Artikler

Oslo Hospital 1718-1744

Publisert den | av David Widerberg Howden

1731-1739 mangler i denne oversikten, men 1731-1738 er transkribert av Rune Nedrud.

Bevillinger Skien Hospital 1719-1765

Publisert den | av David Widerberg Howden

Bevillinger Skien Hospital 1719-1765

Skoleprotokoller fra Telemark

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Skoleprotokoller fra Telemark

Jan Christensen har bidratt med nye kilder til våre nettsider, denne gangen er det skoleprotokoller fra Fossum jernverks skole i Gjerpen, Bratsberg skole i Skien og Bugten skolekrets i Solum. Dette kan være interessante kilder for mange, det er varierende av opplysninger, men her kan det finnes bla. navn på foreldre, fødested og konfirmasjonsdato. Selv kommer jeg til å lese gjennom spesielt Fossum på jakt etter egen slekt, da min forfar var forvalter der. Se Telemarkskilder for disse og andre kilder fra Telemark. Det er mye annet også på vei fra spesielt Skien og vi er alltid takknemlig for bidrag. Husk å følge med på listen over siste publiseringer.
Husk også at du kan stille inn hvordan du ønsker å vise flipbøkene:

Falske slektstrær

Publisert den | av David Widerberg Howden | 1 kommentar til Falske slektstrær

Av: David Widerberg Howden
Da jeg startet med slektsforskning var internett ikke tilgjengelig for mange ennå, men det strømmet fort på med slektsrelaterte sider. Allerede i 1995 lå folketellingen 1801 ute og det var da min slektsforskning virkelig skjøt fart. Da digitalarkivet ble lansert i 1998 og brukerforumet i 1999 ble ikke akkurat interessen mindre. Men på veien fra kirkebøkene og mikrofilmene som jeg startet med på mitt første kurs i 1997, fant jeg også veien til bygdebøkenes verden, her var det mye gode opplysninger om spesielt min farsslekt. Heldigvis var det da kommet mye gode bygdebøker, så jeg risikerte ikke å påberope meg noen alvorlige feil. Men kildekritikken var vel ikke akkurat det viktigste den gangen, så det var ikke så mye som ble kontrollert med primærkildene.
Men på min morsside var det en annen situasjon, for der fantes det både mye eldre slektsbøker og bygdebøker, med noe varierende kvalitet… Min tippoldefar var da også nevnt i «Vore fælles ahner» av C. M. Munthe og fra der var veien kort til «Våre forfedre» av Mogens Bugge og «Schjerven i Lardal», som alle pekte i retning av fortidens adelsslekter og konger. Det var jo spennende å kunne knytte seg selv tilbake til historiske hendelser og fortiden, på mange måter svært likt det å finne en av sine forfedre på internett og klatre seg inn i fortiden. Forskjellen er at det har blitt så mye enklere å både spre og finne falske slektslinjer.. Og det klassiske spørsmålet vi møter er fortsatt «Hvor langt har du kommet?» for er det så nøye om ikke alt stemmer, «det er jo bare en hobby?»
Det var først da jeg kom i kontakt med andre slektsforskere gjennom internett og studiene på Blindern at jeg forsto hvor viktig det var at all forskning måtte være etterprøvbart. For hvis ingen vet hva jeg baserer min forskning på, så kan det heller ikke kontrolleres at det jeg skriver stemmer. Selv om bygdebøkene og artiklene er gode, så er det viktig å fortsatt kontrollere med primærkildene om det stemmer, for selv anerkjente forskere kan ta feil. Husk at det alltid er bra å kontrollere kildene for de yngste leddene først, hvis ikke de stemmer, så faller jo resten av anetreet i grus og da er det dumt å ha brukt mye energi på forfedre som ikke er dine..
Her er noen gode artikler og debatter om dette temaet:

Les også: Slektsforskning anno 2019

DNA i slektsforskning

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på DNA i slektsforskning

Har du noen bråstopp i slektstreet ditt? Kanskje en ukjent far eller en opprinnelse som er ukjent. Eller på jakt etter slektninger du har mistet kontakt med? Da er kanskje DNA det som kan gi deg et spor i riktig retning. Les litt om temaet på NIDNA sine sider eller artikkelen jeg har skrevet her: Genetisk genealogi
Nå har familytreedna et salg som fortsetter ut denne måneden, så hvis du tenker på å ta en slik test så er det gode priser på det nå og gjerne rundt jul: Familytreedna
 

Forbryteralbum 1886 – 1915. Oslo Politikammer, Kriminalavdelingen

Publisert den | av Lars Ove Wangensteen | Legg igjen en kommentar på Forbryteralbum 1886 – 1915. Oslo Politikammer, Kriminalavdelingen


Hvis dere tror eller vet at dere har en av deres aner innsatt i fengsel i Oslo mellom 1887 og 1915 så her det  muligheter for at dere kan finne et bilde av personen, både kvinner og menn er fortografert i dette materialet. Der vil det oftest stå en henvisning til hvilke fengsel han eller hun satt, og da har både NSF  og Digitalarkivet fotografert en del fangeprotokoller hvor dere finner ytterligere opplysninger, kanskje også henvisning til selve dommen (bildet er fra fanger i 1900)
Også i Polititidende (NSF har skannet og publisert årgangene 1886 – 1900) kan dere finne mange nyttige opplysninger om personen (krever innlogging og medlemskap i foreningen)
Lenke til Forbryteralbumet
Lenke til Fangeprotokoller for Botsfengselet 1852-1916
Lenke til NSFs Fangeprotokoller (noen krever innlogging og medlemskap i foreningen)

Hva kan fangeprotokoller og Polititidende gi oss av opplysninger?

Publisert den | av Lars Ove Wangensteen | Legg igjen en kommentar på Hva kan fangeprotokoller og Polititidende gi oss av opplysninger?

Som dere kanskje har registrert så har NSF publisert en del fangeprotokoller (19 er publisert og 17 er under arbeid) og noen utgaver av Polititidende (16 årganger er publisert, og ytterligere 14 vil bli skannet og publisert)
Dette prosjektet er på ingen måte ferdig, og mange har spurt om hvorfor NSF gjør dette og hvilken nytteverdi dette materialet har innen slektsforskning.
NSF ønsker å tilby medlemmene sine unikt materiale som ikke finnes på andre nettsteder, og som neppe vil bli skannet og publisert av andre i framtiden.
Når det gjelder fangeprotokoller og Polititidende så har vi erfart at disse to kildene kan gi oss opplysninger som vi ikke kan finne andre steder i kildematerialet.
Det er jo ikke alle som har hatt en kriminell i sin familie, men de som har hatt det vet også at dette var det ingen som ville snakke om. I dette materialet kan du finne opplysninger som verken personen selv eller familien ville snakke om. Mange kvinner fikk barn utenfor ekteskap, og fikk de 3, så måtte de inn til soning. Mange tragiske skjebner, men slik var livet den gangen, og det er bra at vi får innsyn i det. Dette er en del av vår historie
I Polititidende som ble utgitt 2 ganger i uken og som ble distribuert til alle landets politikamre, lensmenn og tollstasjoner, kan dere blant annet lese om (krever medlemskap i NSF eller bestille utgave i slektsbutikken):

  • (A) Etterlyste personer i hele landet. Mye info om hvorfor de er etterlyst. signalement osv.
  • (B) Anholdte personer i hele landet. Ofte med henvisning til etterlysningen
  • (C) Forskjellige meddelelser
  • (D1) Løslatte personer fra straffeeanstalter. Fødselsdata, bosted, hvorfor staffet, tidsrom osv
  • (D2) Løslatte personer fra distriktsfengsler og tvangsarbeidsanstalter. Fødselsdata, bosted, hvorfor staffet, tidsrom osv
  • (E) Stjålet og bortkommet eiendom
  • (F) Eiendom som er kommet til rette igjen

Navneregisteret for Polititidende 1886 – 1904 er åpent for alle:

Selve utgavene av polititidende finner dere på medlemssidene.
 
