Pressemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening
Norsk Slektshistorisk Forening, NSF, inviterer alle interesserte til å danne eit lokallag Møre (Møre bispedømme/Møre og Romsdal fylke) torsdag 26. april kl 18 i Ystenesgata 32 i Ålesund, kantina til Acel AS.
NSF er landsdekkande og blei skipa i 1926. Foreninga gir ut Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og bladet Genealogen. Foreninga har i dag to lokale avdelingar, Trøndelag og Telemark.
I den siste mannsalderen har slektsgransking, genealogi, blitt ein historisk hjelpevitskap, takk vere innsatsen til NSF. Samtidig har interessa for slektsgransking tatt seg veldig opp, både på grunn av ei aukande historisk interesse mellom folk og, ikkje minst, på grunn av den storstilte digitaliseringa av slektshistorisk materiale som har funne stad. I dag kan kven som helst gå til kildene via internettet.
Eit lokallag for Møre vil kunne vere både til støtte og glede for alle som vil arbeide med og forstå slektsgransking.
Hanne Waksvik Heen
Bjørn Jonson Dale
Artikler
Hansen i fare?
Av: David Widerberg Howden
Ifølge en artikkel kan vi nå være i fare for å utrydde sen-navnene (patronymer). Fortsatt er Hansen, Johansen og Olsen de vanligste etternavnene, faktisk har så mange som 150.000 nordmenn et av disse. Ifølge Olav Veka er det nå omtrent 20% av nordmenn som bærer et patronym.
Stadig flere ønsker å ha et spesielt etternavn, noe som skiller seg ut eller knytter seg selv til sine forfedre. Veka anslår at så mye som 2/3 av nordmenn nå har navn etter en gård og fastlår at det trolig samnmen med finnene er rekord i Europa.
Noe av grunnen til den høye forekomsten av gårdsnavn i Norge, er nok også at bonden har generelt hatt en høy status i det norske samfunn enn ellers i Europa. Da nasjonalromantikken kom inn over landet var det nettopp den norske bonden og folkekulturen som ble hevet frem som idealet.
Patronymer
Dagens patronymer teller ifølge Veka 1400 ulike etternavn, men andelen synker stadig og spesielt har det vært de mest vanlige som Hansen, der det har vært en dramatisk nedgang. Før hadde patronymer en mer identifiserende funksjon, den fortalte først og fremst hvem din far var. Men fra 1850-årene begynte det å spre seg navnemoter fra Danmark blant byens befolkning og familier tok seg da stivnede patronymer som etternavn. Bortsett fra eldre og etablerte slektsnavn hadde vi jo ikke egentlige etternavn den gangen, patronymer var ment for å identifisere og bosted eller tilnavn likeså.
Men fra 1923 ble det satt en aktiv stopp for patronymets funksjon, alle måtte velge seg et fast etternavn, de kunne da velge mellom et patronym som nylig var blitt brukt i slekten eller et gårdsnavn. Dermed var en tradisjon med dype røtter tilbake til sagaene brutt og kun videreført av Island.
Ønsket om å skille seg ut
Det å ønske å skille seg mer ut blant alle Hansen og Olsen er ikke noe nytt, allerede i 1940 og 1947 kom det ut bøker med forslag til konstruerte etternavn.
Blant disse kan nevnes navn som Jagland og Stålsett, slike konstruerte etternavn kunne være basert på sammensetning av landskapselementer som knaus, berg, øy, hjell, eid osv.
Det er gjerne når personer gifter seg at mange velger et nytt felles etternavn, hvis brudgommen heter Olsen og bruden Hovden, blir det oftere enn før valgt brudens etternavn. Mange velger også doble etternavn, kombinasjon av begge eller går en eller flere generasjoner tilbake for å finne noe som skiller seg ut.
Selv er jeg oppvokst med at etternavn på begge sider i slekta var sjeldne, faktisk er mitt etternavn Howden bært av kun 42 personer og alle er gift med eller er etterkommere etter min tippoldefar. Opprinnelsen til navnet var gården Indre Hovde i Ørsta på Sunnmøre og ved overfarten til Amerika i 1889 ble min tippoldefar registrert som Howden. Min mors etternavn Widerberg er bært av kun 50 personer og alle er da gift med eller er etterkommere etter min oldefar, men opprinnelig er navnet gjennom min tippoldefars morfar fra Småland i Sverige. Begge navn er såkalte beskyttede, da det er færre enn 200 personer i Norge som bærer disse.
Min egen «Hans Hansen»
Men går jeg litt lenger tilbake har jeg også forfedre med kun patronymer som identifikasjon, en av mine 2-tippoldefedre het nemlig Hans Hansen og bodde på Enerhaugen, som den gangen var slumstrøket i Oslo. Antallet «Hans Hansen» i Oslo den gangen var ikke bare en håndfull og å finne hans opphav var nærmest en nål i en høystakk. Men etter mye leting klarte jeg å finne en god kandidat, i folketellingen 1865 bor det en dagarbeider og enkemann Hans Hansen losjerende hos en familie i Enerhaugsgaten 23. Det eneste jeg hadde å gå på var at alderen stemte, men i tellingen fantes en viktig opplysning, nemlig at han var født på Nannestad. Der var det som forventet født flere med samme navn i den perioden, tross alt var jo ikke «Hans Hansen» spesielt uvanlig der heller.
Men jeg sporet opp hvor de forskjellige var rundt 1845 da min tippoldefar ble født, noen døde tidlig, mens andre fortsatt bodde i Nannestad. Da satt jeg til slutt igjen med en kandidat. Denne var født utenfor ekteskap på en husmannsplass, der faren var odelsbonde på gården og moren tjente på husmannsplassen. Moren var da i sitt første leiermål, men fikk fire barn til i leiermål med forskjellige. Da hun endelig giftet seg, flyttet hun med mannen til Oslo og til sist Enerhaugen, der mannen dukket opp som forlover i min 2-tippoldefars bryllup. Dermed hadde sirkelen blitt fullendt og jeg kunne fastlå hvem Hans Hansen var.
Til slutt
Vi står altså i fare for å miste noe Olav Veka betegner som spesielt norsk og med rot tilbake til sagaene. Men når navn ikke lenger har den funksjonen den opprinnelig hadde og navn som Hansen og Olsen ikke lenger gir identitetsfølelse, så er det kanskje ikke så mye vi taper? Eller er det et tegn på forfengelighet?
Da er tre publiseringer ferdig
Den ene er de slektshistoriske samlingene etter John Anders Nordström. Samlingen innholder opplysninger om slekter og gårder i Båhuslen, med vekt på Orust og Tjörn, men det er også slektstavler og beskrivelser av den norske adel i Båhuslen. En viktig kilde for de med slekt fra de tidligere norske områdene i Båhuslen. Samlingen er etter avtale tilgjengelig kun for medlemmer. Det er flere slike samlinger på vei, så følg med her.
Den andre er norsk-amerikanske kirkebøker, de første vi har fått tak i er fra en kirke i Kansas og tre andre Minnesota. Kanskje er du heldig å finne din slekt? Vi har et ønske om å få digitalisert og tilgjengeliggjort flere slike norsk-amerikanske og har i tillegg til Arkiv Digital et samarbeid med Bygdelagenes fellesraad o.a. som vi håper kan skaffe oss flere slike kilder. Disse kildene er også etter avtale kun for medlemmer.
Den tredje er digitaliseringen av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som er utgitt siden 1927 i 45 bind, delt inn i 4 hefter. Vi har tidligere utgitt disse på CDer, men da mange ikke bruker DVD/CD lenger har vi startet å gjøre klart NST for nedlasting i vår nettbutikk. Foreløpig har vi da lagt ut bind 1-35 i nettbutikken.
- NST Bind 1
- NST Bind 2
- NST Bind 3
- NST Bind 4
- NST Bind 5
- NST Bind 6
- NST Bind 7
- NST Bind 8
- NST Bind 9
- NST Bind 10
- NST Bind 11
- NST Bind 12
- NST Bind 13
- NST Bind 14
- NST Bind 15
- NST Bind 16
- NST Bind 17
- NST Bind 18
- NST Bind 19
- NST Bind 20
- NST Bind 21
- NST Bind 22
- NST Bind 23
- NST Bind 24
- NST Bind 25
- NST Bind 26
- NST Bind 27
- NST Bind 28
- NST Bind 29
- NST Bind 30
- NST Bind 31
- NST Bind 32
- NST Bind 33
- NST Bind 34
- NST Bind 35
Gunnerusbibliotekets samling av middelalderbrev blir scannet
Gunnerusbiblioteket starter året med skanning av sin store samling av middelalderbrev. Samlingen skal gjøres tilgjengelig for publikum på gunnerus.no og vil vise bilder i høy oppløsning, med beskrivelse og transkripsjoner. Samlingens eldste brev er fra 1329 og strekker seg over en lang periode og geografisk fra store deler av landet.
Les mer om prosjektet på nettsidene og her .
Norsk Slektshistorisk Forenings avdeling i Trøndelag inviterer til
Slektskafe på Gunnerusbiblioteket
tirsdag 30.januar kl.18.00-20.30
Tema: Diplomer
Alle interesserte er velkommen.
NTNU Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnsgate 1B
Kontaktperson: Sølvi Løchen tlf.918 97 618
Digitalarkivet fyller 20 år
Forfatter: David Widerberg Howden
Siden 23 Januar 1998 har norske slektsforskere hatt tilgang til digitale kilder på nett. Det feires på statsarkivet i Bergen med foredrag og enkel servering.
Selv tok jeg mitt første slektsforskerkurs bare året før og fikk dermed som fersk slektsforsker med meg både tiden før det digitale og gleden av å finne kildene på nett.
Vi har vært i forkant av mange andre land og var de første som kunne publisere en folketelling i sin helhet på nettet, dette var folketellingen 1801 og senere kom digitalarkivet, våre naboland har et stort stykke å ta igjen før de er på samme kvalitetsnivå.
Danmark har hatt fritt tilgjengelige kirkebøker en stund, men det er først i år fra 1 Februar at Sverige gjør det samme: http://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2017/12/regeringen-infor-avgiftsfri-slaktforskning-pa-riksarkivet/ kvaliteten på de digitaliserte kildene når ikke opp til de norske, men i Sverige har Arkiv Digital scannet kirkebøkene i høyoppløselige fargebilder, noe som vi godt kunne tenke at også skjedde med endel norske kilder.
Det er flott at svenske kilder nå blir tilgjengelig gratis på samme måte som de norske, det vil kanskje inspirere til mer slektsforskning og bruk av kildene. Da er det også lett å regne med at alt skal være gratis, men husk på at det er mange gode kilder som ikke er digitalisert, mange av disse har både Norsk Slektshistorisk Forening og Arkiv Digital prioritert å scanne og det koster både tid og ressurser. Som forening er vi avhengig av medlemmer og støtte fra disse for å fortsette vårt arbeid.
Fornyelse av medlemsskap: 2018
For de som ønsker å fornye medlemsskapet sitt gjennom nettbutikken har vi lagt inn et nytt produkt: Fornyelse av medlemsskap for 2018
Husk da å logge deg inn på brukerprofilen din, hvis du ikke finner ditt brukernavn og passord eller ikke får tilgang send oss gjerne en epost på: support@genealogi.no
Hvis du ikke husker passordet ditt kan du også be om nytt passord på samme sted der du logger deg inn: Logg deg inn
Husk at vi har stadig nye kilder som blir lagt ut på våre nettsider både for medlemmer, åpne og i nettbutikken, der du som medlem kan få gode rabatter på flere produkter.
Problemer med innlogging?
OBS! Fordi flere opplevde innlogging som mer tungvint med «captcha text» har vi valgt å sikre våre nettsider på en annen måte.
For en stund siden ble nettsiden vår sikret med «captcha text», dette er et sikkerhetssystem for å sikre at alle som forsøker å logge seg inn er mennesker og ikke datamaskiner. Grunnen til det er for å forhindre hacking eller annen misbruk av våre nettsider. Det består gjerne av en forvrengt tekst som automatiserte datasystemer ikke kan gjenkjenne, men som vi må gjenta for å komme videre. For mer om temaet se denne oversikten
Etter at du har skrevet inn captcha-teksten, så kan du logge deg inn med ditt brukernavn og passord, brukernavnet består som oftest av epostadressen du registrerte abonnementet/kundekontoen din på, eller første ledd av epostadressen (før @). Hvis du har byttet epost eller adresse så må du gi beskjed på webredaksjon@genealogi.no og medlem@genealogi.no medlemsregister og brukerregister er ikke automatisk lenket sammen. Det gjør også at du ikke får automatisk tilgang til medlemssidene med en gang medlemsskap er betalt, hvis du mener at du har betalt men ikke får tilgang, så send epost til: support@genealogi.no
Hvis du ikke husker passordet ditt, så kan du be om nytt passord på innloggingssiden , rett under der du skriver inn brukernavn og passord for å logge inn, står det «Mistet passordet ditt?» trykk på denne, så kan du skrive inn brukernavnet ditt eller epostadressen medlemsskapet ditt er registrert på.
Da skal skal det bli sendt en epost med lenke til nettsiden, der du kan skrive inn ditt nye passord. Hvis du ikke får denne i innboksen din, så sjekk alltid om den har havnet i søppelfilteret. Om du ikke finner denne eller har andre problemer med innlogging, så send en beskjed til support@genealogi.no
Det bør også nevnes at det er egen innlogging på både Slektshistoriewiki og NSFs forumer
Nytt NST i trykken – Bind XLV hefte 2
Nå er et nytt spennende hefte i trykken, men det er jul og travelt hos både trykkeri og bokbinder. Dermed må leserne vente til over nyttår med å kunne lese dette nummeret. I løpet av første halvdel av januar bør du ha dette i nettopp din postkasse.
Denne gangen har Per Ole Sollie beriket oss med en artikkel om Hans Ovesen (Rød), Audun Lem har en artikkel om Magister Peder Lem og den trofaste skribent Sten Høyendahl har kommet med en artikkel om glassmesterslekten Post på Ringerike.
NST vil dermed som alltid bringe siste forskerstatus på familier og slekter som har interesse for mange av leserne våre. Stoffet er gjennomarbeidet og det er mye interessant å lese i alle disse tre artiklene som denne gangen blir presentert i NST.
Med dette heftet i trykken ønsker foreningen og redaksjonene sine medlemmer en riktig god jul og et godt nyttår.
Diplomavskrifter endelig publisert på Digitalarkivet. Stor takk til de frivillige.
I 2010 tilbød NSF seg å stille med frivillige til en dugnad på Riksarkivet for å få skannet alle diplomavskriftene som var innlånt til den daværende «Kjeldeskriftsavdelingen» og som de hadde transkribert. 7 år etter er de endelig blitt publisert i Digitalarkivet. Samlingen utgjør ca. 21.000 sider med avskrifter av diplomer innlånt fra institusjoner og private fra hele landet. Samlingen er riktignok katalogisert etter utlåner av original, og ikke etter diplomenes innhold. Det er derfor, i dag, nødvendig å bla gjennom alle diplomene for å finne aktuelle diplomer fra «sitt» område.
Det kommer justeringer av registeret
Arbeidet er ikke ferdig fra Arkivverket sin side. Bildene er lagt ut og er fritt tilgjengelige, men de er ikke offisielt publiserte, da det gjenstår mye ryddearbeid. Bl.a. er bildene publisert i den rekkefølgen de ble skanna, men de skal sorteres tilsvarende ordninga i arkivet. Særnorske tegn skal selvsagt rettes.
Diplomavskrifter
Diplomavskrifter gjør det i alle fall enklere å bla seg gjennom de 21000 sidene enn om det skulle vært originaltekster. Arbeidet med transkriberingen har foregått over mange år, og med stor innsats fra Arkivverkets medarbeidere. Hovedsakelig har dette arbeidet nok foregått på 1950 og -60-tallet.
Det krever tålmodighet å være med på en dugnad hvor det tar 7 år å få se resultatene, så håpet er at slik publisering ikke må ta så lang tid neste gang frivillige ønsker å hjelpe til med skanning og tilrettelegging av materiale.
De innlånte diplomene inneholder mange godbiter, både fra eldre tid og helt opp til 1800-tallet. Det er sjanser for å finne opplysninger som ikke har blitt benyttet tidligere, og som kan kaste lys over slektsforbindelser i din familie eller bidra til oppklaring av teorier om slektsforbindelser som det allerede er skrevet artikler om. Her kan også være svar på spørsmål som har blitt stilt i DAs foraer.
Som skrevet over, er diplomene organisert etter utlåner, og det krever dermed en del innsats å finne ut hva diplomenes innhold er. Det kan godt være at den som har hatt diplomet i sitt eie bor i Østfold, mens innholdet dreier seg om forhold i Trøndelag.
Ifølge Arkivverket skal det finnes en database over materialet, som ikke er tilpasset for tilgjengeliggjøring. Det kan kanskje bety at det trengs enda en dugnad for å få dataene på plass slik at brukeren kan få oversikten over dokumentinnholdet.
Takk for dugnaden
Det er uansett nå på tide med en stor takk til de frivillige som stilte opp på dugnaden i 2010. Det har dessverre vært utenfor NSFs makt å få de på nett tidligere, men endelig kan vi altså se resultatet her:
Samlinger til kildeutgivelse, Diplomavskriftsamlingen
Slektsbutikkens førjulssalg
Husk at slektsbutikken er stedet for å se etter julegaver til slektsforskere og har et godt utvalg av mye som en slektsforsker har behov for. Bestselgere er fortsatt våre anetavler: http://www.genealogi.no/produktstikkord/anetavle/ og kilder for slektsforskeren i både CD og bokform. http://www.genealogi.no/shop/ se også kategorier i menyen på våre nettsider. Følg med på dette innlegget og facebooksiden vår: https://www.facebook.com/slektsbutikken/ for gode tilbud frem til jul.
Dag 1: Nyeste produkter som nå er lagt inn, er nedlastbare PDFer (hefter) av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift http://www.genealogi.no/pdf-filer/pdf-nst/ de har nå en introduksjonspris på 50 kr per hefte. Alle bindene 1-32 er ikke lagt inn ennå, men de kommer..
Fortsett å lese