OBS! Fordi flere opplevde innlogging som mer tungvint med «captcha text» har vi valgt å sikre våre nettsider på en annen måte.
For en stund siden ble nettsiden vår sikret med «captcha text», dette er et sikkerhetssystem for å sikre at alle som forsøker å logge seg inn er mennesker og ikke datamaskiner. Grunnen til det er for å forhindre hacking eller annen misbruk av våre nettsider. Det består gjerne av en forvrengt tekst som automatiserte datasystemer ikke kan gjenkjenne, men som vi må gjenta for å komme videre. For mer om temaet se denne oversikten
Etter at du har skrevet inn captcha-teksten, så kan du logge deg inn med ditt brukernavn og passord, brukernavnet består som oftest av epostadressen du registrerte abonnementet/kundekontoen din på, eller første ledd av epostadressen (før @). Hvis du har byttet epost eller adresse så må du gi beskjed på webredaksjon@genealogi.no og medlem@genealogi.no medlemsregister og brukerregister er ikke automatisk lenket sammen. Det gjør også at du ikke får automatisk tilgang til medlemssidene med en gang medlemsskap er betalt, hvis du mener at du har betalt men ikke får tilgang, så send epost til: support@genealogi.no
Hvis du ikke husker passordet ditt, så kan du be om nytt passord på innloggingssiden , rett under der du skriver inn brukernavn og passord for å logge inn, står det «Mistet passordet ditt?» trykk på denne, så kan du skrive inn brukernavnet ditt eller epostadressen medlemsskapet ditt er registrert på.
Da skal skal det bli sendt en epost med lenke til nettsiden, der du kan skrive inn ditt nye passord. Hvis du ikke får denne i innboksen din, så sjekk alltid om den har havnet i søppelfilteret. Om du ikke finner denne eller har andre problemer med innlogging, så send en beskjed til support@genealogi.no
Det bør også nevnes at det er egen innlogging på både Slektshistoriewiki og NSFs forumer
Artikler
Nytt NST i trykken – Bind XLV hefte 2
Nå er et nytt spennende hefte i trykken, men det er jul og travelt hos både trykkeri og bokbinder. Dermed må leserne vente til over nyttår med å kunne lese dette nummeret. I løpet av første halvdel av januar bør du ha dette i nettopp din postkasse.
Denne gangen har Per Ole Sollie beriket oss med en artikkel om Hans Ovesen (Rød), Audun Lem har en artikkel om Magister Peder Lem og den trofaste skribent Sten Høyendahl har kommet med en artikkel om glassmesterslekten Post på Ringerike.
NST vil dermed som alltid bringe siste forskerstatus på familier og slekter som har interesse for mange av leserne våre. Stoffet er gjennomarbeidet og det er mye interessant å lese i alle disse tre artiklene som denne gangen blir presentert i NST.
Med dette heftet i trykken ønsker foreningen og redaksjonene sine medlemmer en riktig god jul og et godt nyttår.
Diplomavskrifter endelig publisert på Digitalarkivet. Stor takk til de frivillige.
I 2010 tilbød NSF seg å stille med frivillige til en dugnad på Riksarkivet for å få skannet alle diplomavskriftene som var innlånt til den daværende «Kjeldeskriftsavdelingen» og som de hadde transkribert. 7 år etter er de endelig blitt publisert i Digitalarkivet. Samlingen utgjør ca. 21.000 sider med avskrifter av diplomer innlånt fra institusjoner og private fra hele landet. Samlingen er riktignok katalogisert etter utlåner av original, og ikke etter diplomenes innhold. Det er derfor, i dag, nødvendig å bla gjennom alle diplomene for å finne aktuelle diplomer fra «sitt» område.
Det kommer justeringer av registeret
Arbeidet er ikke ferdig fra Arkivverket sin side. Bildene er lagt ut og er fritt tilgjengelige, men de er ikke offisielt publiserte, da det gjenstår mye ryddearbeid. Bl.a. er bildene publisert i den rekkefølgen de ble skanna, men de skal sorteres tilsvarende ordninga i arkivet. Særnorske tegn skal selvsagt rettes.
Diplomavskrifter
Diplomavskrifter gjør det i alle fall enklere å bla seg gjennom de 21000 sidene enn om det skulle vært originaltekster. Arbeidet med transkriberingen har foregått over mange år, og med stor innsats fra Arkivverkets medarbeidere. Hovedsakelig har dette arbeidet nok foregått på 1950 og -60-tallet.
Det krever tålmodighet å være med på en dugnad hvor det tar 7 år å få se resultatene, så håpet er at slik publisering ikke må ta så lang tid neste gang frivillige ønsker å hjelpe til med skanning og tilrettelegging av materiale.
