Gunnar Sigve Aurdal har de siste årene vært involvert i et skoleprosjekt på Volda videregående, et tverrfaglig prosjekt kalt «Mitt afrikanske DNA» sammen med biologilektor Olav S. Myklebust og historielektor Ragnar Didrik Osdal. Sammen tester de omtrent 5 farslinjer og 5 morslinjer plukket ut fra klassen hvert år. Det er da gjerne tatt med fars og morslinjer med lokal tilknytning, men også noen med annet opphav. Under Slektskonferansen 2021 holdt han foredraget «Å finne seg sjæl», om det å bruke DNA og slektsforskning i undervisningen.
Nå har han fått støtte til et nytt prosjekt i tillegg til skoleprosjektet, der fokuset er å kartlegge fars og morslinjer på søre Sunnmøre, kanskje forstår vi da mer av sunnmøringens opphav? Ifølge Gunnar kan det anslås at rundt 30% av slektslinjene i Volda og Ørsta, nå er kartlagt og det er nå vi begynner å se fruktene av arbeidet som er gjort i området.
Eksempel på hvordan farslinjer kan kartlegges
Det er dette som gjør at Sparebank1 har innvilget et større engangsbeløp, samt støtte i 2 år fremover og planen er da å plukke ut interessante linjer, som ikke har vært kartlagt tidligere, eller som vi trenger mer detaljer om. Området som prosjektet omfatter, er sju kommuner som omkranser Volda (Hornindal, Ørsta, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid). Prosjektet er tilknyttet Norgesprosjektet DNA og det benyttes Y-DNA og mtDNA tester hos Familytreedna.
Håpet er at dette kan være til inspirasjon, for andre lokale prosjekter og at vi kan synliggjøre nytten.
For de som har fars eller morslinje fra Sunnmøre og som gjerne vil bidra i prosjektet er det bare å ta kontakt. Gunnar har også opprettet en Facebookside kalt «DNA og lokalhistorie på Søre Sunnmøre». For de som vil bidra kan man gjerne selv bestille, men det vil som nevnt velges ut deltakere basert på prosjektets formål, som får støtte til å teste sin linje.
Vi ønsker velkommen til ordinært årsmøte 31. mai 2022 kl. 19:00 i foreningens lokaler i Industriveien 6 på Lørenskog.
Program
Valg av møteleder
Valg av protokollfører og to til å underskrive protokollen sammen med protokollfører
Årsberetning
Årsregnskap med revisjonsberetning
Valg av styre, revisorer og valgkomite
Etter årsmøte blir det foredrag av Anders Bjønnes: «Norske segl. Hva forteller de oss?»
Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2021
Året 2021 ble, som året før, preget av korona-smitte. Planlagte aktiviteter måtte avlyses og besøkstallene på det foreningen fikk gjennomført var tydelig preget av pandemien. Særlig gjaldt dette vårens aktiviteter, men høsten bar også preg av dette. Etter sommeren ble heldigvis restriksjonene løftet noe slik at den lenge planlagte slektsforskerkonferansen kunne gjennomføres. Slektsforskerkonferansen 2021 står igjen som det viktigste arrangementet til Norsk Slektshistorisk Forening i 2021.
Møter og arrangement
Årets største begivenhet var foreningens første slektsforskerkonferanse, som ble arrangert 16.-17. oktober på Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen. Følgende foredragsholdere deltok; Peter Sjölund, Sturla Ellingvåg, Anita Wiklund Norli, Gunnar Sigve Aurdal, Lars Ove Wangensteen, Johan Marius Setsaas, Lars Løberg, Klaus Johan Myrvoll, Jan Myhrvold, David W. Howden og Rune Nedrud.
De rundt 60 påmeldte fikk i løpet av helgen høre 12 foredrag med tema som middelalder, navnetradisjon, folketro, ukjent opphav og DNA. To av foredragene var filmet på forhånd og ett ble holdt digitalt via Teams. Foredragene ble filmet. På lørdagskvelden var det felles middag og sosialt samvær. Konferansen fikk gode tilbakemeldinger via evalueringsskjema delt ut til deltakerne.
På fredagen før selve konferansen ble det arrangert et grunnleggende 6-timers kurs av Peter Sjölund om autosomalt DNA og mer avansert triangulering. 50 personer deltok på kurset.
Årsmøtet ble avholdt 18. august i foreningens lokaler på Lørenskog. Klaus Johan Myrvoll holdt foredraget; «Ættetala i Fagrskinna og «sunnmørsættleggene»: freistnad på ei oppklåring».
