Artikler

Godt nytt år !

merryoldsanta NSF ønsker med dette å gi medlemmene noe innsikt i hva som kan forventes å komme neste år.

Foreningens arbeid med nettpublikasjoner:

NSF har arbeidet lenge nå med å få tilrettelagt kildemateriale til hjemmesiden. En av de store nyhetene, og som er populært blant medlemmene er Polititidende som skal publiseres fram til 1917.  Et annet prosjekt vi har jobbet lenge med og som tidligere delvis har vært publisert er navneregisteret fra NST og Genealogen. Det er nå på vei inn igjen, mer komplett og oppdatert enn tidligere og bedre søkbart.
Vi har også i den siste tiden startet publisering av Statskalenderen som ble utgitt hvert år mellom 1815 og 2012. Foreningen publiserer de eldste vi har i vårt bibliotek, og fortsetter framover i tid avhengig av interessen den skaper. Denne inneholder navn og fødselsdata på alle konge- og fyrstehus i verden, alle norske statsansatte, ambassadører og andre som tidligere var offentlige ansatte som lærere, klokkere, prester osv.
En stor nyhet som kommer over nyttår er et register over 3000 arresterte prostituerte i Christiania i perioden 1843-1880. Det unike med disse er at det finnes bilder av originalmaterialet på alle sammen og de vil legges ut sammen med registeret. Registeret og bildene kan vi takke Tom Larsen for.
Når vi så legger til at vi har skannet og delvis klargjort flere hundre slektsbøker de siste årene, vil medlemmene kunne se mye publisert stoff utover i 2017. Dette har vært mulig takket være våre biblioteksvakter og med hjelp fra utplassert ressurs gjennom NAV.

Publikasjoner på papir fra Slektshistorisk Forlag

Også i år har Slektshistorisk Forlag bidratt til publisering av papirkilder. De to nye sikt- og sakefallslistene som dekker 1600-tallets Oppland er først og fremst en prøve på om dette materialet er interessant nok for slektsforskermiljøet. Selger de ikke nok, er det små sjanser for dekning av flere områder i landet. Slektsbutikken vil i tiden framover stadig legge til nye produkter, blant annet tidsskrifter, årbøker og bygdebøker fra stadig flere områder i Norge.

Kurs og undervisning

Det antas at kursvirksomheten til foreningen må trappes opp, nå som Arkivverkets hjelp for nye slektsforskere trappes ned. NSF er klare for utfordringen, og vi tror at flere nå vil søke seg til en forening for hjelp med å finne fram i kildene. Dette åpner for økt interesse for kurs blant annet i gammel håndskrift, i bruk av Digitalarkivet og Arkivportalen.
NSF vil gjøre det vi kan for slektsforskermiljøet i 2017 og vi ønsker dermed både medlemmer og andre slektsinteresserte en riktig god jul og et godt nytt år. Vi håper dere finner mange flere slektsforbindelser og aner i tiden som kommer og vi er her for å hjelpe til i den grad vi makter.
Riktig God jul til dere alle sammen.
Hilsen NSF

Blir nye slektsforskere nå overlatt til seg selv?

eating_pcFra 1. januar 2017 vil Arkivverket slutte å hjelpe slektsforskere som sender inn henvendelser om kilder og/eller slekt til arkivene. Det satses på hjelp til selvhjelp gjennom en meget kort artikkel «Starte med slektsforskning» på Arkivverkets hjemmesider. Ofte er ikke dette nok for å kunne gjøre en noenlunde grei slektsundersøkelse om du er ny i faget.
 

Selvbetjeningsprinsippet gjelder nå også for slektsforskere

Slik beskriver Arkivverket situasjonen som slektsforskerne vil møte over nyttår:
Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dersom du leter etter opplysninger i slekts- eller eiendomskilder, vil du ofte selv kunne finne frem til det du trenger ved hjelp av våre digitale tjenester.
Målet med den nye tjenestepolitikken i Arkivverket er å fremme selvbetjening. I tråd med Arkivverkets nye strategi, vil vi legge til rette for enhetlige og effektive løsninger som sikrer likebehandling av alle som benytter våre tjenester. For Arkivverkets del vil tiltaket frigjøre ressurser til blant annet å kunne sikre elektronisk skapte arkiver for framtidige generasjoner. Her ligger det store utfordringer for oss som arkivinstitusjon.

Du kan selve lete i arkiver på nett

Dersom du skriver til oss med spørsmål om slekt, eller hvis du representerer en profesjonell aktør innenfor eiendom, vil du fra nyttår motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk våre digitale ressurser.

Hva kan foreningene som holder på med slektsforskning gjøre?

