen, tidligere Nonneseter kloster. Av Vincents Lunge, navngitt 1529-1530.
Bildtsgård, tidligere Hunde. Av slekten Bildt.
Stumpeberger = Stumberg, muligens avledet av slektsnavnet Stumpe (Se kildebelegg 1585?, NHD).
Kanestrøm, tidligere Strøm. Av slekten Kane.
Teisteviken. Av slekten Teiste, belagt i Nordlandene 1490 (skiftebrev).
Karlsøya i Skjeberg. Av slekten Kalib, Kalips? Eller oppkalt etter et dyrenavn?
Nabbetorp ved Fredrikstad, Borge sogn. Av et slektsnavn Nebbe/Nabbe?
Kampetorp. Av slektsnavnet Kamp?
8. Gård- og eiendomsparter dannet av slektsnavn
«de Rosenkrantser side» (av Tisetedalselva).
Friiseparten, del av Sønder-Bø i Idd (Gjerlov Nettelhorsts Jb 1625).
Darreskiftet.
Darreteigen i Foss sogn, Torreby-godset (Anne Bagges Jb 1625, Berte salig Mats Bagges til Holme Jb 1639).
Darrebo, Darrebudum, gård i Båhus len (RB, s. ). Av slekten Darre?
Kanevarpen, et laksevarp på Nordmøre, under Holden hovedgård (Gjerlov Nettelhorsts Jb 1625).
Tostensskiftet (under Holleby hovedgård, Gjerlov Nettelhorsts Jb 1625).
9. Godsbetegnelser i tilknytning til personnavn
Alv Knutssons gods og Knut Alvssons gods, 1539 (DN vedrørende Æri).
Milde-Alvs gods (DN IV nr. 586).
Eysteins-godset: Austensgods på Sunnmøre i Krossbrekke kirkesogn, NHD 1578 s. 159 f.
Seim i Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods. OEJ (1533), s. 70.
Gods som er af Suein arnessøns godtz, 1501, DN XXI nr. 689, m.fl., bl.a. 1558, XXI nr. 1072. Dette godset tildømmes Torstein Eskilsson kalt Rike-Torstein.
Smørs godz, som tømdis effter Salig Jomfrue Magdelen Ollufsdatter, 1557, DN XXI nr. 1062.
Grev Axels gods. (Gjelder bl a Skjea-godset i Sørum på Romerike).