Biblioteket var stengt det meste av våren, men var åpent fra august til medio november, til sammen ni lørdager. To medlemsmøter ble gjennomført. Planlagt julebasar siste helgen i november utgikk grunnet pandemien. Samme skjebne led det planlagte LAN-partyet «Genea-LAN», som var tiltenkt gjennomført i januar. Julebordet for frivillige medhjelpere, samarbeidspartnere og styremedlemmer måtte dessverre også avlyses.
Medlemsblad
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) utkom i 2021 med to hefter, bind 46-4 og 47-1, med redaktørene Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Den grafiske utformingen er utført av Grandt Grafiske, Strømmen.
Genealogen utkom med to hefter med redaktør Rune Nedrud, som også har ansvar for den grafiske utformingen.
Nettsider
Gjennom hele året har man iherdig jobbet med de nye nettsidene. De kommende sidene har fått ny design og en mer brukervennlig profil. David Widerberg Howden har hatt hovedansvaret for nettsidene, og foreningen har kjøpt hjelp til omorganiseringen.
Nettsidene tilbyr mange slektshistoriske kilder og flere spennende registre og bøker ble lagt ut i 2021, både for medlemmer og ikke-medlemmer. Foreningens nettbaserte butikk tilbyr stort utvalg av litteratur og populære anetavler.
Facebooksiden «Norsk Slektshistorisk Forenings Forum», som ble opprettet i 2019, hadde ved årsskiftet 3500 medlemmer.
Foreningens Slektshistoriewiki økte også i 2021 med flere artikler og lenker til sider av slektshistorisk interesse. Publiseringen av bokanmeldelser fra både Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1927-2010 ble fullført og publisert på wikien. Dag T. Hoelseth er redaktør og hovedadministrator og webmaster er Kjell Arne R. Brudvik
Biblioteket
Biblioteket inneholder ca. 7 000 bind og 400 tidsskrifter, og betjenes og vedlikeholdes av frivillige og styremedlemmer. Vi har 45 bytteavtaler og tidsskrifter fra disse foreningene finnes i biblioteket.
Det ble i 2021 jobbet med å å gjøre bibliotekets database operativ igjen etter langvarige tekniske utfordringer slik at registrering av bøker og tidsskrifter kunne fortsette, foreningen benytter bibliotekssystemet KOHA.
Foreningen har også som andre år mottatt mange brukte bøker som gave.
Prosjekter
NSF er med i samarbeidsprosjektet «2025: Nasjonal markering av 200-årsjubileet for norsk utvandring», som Norsk Utvandrermuseum står ansvarlig for. Kontaktpersoner for foreningen er David W. Howden og Liv Marit Haakenstad.
Økonomi
Utgiftene til de faste postene tidsskrifter, nettjenester og lokaler er omtrent som forventet. Inntektene våre fordeler seg med ca. 80 % medlemskontingent, og ca. 20 % består av tilskudd, salg og aktiviteter. Årets regnskap viser et overskudd på ca kr 13 800.
Medlemstall
NSF hadde pr. 31.12.2021 et medlemstall på 1420. Dette er en liten nedgang fra året før.
Styrets medlemmer
Grete M. Singstad, formann
Gyrid Jørgensen, nestformann
Vigdis Brenna
Sølvi Løchen
David Widerberg Howden
Rune Nedrud
Jan Myhrvold
Håvard Blom
11 styremøter ble avholdt i 2021, flere av dem digitalt.
Valgkomiteen har for perioden 2021-2022 bestått av Johan Marius Setsaas, Kaare Seeberg Sidselrud og Klaus Johan Myrvoll.
Bildet er fra Finnegården Purala på svensk side rett innenfor grensen ved Røgden. Foto: Jan Myhrvold.
Vi planlegger en busstur til Finnskogen lørdag den 11. juni. Turen starter fra Oslo bussterminal kl. 9 og vi returnerer ca. kl. 18. Vi besøker Norsk Skogfinsk Museum i Svullrya og Finnetunet før vi beveger oss over mot den svenske delen av Finnskogen i området der det finske språket levde inn på 1900-tallet. Foredrag om finneinnvandringen på bussen. Prisen er den samme, men du kan bli med på turen fra Oslo bussterminal, Skedsmovollen (Shell), Kløfta (Shell), Vormsund (Shell), Skarnes (Esso) og Kongsvinger (Shell ved Vinger hotell).
Guide på turen vil være Jan Myhrvold og han kan kontaktes på: jan@fennia.nu
22.-23. oktober arrangeres konferansen på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen.
Husk å melde deg på innen 1. juni da prisene vil gå opp.
Vi byr på spennende foredrag med bla. Ellen Alm, Ola Teige, Kristian Hunskaar, Randi E. Hagen, Arnfinn Kjelland, Ragnhild Hutchison, Klaus Johan Myrvoll.