Slektshistorielagene lokalt og de de to nasjonale foreningene har nå en alle tiders mulighet til å markedsføre seg som «de gode hjelpere». Så er det nok begrenset hvor mye hjelp som kan gis til de som ikke er medlemmer. Vi er allerede tilstede på flere statsarkiver, Hamar og Trondheim, for å hjelpe folk med å finne fram i slektshistorisk materiale. Vi vil ikke slutte med dette, men vi vil likevel oppfordre nye slektsforskere til å melde seg inn i en forening, for eksempel NSF J
NSF kommer til å hjelpe sine medlemmer i den grad vi har kapasitet til det, og vi ser også på muligheten for å holde flere kurs for de som vil starte med denne fascinerende hobbyen.

Gammel håndskrift kan være vanskelig

Vi skjønner at det kan være vanskelig å tyde eldre håndskrift av varierende kvalitet, og at det har vært til god hjelp å få arkivene til å hjelpe seg med dette. Nå er det definitivt slutt på slik hjelp. Alternativer nå er å spørre pent på Digitalarkivets forum for tyding av skannede kilder eller få hjelp på Facebook.

Profesjonell hjelp

Vil en derimot ha kvalifiserte svar og være noenlunde sikker på at tydingen av skriften forstås, bør en overveie å bruke profesjonell hjelp. Hjelp tilbys selvsagt til selve forskningen også. Det er flere som tilbyr slik assistanse. NSF har også en liste over personer som tilbyr slike tjenester i tillegg til hjelp til selve slektsforskningen. Ved behov for kursing er det også mulig å sende forespørsel til NSF om slike kurs, så vil vi se hva vi kan få til.

Hvor kan NSF tilby hjelp?

NSF har sitt hovedsete i Oslo, og har to lokale avdelinger. En i Bø i Telemark og en i Trondheim. Se vår kalender for aktiviteter disse stedene. Utover dette er vi tilstede på Statsarkivet på Hamar for å hjelpe besøkende. Vi arbeider med løsninger for flere steder i tillegg. Hvis noen av våre medlemmer ønsker å tilby hjelp til andre, enten gjennom gratis oppslag eller som en betalbar tjeneste, så ta kontakt med oss så vil vi se på om vi kan markedsføre dette. Ellers er det som alltid lov å spørre oss på foreningens Facebookside.

Salg av to nye bøker om alle sikt- og sakefallslistene for Oppland fylke fram til 1695

forsalg_sikt_sakefall_opplandSlektshistorisk Forlag har utgitt to bøker som inneholder alle sikt- og
sakefallslistene for nåværende Oppland fylke fram til 1695.

Begrenset opplag!
 
Hver bok vil bli på 485 sider,
og inneholder i tillegg til selve listene fullstendig navneregister med alle personer som er nevn, et gårdsregister og en innledning med blant annet opplysninger om sikt- og sakefall og hvordan bøkene kan brukes. Se artikkel om innholdet i listene annet sted i bladet.
Oppland 1, inneholder prestegjeldene på Hadeland, Toten, Vardal og Biri, Land og Valdres i perioden mellom 1612–1695.
Oppland 2, inneholder alle prestegjeldene i Gudbrandsdalen i perioden mellom
1606–1695.
Bestill bøkene direkte i foreningens Slektsbutikk

Samarbeid mellom NSF og Bygdelagenes Fellesraad i USA

Formannen med Elaine Hasleton
NSF ved formannen og Bygdelagenes fellesraad v/President Elaine Hasleton inngår samarbeid

Foreningen har startet et samarbeid med Bygdelagenes fellesraad i USA. Fellesrådet er en paraply for alle bygdelagene i USA som består av etterkommere etter norske utvandrere. Intensjonen er at NSF og Fellesrådet skal bygge relasjoner mellom foreningene og gi hverandre tips og råd om hvordan vi kan finne slekt i begge land. NSF vil også motta store deler av bygdelagene i USA sine nyhetsbrev for oppbevaring i foreningens bibliotek. Fellesrådet vil oppfordre bygdelagenes genealogiske hjelpere til å melde seg inn hos NSF for å få tilgang til foreningens hjemmesider og materiale, samtidig som etterhvert vil kunne tilby nordmenn medlemskap i bygdelagene i USA dersom dette skulle være av interesse. Vi vil også kunne benytte oss av bygdelagenes ressurser til å finne etterkommere etter utvandrere i egen slekt.

Samarbeidet framover

NSF tror at dette samarbeidet kan være nyttig for begge parter, og at samarbeidet om å finne slektsforbindelser over havet kan forenkles. Når Elaine Hasleton (bildet) får videreformidlet dette samarbeidet til sine bygdelag, vil vi komme tilbake med nærmere opplysninger om detaljene rundt samarbeidet. Vi er glad for denne muligheten til å få til et tettere samarbeid med norsk-amerikanske forbindelser.

Statsbudsjettet 2017 – dårlige nyheter for Kulturvernorganisasjonene

StortingetStatsbudsjettet er dårlige nyheter for alle Kulturvernorganisasjonene. Spesielt dårlig er de for organisasjoner og foreninger under 5000 medlemmer som nå kan glemme tanken om driftsstøtte. I tillegg varsler budsjettet også kutt i momskompensasjonen, og for mange av oss i Kulturvernorganisasjonene betyr dette dårligere økonomi, og liten utsikt for nye inntekter i form av økonomiske støtteordninger fra politikerne på Stortinget.
Forøvrig er det vel ingen bombe at denne regjeringen ikke er spesielt opptatte av kultur, men velger å bruke pengene på andre saker som skattelette for de rike og lettelser for de som fra før har mye.
STATSBUDSJETTET KORT OPPSUMMERT:

  • Kulturrådet: Lite endring i bevilgningene
  • Klima og Miljødepartementet: Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser flyttes til kapitel 1420, post 80 (Miljødirektoratet). Sum: 57 402 (2016: 59 233)
  • Kutt i støtten fra Klima- og Miljødepartementet til Kulturvernforbundet, Forbundet Kysten, Fortidsminneforeningen og Fartøyvern. Sistnevnte med 40 mill. (tiltakspakken fra i fjor ble ikke videreført). Norsk Kulturarv får en liten økning.
  • Tilskuddsordningen flyttes til Miljødirektoratet, kriteriet om «samfunnsmessig betydning» går ut og det innføres en regel om minimum 5000 medlemmer (3000 for barne- og ungdomsorg.) for de som får driftsstøtte. Kulturvernforbundet har stilt seg kritisk til alle disse tre tiltakene, jfr høringssvar fra mai 2016.
  • Ingen grunnstøtte til våre organisasjoner fra Samferdselsdepartementet.
  • Ingen «nye» organisasjoner inn i grunnstøtteordningen
  • En økning på 6,3 mill. kr. til Arkivformål, men realnedgang i forhold til lønns- og prisveksten.
  • Reduksjon i momskompensasjon.

Det finnes ytterligere informasjon om budsjettets påvirkning på kulturvernet på Kulturvernforbundets sider www.kulturvern.no

Norwegian Death Index (NDI). Kjell Arne Brudviks hobbyprosjekt som vokste seg stort (nedlagt 4/12-2016)

ndi-fb-logoKjell Arne Brudvik skriver om prosjektet:

Norwegian Death Index (NDI) ble startet som et hobbyprosjekt for en del år siden – da som en privat ressurs som egentlig var en egen rapporteringstjeneste hvor man fikk beskjed om at et etternavn var registrert som død. Det ble inngått avtaler med enkelte tingretter for å få oversendt data, samt at det som lå offentlig tilgjengelig ble indeksert og sortert. Etter hvert ble systemet såpass effektivt og automatisert at mer og mer data raskt ble implementert.
Formålet med tjenesten er å indeksere alle dødsfall, av mennesker som enten døde i Norge – eller som ble født i Norge og døde i utlandet. Derfor finner man også mennesker i databasen som til eksempelvis døde i USA – men som opprinnelig kom fra Norge.
Etter noen år var databasen størrelse blitt av en slik karakter at den kunne være av interesse for andre. Men på grunn av liten tid til å få gjort denne brukervennlig ble den bare liggende der mens mer data kom til. Det var først i år at man hadde tid og overskudd til å få på plass en brukervennlig nettside hvor man kunne gjøre oppslag.
Det er viktig å huske på at dette ikke er noen konkurrent til «Gravminner» – på den nettsiden får man mer informasjon rundt begravelse, mulige slektsforhold ved å titte på gravsteiner og slike ting. Denne nettsiden er for å finne rene dødsfall. Oversikten oppdateres automatisk etter hvert som det blir sendt inn informasjon fra domstol/tingrett – eller legges ut offentlig. Nettsiden vil være en ekstra kilde til å finne dødsfall av både nyere dato samt eldre hvor da graver ikke lenger eksisterer.
Systemet genererer også statistikk over alder og navn – det er mer en kuriositet for å benytte datagrunnlaget til mer enn bare å vise dødsfall. I tillegg knyttes også den enkelte person opp mot hendelser i verden slik at man kan danne seg et bilde av hva som skjedde rundt den tiden denne personen kom til verden.
Dette er IKKE er en database NSF står bak. Dette er base Kjell Arne Brudvik eier og drifter privat!
Den ble nedlagt for godt 4/12-2016
 

Embedsmanns-kalenderen til tidligere statsarkivar Christian Lange blir fotografert av NSF

sam_011226. september møttes NSFs formann Rune Nedrud (bilde) og webredaktør L.O.Wangensteen på Riksarkivet for å starte fotograferingen av den omfattende embedsmanns-kalenderen til Lange.
Arkivet består av tusenvis av små kartotekkort sortert på yrke og noen ganger landsdel, for eksempel fogderier. Dette arbeidet vil bli meget tidkrevende, og vi er usikre på hvordan det skal publiseres. Vi har lagt ut en liten smakebit av materialet her: Mynt og bergverksembedsmænd i det 17-aarhundrede
Materialet er selvfølgelig en sekundærkilde, og her finnes en oversikt over hva som er fotografert pr 27/9-2016
Historikk:
Lange, Christian Christoph Andreas (1810-61), norsk historiker og riksarkivar født i Bærum. Han ble i 1833 cand. theol., og fra 1834 lærer ved sjøkadettkorpset i Fredriksvern. I 1846 ble Lange riksarkivar etter Henrik Wergeland. Han var grunnlegger av og fra 1847 første utgiver av «Diplomatarium Norvegicum». Lange fikk i gang forhandlinger med Danmark om norske arkivsaker og oppnådde ved Arkivkonvensjonen 1851 at en stor mengde arkivmateriale ble overført til Norge. I perioden 1845-47 utga han De norske klostres historie i middelalderen, det første verk som behandler et lengre tidsrom i norsk historie på grunnlag av direkte kildestudier.

Leiermål i Norge og Klara Larsdatters historie. En artikkel fra Genealogen

lmAlle som driver med slektsforskning har sikkert vært borti begrepet «leiermål». Men det er ikke sikkert at alle kjenner til hva det betyr, lovverket, og alt hva det noen ganger resulterte i. I de fleste slektstavler finnes det utenomekteskapelige barn som har kommet til verden, og dette var helt normalt, men medførte ofte både bøter for den enkelte og straff for noen.
Derfor legger vi ut en artikkel NSFs formann Rune Nedrud skrev for medlemsbladet Genealogen i 2012.
Dette er bare et lite eksempel på alle interessante artikler medlemmer av NSF får i årets to utgivelser av Genealogen, og årets to utgivelser av Norsk Slektshisorisk Tidsskrift.
Dere kan laste ned pdf-filen  her:
Leiermål i Norge og Klara Larsdatters historie

NSF, Slekt og Data Hedmark, SAH og Biblioteket i Hamar øker samarbeidet til høsten

hedmarksamarbeid
Vi 4 har hatt et interessant og godt samarbeid våren 2016, og vi er alle enige om at dette må  vi fortsette med høsten 2016. Vi vet vi har vært med på å løfte interessen for slektsforskning i regionen, og det skal vi fortsette med.
NSF, Slekt og Data Hedmark og SAH har hatt 2 meget godt besøkte møter på biblioteket hvor også SAH var representert (og hvor folk måtte snu i døra fordi det var fullt), og 4 møter på SAH denne våren, og vi etter et møte med SAH og statsarkivar Vigdis Stensby, som kunne fortelle at de hadde konstatert økt besøk på lesesalen, ble enige om å møtes igjen i begynneslsen av september for å sette opp en plan for høsten.
Denne planen vil bli markedsført og offentligjort gjennom Riksarkivets kanaler.
Det er foreløpig gjort avtale med biblioteket i Hamar, som kanskje er Norges mest moderne og nyeste bibliotek, om 3 arrangementer som vil hete «Møt en slektsforsker». NSF, Slekt og data Hedmark og SAH møter opp mannsterke.
Storhamars eminente kvinnelag i håndball har et slagord: «Sammen er vi sterke», og det er jamen vi 4 også!!

NSF ønsker artikler og gode ideer fra dere. Premier!

Tips2NSF har som mål å kunne tilby slektsgranskere er vidt spekter av slektshistorisk materiale til en hver tid. Nå starter vi en liten uhøytidelig konkurranse med premier for å få tips om kilder dere kunne tenke dere at vi kunne publisere, eller om dere har en artikkel liggende som kunne egne seg på trykk i Genealogen eller NST.
Når det gjelder tips om kilder håper vi at noen kunne fotografert disse på steder i Norge der styret i NSF har problemer med å oppsøke. I forbindelse med årsmøtet i Trondheim i mai så passet vi på å fotografere på Statsarkivet der oppe, men vi kan feks ikke reise til Tromsø å gjøre det samme. Det blir for dyrt.
Vi vil gi de 5 beste tipsene og de 5 beste artiklene en premie, og den vil være en valgfri bok i PDF-format fra vår rikholdige samling av dette.
«Konkurransen» avsluttes 1 august, og tips og artikler sendes til webredaksjon@genealogi.no