De innlånte diplomene inneholder mange godbiter, både fra eldre tid og helt opp til 1800-tallet. Det er sjanser for å finne opplysninger som ikke har blitt benyttet tidligere, og som kan kaste lys over slektsforbindelser i din familie eller bidra til oppklaring av teorier om slektsforbindelser som det allerede er skrevet artikler om. Her kan også være svar på spørsmål som har blitt stilt i DAs foraer.
Som skrevet over, er diplomene organisert etter utlåner, og det krever dermed en del innsats å finne ut hva diplomenes innhold er. Det kan godt være at den som har hatt diplomet i sitt eie bor i Østfold, mens innholdet dreier seg om forhold i Trøndelag.
Ifølge Arkivverket skal det finnes en database over materialet, som ikke er tilpasset for tilgjengeliggjøring. Det kan kanskje bety at det trengs enda en dugnad for å få dataene på plass slik at brukeren kan få oversikten over dokumentinnholdet.
Takk for dugnaden
Det er uansett nå på tide med en stor takk til de frivillige som stilte opp på dugnaden i 2010. Det har dessverre vært utenfor NSFs makt å få de på nett tidligere, men endelig kan vi altså se resultatet her:
Samlinger til kildeutgivelse, Diplomavskriftsamlingen
Slektsbutikkens førjulssalg
Husk at slektsbutikken er stedet for å se etter julegaver til slektsforskere og har et godt utvalg av mye som en slektsforsker har behov for. Bestselgere er fortsatt våre anetavler: http://www.genealogi.no/produktstikkord/anetavle/ og kilder for slektsforskeren i både CD og bokform. http://www.genealogi.no/shop/ se også kategorier i menyen på våre nettsider. Følg med på dette innlegget og facebooksiden vår: https://www.facebook.com/slektsbutikken/ for gode tilbud frem til jul.
Dag 1: Nyeste produkter som nå er lagt inn, er nedlastbare PDFer (hefter) av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift http://www.genealogi.no/pdf-filer/pdf-nst/ de har nå en introduksjonspris på 50 kr per hefte. Alle bindene 1-32 er ikke lagt inn ennå, men de kommer..
Fortsett å lese
Nytt nummer av Genealogen er sendt ut
Nytt nummer av Genealogen er på vei ut i postkassen og denne gangen inneholder bladet dette:
- Formannens spalte: For deg som vil videre
- Are S. Gustavsen: Skoleholderen fra Gausdal. Tore Anderssøn Kvisberg – et 1700-talls eksempel fra den innelandske migrasjon
- Rønnaug Hartz: En 13-årings dagbok fra 1850-tallet
- Petter Falch Vennemoe: Jacob Andersen Dishington
- Dag Trygsland Hoelseth: Mer om Rosenbaum og Rogg
- Lisbeth Løchen: 200-årsjubileum for skipet De Zee Ploegs havari utenfor Bergen
Les mer om innholdet her: http://dagtho.blogspot.no/ (31 Oktober)
Meld deg på til årets Genea-LAN
Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) arrangeres for 6. gang av Norsk Slektshistorisk Forening i Slektsforskernes hus i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo lørdag 11. og søndag 12. november 2017.
Arrangementet starter som vanlig kl. 10 lørdag morgen og holder det gående til søndag kl 15. Det blir foredrag, DNA-hjørne og muligheter for konkurranse. Blir også enkel servering gjennom arrangementet og det er kort vei til serveringssteder for de som ønsker det.
Så hvis du vil møte andre slektsforskere, dele av din egen erfaring eller ta med en slektsgåte, så er dette arrangementet for deg.
Foredrag:
- Haakenstad, Liv Marit: Kilder og kildeføring
- Nedrud, Rune: Samarbeidet mellom NSF og Arkiv Digital
- Widerberg Howden, David og Myhrvold, Jan: DNA i slektsforskning
Arrangementet er åpent for alle, for å melde seg på se: Meld deg på i nettbutikken
Meld deg inn nå og få fri tilgang ut året
Melder du deg inn nå (fra slektsforskerdagen 28 Oktober) får du fri tilgang til våre medlemssider og medlemsrabatt i nettbutikken samt fullt medlemsskap med tidsskrift og medlemsblad i 2018.
Som fullt medlem får du tilsendt Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og vårt medlemsblad Genealogen.
På våre nettsider får du tilgang til en rekke kilder, bla. sjeldne slektsbøker, polititidende, fange og fengselsprotokoller samt Genealogen på nett 1987-2012. Og flere kilder til nytte for slekstforskere kommer! http://www.genealogi.no/lukkede-medlemssider/
Vi vil også få inn endel kilder fra vår samarbeidspartner Arkiv Digital: http://www.genealogi.no/norsk-svensk-samarbeid-glede-slektsforskerne/
Hvis du i tillegg eller isteden ønsker å få tilsendt og ettersendt tidsskrift og medlemsblad for 2017, så må du bestille abonnement for 2017 her.
Norsk-svensk samarbeid til glede for slektsforskerne
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) og Arkiv Digital (AD) har innledet et samarbeid for å gjøre kildemateriale tilgjengelig for hverandres medlemmer og kunder
NSF ønsker å kunne tilby sine medlemmer kildemateriale som ikke er tilgjengelig gjennom Arkivverkets portal Digitalarkivet. Derfor har vi, i tillegg til at vi skanner stadig større deler av biblioteket vårt i Oslo, nå funnet det riktig å inngå en avtale med AD om utveksling av materiale til felles beste for begge organisasjoner.
NSF og AD håper dette kan lede til ytterligere aktivitet hos begge parter, og at medlemmer og abonnenter vil sette stor pris på de nye spennende kildene som etter hvert vil gjøres tilgjengelig for respektive slektsforskere i våre to land.
Som første publisering hos NSF vil det bli tilgang til J. A. Nordstrøms omfattende samling av Båhuslenske slektsutredninger med spesiell vekt på Tjørn og Orust, og en liten smakebit på en norsk kirkebok fra Kansas som inneholder opplysninger om mange emigrerte nordmenn. Vi publiserer også snart et manntall fra Jemtland i 1645.
AD vil publisere flere årganger av Polititidende, militærkalendre fra 1800-tallet og en rekke norske statskalendre fra slutten av 1800-tallet.
I tiden som kommer vil begge parter publisere nytt stoff fra både Norge, Sverige og USA som garantert vil være til nytte for begge lands slektsforskere.
AD og NSF er glad for dette samarbeidet og vi tror det blir spennende å kunne publisere nytt stoff i tiden som kommer. Våre medlemmer har mye å glede seg til i tiden framover.
Falske slektstrær
Av: David Widerberg Howden
Da jeg startet med slektsforskning var internett ikke tilgjengelig for mange ennå, men det strømmet fort på med slektsrelaterte sider. Allerede i 1995 lå folketellingen 1801 ute og det var da min slektsforskning virkelig skjøt fart. Da digitalarkivet ble lansert i 1998 og brukerforumet i 1999 ble ikke akkurat interessen mindre. Men på veien fra kirkebøkene og mikrofilmene som jeg startet med på mitt første kurs i 1997, fant jeg også veien til bygdebøkenes verden, her var det mye gode opplysninger om spesielt min farsslekt. Heldigvis var det da kommet mye gode bygdebøker, så jeg risikerte ikke å påberope meg noen alvorlige feil. Men kildekritikken var vel ikke akkurat det viktigste den gangen, så det var ikke så mye som ble kontrollert med primærkildene.
Men på min morsside var det en annen situasjon, for der fantes det både mye eldre slektsbøker og bygdebøker, med noe varierende kvalitet… Min tippoldefar var da også nevnt i «Vore fælles ahner» av C. M. Munthe og fra der var veien kort til «Våre forfedre» av Mogens Bugge og «Schjerven i Lardal», som alle pekte i retning av fortidens adelsslekter og konger. Det var jo spennende å kunne knytte seg selv tilbake til historiske hendelser og fortiden, på mange måter svært likt det å finne en av sine forfedre på internett og klatre seg inn i fortiden. Forskjellen er at det har blitt så mye enklere å både spre og finne falske slektslinjer.. Og det klassiske spørsmålet vi møter er fortsatt «Hvor langt har du kommet?» for er det så nøye om ikke alt stemmer, «det er jo bare en hobby?»
Det var først da jeg kom i kontakt med andre slektsforskere gjennom internett og studiene på Blindern at jeg forsto hvor viktig det var at all forskning måtte være etterprøvbart. For hvis ingen vet hva jeg baserer min forskning på, så kan det heller ikke kontrolleres at det jeg skriver stemmer. Selv om bygdebøkene og artiklene er gode, så er det viktig å fortsatt kontrollere med primærkildene om det stemmer, for selv anerkjente forskere kan ta feil. Husk at det alltid er bra å kontrollere kildene for de yngste leddene først, hvis ikke de stemmer, så faller jo resten av anetreet i grus og da er det dumt å ha brukt mye energi på forfedre som ikke er dine..
Her er noen gode artikler og debatter om dette temaet:
- Falska anor sprider sig snabbt
- Hvor blir det av kildekritikken?
- Kongar i dei norske ættetavlene
- Norwegian Kings and Vikings-Do They Belong in Your Family Tree
- Den store adelsbløffen
- Norsk adel. Hadde vi det?
- Dont let mythology guide your genealogy research!
- Debatt: Her er et skrekkeksempel på en falsk slektstavle
- Debatt: Hva er å stole på av slektstavler på nettet?
- Debatt: Kilderegistrering, kildekritikk. Noen tanker og spørsmål om dette
Les også: Slektsforskning anno 2019