Flere av foredragsholderne blir med oss hele helgen og vi byr på festmiddag med underholdning lørdag kveld.
Mer detaljert program, med temaer og alle foredragsholdere vil komme etterhvert.
Nå som det snart skal feires i de tusen hjem, med rødt, hvitt og blått i vimpler og tog, er et nytt nummer av Genealogen på vei:
Innholdet er følgende:
Litt om Slektsforskerkonferansen
Laura Charlotte f. Tangen, hennes barn, aner og menn.
Opphavet til Anders og Mari Iversbråtan i Eidsvoll
Fantes det Benkestokker i Hordaland (tilsvar til Hollunds artikler om Benkestokk)
Fantes det Benkestokker i Hordaland (Hollunds tilsvar til kritikken)
Tordenstjernene igjen
Det vanskelige farskap – tro og tvil rundt hustru Ingebjørg Torsteinsdotters opphav (tilsvar til Rosenbergers artikler om Tordenstjerne)
Registrering av gravminner hos Billion Graves
Bli med på sommertur!
Bokmeldinger
Foreningsstoff: Digitalisering, årsregnskap og nettsider
Slektsforskerkonferansen avholdes 22-23. oktober på Gardermoen, og vi har begynt å få på plass noen foredragsholdere, men ikke program og titler. Ivar Leveraas presenterer i denne utgaven historien med mange vinklinger om Laura Charlotte, hennes menn og familie. Trond Ø. Lunde viser gjennom artikkelen om opphavet til Anders og Mari på Iversbråtan, hvordan du kan forske når kirkebøkene mangler. Bjarne Hollund har hatt en artikkelserie om Benkestokker i Hordaland og i dette nummeret får deler av disse kritikk og kommentarer fra Lars Løberg og Johan Marius Setsaas, med etterfølgende tilsvar av Bjarne Hollund. Odd Arne Helleberg bidrar med ny forskning rundt Tordenstjerne, med etterfølgende tilsvar av Are S. Gustavsen til Bjørn Rosenbergers artikler om Tordenstjerne. Rune Nedrud orienterer om hvordan man registrerer graver i Billion Graves og til sist kommer bokmeldinger og foreningsstoff.
Digitalarkivet har i samarbeid med AMF (Ancestry, Myheritage og Familysearch) publisert og transkribert lister over dødsfall 1928-1946 fra «Folkemengdens bevegelse». Transkribering av perioden 1947-1960 er igangsatt og kommer etterhvert. Det transkriberte materialet kan du finne under fanen «Finn kilde» med kategori. «Diverse kilder» og «Folkemengdens bevegelse», materialet er ordnet kronologisk og samlet fylkesvis. De skannede originalkildene er lenket til, men dessverre ikke allment tilgjengelig, da det er påført dødsårsak o.a. som er unntatt offentligheten.
Det vil si at at Digitalarkivet nå har en ganske god over dødsfall i Norge, fra før har vi bla. disse:
Rootstech har de siste årene måtte avholde konferansen digitalt, noe som har ført til at vi nå kan nyte en stor samling med foredrag. 25. April var den internasjonale DNA-dagen og i forbindelse med dette, kunne vi finne gode tilbud på DNA-tester hos flere selskap. Rootstech har ønsket også å være med på denne feiringen og samlet sammen 271 videoer med DNA som tema her.
Du vil der kunne finne foredrag som bla. disse:
Basiskunnskap:
Denne videoen er for deg som akkurat har startet med DNA eller er interessert og vil få litt basiskunnskap:
Denne videoen handler om verdien av å bruke DNA i slektsforskning, både som kilde og for å styrke de kildene vi allerede har:
I denne videoen vises det hvordan du bruker prosjektet «Shared cM», for å beregne slektskap. Her kan du få kalkulert hvor stor sannsynlighet det er for de forskjellige slektskapsforholdene og hvor mye man maks/min. man bør dele med foreksempel en tremenning. Når testselskapet beregner delt DNA mellom slektninger til å være 2nd-4th cousin eller fjernere, kan dette prosjektet vise hva som er mest sannsynlig.
Her vises det hvorfor beregne slektskap kun basert på delt DNA (cM) kan være vanskelig å beregne. Det gjelder da spesielt i områder/slekter med mye delt slektskap eller begrenset genpool.
Eksempel er grupper som gifter seg innad sin egen kultur/religion, eller som i Norge at mange ikke dro langt og gjerne giftet seg med nabojenta i dalen, der man bodde.