Når det gjelder Fangeprotokollene (noen er åpne for alle) så er opplysningene fra protokoll til protokoll veldig forskjellige.
I noen står det lite om fangens personalia, mens i andre (feks Botsfengselet) så finner dere utrolig mange opplysninger om fangens liv og levnad. Fra 1880 finnes det også et fangefotoalbum. Dere finner linken her Fangeprotokollene
I noen protokoller står det også signalement og andre opplyninger
Men det som står i alle er lengden på straffen, hvorfor de er straffet, og ofte henvisning til dommen. Da kan det være forholdsvis enkelt å finne dommen og lese mer detaljert.
Polititidende og fangeprotokoller sammen:
Alle kriminelle handlinger etter 1886 er beskrevet i Polititidende hvis personen er enten etterlyst, anholdt eller sluppet ut av et fengsel.
Hvis man finner en person i Polititidende som man ønsker å vite mer om, så er fangeprotokollene det første stedet man skal lete. Hvis fangeprotokollen ikke er digitalisert så må man oppsøke det Statsarkivet som dekker området eller i noen tilfeller Riksarkivet.
En annen mulighet er selvfølgelig å lete etter dommen. Mange dombøker er i dag digitalisert og ligger på Digitalarkivet.
Digitalarkivet har nå også digitalisert endel fangeprotokoller.
 
 
 

Släktforskardagarna 26-27 augusti

Publisert den | av Lars Ove Wangensteen | Legg igjen en kommentar på Släktforskardagarna 26-27 augusti

De svenske slektsforskerdagene går av stabelen 26-27 august i Halmstad
Arrangementet samler vanligvis tusenvis av slekts- og historieinteresserte mennesker, både fra Sverige og andre land.
Temaet for Släktforskardagarna er ”Vägar till Västerhavet», og arrangementet finner sted på Halmstad Arena 26-27 august 2017.
I tillegg til en stor messe med mange utstillere, vil det også være mange forelesninger. Hele programmet kan leses her: Släktforskardagarna 2017
Foreningen deltar med stand og tre stk fra styret vil være tilstede med produkter fra slektsbutikken og råd om å søke slekt i Norge.

NSFs Slektsbutikk er åpen 24 timer i døgnet

Publisert den | av Lars Ove Wangensteen | Legg igjen en kommentar på NSFs Slektsbutikk er åpen 24 timer i døgnet

Dette er landets eneste spesialbutikk for slektsforskere.
Bestselgere er våre populære slektstavler, enten 5 generasjoner , eller 7 generasjoner med proband (se bilder under) og Alfa-startpakke.
Vi selger også mange lærebøker, slektsbøker, biografier, bygdebøker, årbøker, tidsskrifter, bøker fra eget forlag, dubletter, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift på CD osv.
Noen av bøkene selges også som PDF filer for nedlasting.
Ved å være medlem i NSF vil du på de fleste produkter få en hyggelig rabatt
Besøk butikken og gjør en rask, enkel og god handel!

Slektsbutikken finner dere lenke til i øvre menylinje

Stor anetavle

anetavle
Liten tavle (5-generasjoner)

 
 

Hvordan handle og betale i den nye Slektsbutikken?

Publisert den | av Lars Ove Wangensteen

pic07
I den nye Slektsbutikken er det enkelt å handle, og utvalget av produkter vil øke betraktelig etterhvert.
Men det er et par ting som er viktig å vite når man handler, og det er:

  • Prisene dere ser er priser til IKKE-medlemmer av NSF. Medlemmer får en mye lavere pris på de fleste produktene, men det forutsetter at dere er logget inn. Når dere er det vil prisen automatisk justeres.
  • I Slektsbutikken kan dere handle UTEN å ha Pay-Pal konto, selv om det noen ganger i betalingsprossessen kan se slik ut !
    (PayPal er bare et betalingssystem NSF har valgt, men planen er å skifte til NETS etterhvert. Men PayPal er en trygg betalingsløsning, og våre kunder i feks. USA benytter kun denne løsningen.) Dere kan betale med VISA, Mastercard eller American Express

Her kommer en rettledning skritt for skritt:

  1. Trykk på «KJØP» og «vis handlekurv» (orange skrift under «KJØP»), eller du kan fortsette å handle
  2. Når du er kommet til «Handlekurv» så kan du velge «antall», og når du har gjort det så kan du gjerne fortsette å handle, og produktene blir lagt i «Handlekurv». Når du er ferdig med å handle så trykker du «FORTSETT TIL KASSEN»
  3. I kassen må du fylle ut en del opplysninger om deg, men det gjør du kun første gang du handler. Neste gang du handler vil systemet «huske» deg
  4. Nederst på siden er det et felt hvor det blant annet står PayPal, men ikke bry deg om det.
  5. Trykk på «Fortsett til PayPal» (Dette er også helt riktig og betyr ikke at du kommer til PayPal)
  6. På neste skjermbilde får du et bestillingssammendrag, og du skal velge betalingsmåte, og det er her noen blir forvirret, ikke uten grunn
  7. Her skal du trykke på: «HAR DU INGEN PayPal KONTO?» (dette er viktig og helt riktig!)
  8. På neste skjermbilde vil du se at «PayPal-maset» er borte, og du kan trygt betale med ditt vanlige kredittkort
  9. Hvis du har kjøpt en fysisk vare vil den bli sendt fra vårt kontor innen noen dager, og hvis du har kjøpt en nedlastbar PDF-fil vil du motta en link til nedlasting pr. epost

TAKK FOR HANDELEN, OG VELKOMMEN TILBAKE!!

NSF og DIS-Norge vil øke samarbeidet

Publisert den | av Rune Nedrud

Rune_Tone
Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge, Slekt og Data, gir hverandre medlemskap i gave.
Jeg håper dette vil være til god nytte for alle organiserte slektsforskere, og styrke samarbeidet mellom de to store nasjonale foreningene innen slektsforskning, sier Rune Nedrud, formann i Norsk Slektshistorisk Forening.
Vi har en felles interesse i å styrke slektsforskningens betydning, og tydeliggjøre overfor    politikere og andre at slekts- og personhistorie er en sentral del av vår kulturarv, sier Tone  Moseid, styreleder i DIS-Norge.
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er landets eldste nasjonale forening for slektsforskere. Foreningens hovedmål er å publisere artikler og annen litteratur i den hensikt å øke kunnskapen og interessen for slektshistorie i Norge. Foreningen ble etablert i 1926 og har i dag ca. 2 000 medlemmer i Norge og utlandet.
DIS-Norge, Slekt og Data er landets største forening for slektsforskere. Organisasjonen skaper digitale- og lokale møteplasser for alle som er interessert i slekts- og personhistorie, sprer kunnskap om dette, og stimulerer for øvrig til bevaring, dokumentasjon og formidling av slekts- og personhistorier. Foreningen ble etablert i 1995 og har i dag ca. 10 000 medlemmer.

Boksalg: Første mann til mølla!

Publisert den | av David Widerberg Howden

Mange av bøkene fra vårt bibliotek er nå blitt skannet og i forbindelse med at vi iløpet av sommeren flytter inn i mindre lokaler, ønsker vi nå å avhende flere bøker fra vår samling. Disse bøkene vil bli en del av vårt digitale bibliotek, men pga. opphavsrett kan vi dessverre ikke gjøre alle bøkene tilgjengelige på nett til våre medlemmer. Men når vi har kommet på plass i nye lokaler, vil medlemmene få tilgang til hele vårt digitale biblioteket for bruk under våre arrangementer.

Vi håper du benytter denne muligheten til å sikre deg bla. rimelige bygdebøker, samtidig som du støtter foreningen og bidrar til at foreningen kan omstille seg til mindre og rimeligere lokaler.

En liste over tilgjengelige bøker følger nederst (de fleste er det kun et eksemplar av og er av brukskvalitet). Hvis ikke det er nevnt en pris, så selges bøkene for kr 100 per stykk. Serier og bind selges samlet. Det tilkommer porto på kr 150, for inntil 30 kg. Bestilling av ønskede bøker sendes til salg@genealogi.no

Bøker til salgs 2025v2Last ned

Dokumentasjonsprosjektet

Publisert den | av David Widerberg Howden

Endelig er nettsidene til dokumentasjonsprosjektet på nett igjen, det skjer etter nedetid siden 25. januar.

På sidene finnes flere gode databaser som er viktige for mange slektsforskere, og dermed var det mange som savnet disse.

For oss slektsforskere er det da spesielt databasene:

*Diplomatarium Norvegicum

*Regesta Norvegica

*Ryghs gaardnavne

*Matrikkelutkastet 1950

Noen av disse kan vi også gjenfinne gjennom andre ressurser:

*Stadnamnportalen (matrikkel 1838, 1886, 1950 samt Ryghs gaardnavn o.a. ressurser)

*Matrikler og jordebøker på nb

*Norske gaardnavne på nb

*Diplomatarium Norvegicum på nb

Rootstech 2025

Publisert den | av David Widerberg Howden

Da er årets Rootstech konferanse over, noen tok turen over, mens andre kunne følge med digitalt. Det er lagt ut mange foredrag fra tidligere år, og årets er lagt ut her: Rootstech on demand library

Det er flere selskap som har gode tilbud, så det kan lønne seg å besøke deres virtuelle stand.

Lenke til Familytreedna sin virtuelle stand

Vårens aktiviteter

Publisert den | av David Widerberg Howden

I våre lokaler på Lørenskog har vi en stor boksamling, med tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital og siden vi er et Familysearch affiliate bibliotek har vi også tilgang til kilder du ellers ikke vil finne på nett. Du kan også komme innom for å kjøpe produkter vi har i slektsbutikken. Følg med i kalenderen for andre relevante arrangementer. Vi har også kaffe og litt å tygge på for de som trenger det.

Vi er nå i en flytteprosess så vi har da ikke vanlige lørdagsåpne helger, men har allikevel lagt inn litt aktiviteter dette vårhalvåret (kan bli endringer):

Lør-Søn 25-26. Jan. Genea-LAN
Lør 8.feb Lørdagsåpent med boksalg
Ons 26.feb Digitalt møte: Navn
Lør 8.mar Lørdagsåpent med boksalg
Lør 29.mar DNA-seminar (Langhuset på Ski)
Fre 25.apr Digitalt møte: DNA-dagen (Dessverre utsatt inntil ny dato)
Ons 21.mai Årsmøte (på Lørenskog kl. 19)

Kilder om svensker i Norge

Publisert den | av David Widerberg Howden

Etter en lang pause med publiseringer pga. bla. problem med redigeringsverktøyet, er det lagt ut avfotograferte kilder om svensker i Norge.

Det dreier seg om lister over svensker som befant seg i Norge under dansketiden 1710-1808 og fattige svensker i Christiania 1867-1906. Endel av kildene er transkribert av Tore Vigerust gjennom prosjektet: Innvandrerarkivet.

Det er mye som står å venter for publisering, men den store jobben er å gjøre selve filene klare før publisering, da det er endel jobb med både å splitte opp sider, rette opp og redusere størrelser for opplasting. Så det er mer i vente 😉

Fra alle oss i styret ønsker vi en god jul og håper disse nye kildene vil være interessante for flere.

Nytt Genealogen

Publisert den | av David Widerberg Howden

Da kommer høstutgaven av Genealogen snart ut i postkassene.

Denne gangen er det et ekstra stort nummer, da så mange var ivrige etter å få publisert akkurat sin artikkel (jeg også..). Det er fem forskningsartikler som innledes med en artikkel om hvordan DNA kan avsløre påstander om slektskap. Neste er en gjennomgang av arvegangen etter Jan von der Velde, som etterlot seg rettigheter i Sunnfjord kalt «Svanøy birks herligheter», tredje omtaler nye funn til artikkelen om den eldste slekten fra Kråbøl i Gausdal. Fjerde artikkel er nummer to om slekter i Spangereid og handler om slektskretsen og kildene rundt setegården Stokke. Siste artikkel tar utgangspunkt i en debatt på Digitalarkivet, der det fremlegges belegg for at lensmann Peder Jørgensen på Skrova hadde etterkommere. I tillegg finner vi årsmøteprotokollen og litt om avvikling av Bibliotek og flytting til nye lokaler. Som nevnt et nummer som inneholder mye, så her er det mye å lese 🙂

Innhold:

  • David W. Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn»
  • Jan H. Norstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903
  • Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal
  • Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – En adelig setegård i Vest-Agder?
  • Johs Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann på Skrova Peder Jørgensen (f. ca. 1623–d. ca. 1685) etterkommere?

Nytt nummer av NST

Publisert den | av David Widerberg Howden

Endelig kommer Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ut med et nytt hefte bind 47, hefte nr. 2. Dessverre har det av ulike årsaker tatt lenger tid å ferdigstille. Dette nummeret inneholder to forskningsartikler, den første er skrevet av Vilborg Auður Ísleifsdóttir og har tittelen «Otthe norske» og Det nye testamentet. Artikkelen omhandler Odd Gotskalksson (d. 1556) og hans oversettelse av det nye testamentet til norrønt. I artikkelen drøftes det hvor viktig denne oversettelsen har vært for det islandske språket, hva som var formålet og hvem som kan ha finansiert oversettelsen. Vi får en gjennomgang av hans slekt på Hólar og kretsen rundt ham. Neste artikkel er av Cecilie Simon og har tittelen Offiserslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge. Artikkelen omhandler slekten etter Lucas Jenssøn Winther og hans kone Anne Elisabeth Kock, samt hans opphav. Lucas kom til Norge som kaptein for det Akershusiske infanteriregiment i 1716 og var født inn i en kjøpmannsfamilie i Ålborg 1691. Vi får en gjennomgang av hans militære løpebane, litt om hans opphav, etterkommere og inngiftede slekter. Så her er det bare å glede seg til nummeret kommer i posten og til kommende utgivelser.

Slektsforskerkonferansen 2024

Publisert den | av David Widerberg Howden

Denne gangen arrangeres konferansen på Oslo kongressenter 16-17. nov. 2024

Spennende og sammensatt program fra lørdag til søndag. Det blir foredrag om bruk av DNA i slektsforskning, ukjent opphav, kunstig intelligens, nye kilder, befolkningshistorikk, sosiale forhold, husmannsvesenet og bybefolkningen i Christiania.

OBS! Medlemspris: 2750,-  Etter 10.juni: 3250,-

Inkludert i prisen får du to dager med foredrag, enkel pausemat og lunsj, mens overnatting o.a. mat må ordnes separat.

Meld deg på i Slektsbutikken

Foredragsholdere:

  • Peter Sjölund (Kjent fra bla. TV-serien: DNA-jegerane, foredragsholder og forfatter)
    • -Hvordan finne ukjent opphav med DNA?
    • -Bruk av Y-DNA for å avsløre gamle slektsmyter
  • Nils Olav Østrem (Professor i historie og forfatter)
    • Alliansar og mesalliansar mellom husmenn og bønder-Husmenn, sosial mobilitet og giftarmål
  • Mette Vårdal (Historiker, filmskaper og forfatter)
    • Om husmenns nytte av skrivekunst og andre ferdigheter -Sosiale kår i Vågå på 1700-tallet
  • Frode Myrheim (Historikar og bygdebokforfatter)
    • Mitokondrielt DNA som ættehistorisk kjelda og metode i eit kjeldefatigt umråde
  • Yngve Nedrebø (Historiker og tidligere statsarkivar i Bergen)
    • Inngifte, trussel eller nødvendighet i små samfunn?
    • Y-DNA som kilde til forståelse av gjenreisningen etter Svartedauden -med eksempler fra Jølster
  • Rune Nedrud (Formann i NSF og forfatter)
    • ‘Tapt’ arkivmateriale gjenfunnet i NSFs magasin
    • Digitalt kildemateriale hos NSF
  • David W. Howden (Slektsforsker, Kjent for bla. «Containerbabyen» i Åsted Norge)
    • Borgerskap og fattigdom -Christianias bybefolkning 1624-1865
  • Klaus Johan Myrvoll (Slektsforsker og Professor i nordisk språk)
    • Ut mot havet. Folkevandringar og skyldskap vist gjenom Y-DNA på Nordmøre
  • Randi Hagen (Slektsforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet)
    • Kunstig intelligens i slektsforskning – hva kan vi bruke de nye verktøyene til?
  • Kristian Hunskaar (Historiker og slektsforsker)
    • Fra svensk krigsfange til leilending på Brunlanes -Fra et interessant norsk kildemateriale
    • -Nye og spennende kilder fra arkivene

Tatt til fange av pirater

Publisert den | av David Widerberg Howden

På nettsiden til Släkthistoria kan vi lese historien om Anders Magnus Mattsson, som ble tatt til fange hos pirater i Nordafrika.

Han var født 1780 i Filipstad, Värmland og etter han var konfirmert bestemte han seg for å ta hyre på et handelsskip som gikk til middelhavet. På denne tiden var en slik reise risikofylt da skip ble stadig angrepet av pirater. Men fortjenesten av handelen var stor, så risikoen for å bli tatt til fange og miste lasten mente handelsselskapene var verdt det. De som ble tatt til fange, jobbet som slaver til de ble satt fri gjennom frikjøp.

Det var nettopp det som skjedde med han, han ble ført som slave til Alger, der ble han utleid og jobbet ved det amerikanske og danske konsulatet. Han fikk dermed en ganske god behandling og jobb enn mange andre. Men det skulle ta 2 år og 8 måneder før han ble frikjøpt. Han vendte tilbake og da han giftet seg i 1807, nevnes han som skipper og borger i Öregrund, Uppsala. Han kaller seg da Mathias Steinwall og ble en vellykket handelsmann med flere eiendommer.

Min egen forfar Nicolas Mathias léFevre (d. 1775) opplevde nok noe av det samme, han var ifølge borgerskapssøknaden fra Orléans i Frankrike, og skal ha kommet som flyktning til Trondheim i 1764, der han etablerte seg først som hårskjærer før han i 1766 fikk mesterbrev som parykkmaker. Han fortalte lite om sin bakgrunn til sine barn, men sa han hadde vært i fangenskap hos tyrkiske pirater, der han hadde blitt hardt behandlet, men klart å flykte. Hans opphav er usikkert, men da han senere etablerte seg i Christiania livnærte han seg som både parykkmaker og lærer i fornemmelig fekting og språk.

Mer om temaet:

  • https://www.ohnstads.com/TNG/histories/slaver.php
  • https://slakthistoria.se/livet-forr/livsode/piratfange-blev-pamp-i-hembygden
  • https://www.academia.edu/102874018/Nordm%C3%B8ring_tr%C3%A6lbunden_i_tyrkeriet_
  • https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/XgvzvE/la-oss-minnes-de-norske-slavene
  • https://www.dagbladet.no/magasinet/tok-tusenvis-av-nordmenn-som-slaver/66215503