DNA-painter er et verktøy man kan bruke for å kartlegge hvilke DNA-segmenter du deler med dine slektninger ,og utfra det beregne hvilke deler av ditt DNA som er arvet fra hvilken felles ane.
Vi arver alltid to kopier av hvert kromosom, en fra far og en fra mor, ved å kartlegge korresponderende områder (segmenter) på kromosomet fra far og mor, kan du finne ut hvordan ukjente treff er i slekt med deg
og hvilke grupper med treff, som deler en felles ane.
Her vises det hvordan du knytter segmenter til en av dine aner:
Her vises det hvordan du kan komme videre i kartleggingen og komme til en mer sikker konklusjon, gjennom å identifisere overkryssinger og triangulering (For viderekommende).
Familytreedna er det første selskapet som begynte å tilby kommersielle tester, de har også verdens største treffdatabase for Y-DNA og mtDNA. Men tilbyr i likhet med de fleste andre også analyse av både X-DNA og autosomalt-DNA. I denne videoen handler om Y-DNA, om begrensninger og fordeler. Hvorfor Y-DNA er et kraftig verktøy for å kartlegge og bekrefte slektskap, både nært og fjernt.
I denne videoen presenteres prosjektet «The Million Mito Project» som har som formål å utvide mtDNA-treet, slik at vi kan mer sikkert beregne slektskap, nærmere vår egen tid og dermed få mer nytte av å teste sin morslinje.
I denne videoen presenteres hvordan du tolker og bruker Big-Y (For viderekommende).
I denne videoen presenteres de nye aldersestimatene som iløpet av året skal komme for Y-DNA (Big-Y) og mtDNA. Å få beregnet hvor langt det teoretisk er mellom to fars eller morslinjer er svært viktig for å bekrefte og kartlegge slektslinjer tilbake i tid.
Dette er noe YFull har jobbet med i lang tid, men det blir interessant å se forskjellene, eller om de lander på omtrent den samme beregningen. (For viderekommende)
«Human Genome Project» ble startet etter mange års forskning og i regi av US Department of Energy. I 1988 ble National Center for Human Genome Research etablert som en underavdeling hos National Institute of Health. Men det var først i 1990 at det internasjonale samarbeidsprosjektet offisielt ble startet, da med en tidsramme på 15 år. I årene som gikk utviklet teknologien seg raskt og i år 2000 ble det første utkastet av vårt genom presentert.
Det samme året startet Familytreedna med å selge Y- og mtDNA-tester til vanlige forbrukere som deg og meg: 22 Years of Breaking Down Brick Walls Men det var først i 2006 at de siste sekvensene til det største autosomale kromosomet, Kromosom 1 ble publisert og samme året startet selskapet 23andMe å tilby DNA-tester med fokus på de autosomale kromosomene, helse og livsstil. I årene etter har det kommet flere kommersielle selskaper på banen og selskaper har blitt lagt ned og kjøpt opp. Av de som da bør nevnes er verdens største database for autosomalt DNA: AncestryDNA (2012) og den største databasen i Skandinavia: Myheritage (2016). Men utviklingen har også kommet videre for kommersielle selskaper og selskap som Yseq, DanteLabs, Fullgenomes, Nebula etc. kan nå tilby såkalte helgenom-tester, som hevder å kunne kartlegge hele vårt genom.
For oss som slektsforskere er det kun en ørliten del av vårt genom, som egentlig er særlig interessant og det er de delene som kan si oss noe om hvordan vi er i slekt med andre. Det kan vi finne med de vanlige autosomale testene som både Familytreedna, Myheritage, Ancestry og 23andMe tilbyr, men også i kombinasjon med de mer avanserte Y-DNA og mtDNA testene som Familytreedna tilbyr. Men for de som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert, som vil finne ut mer så kan det nok allikevel være noe nytt å finne.
Men uansett er det først nå, at forskerne mener at de har klart å kartlegge 100% av vårt genom, det ble gjort av det såkalte «Telomere-to-Telomere Consortium» som publiserte et utkast i mai 2021, som nå er ferdig publisert. Tilsammen inneholder våre 22 autosomale kromosomer og kjønnskromosomene 3,2 milliarder basepar (posisjoner) og 19.969 gener. Av disse har det blitt identifisert omtrent 2000 nye gener og 2 millioner nye varianter. Dette gjør at vi nå får en ny referanse å sammenligne vårt DNA med, noe som har vært mulig takket være nye teknologiske fremskritt som «Long-read sequencing», som kan føre til nye oppdagelser både for tilpassing av medisin, bedre kunnskap om årsaker til sykdom, men også finne nye SNPer til bruk for oss slektsforskere! som i Bure-prosjektet.
Innholdet er følgende:
