Da håper jeg de aller fleste har mottat siste nummer av Genealogen. Denne gangen inneholder utgaven artikler om slekter, gårder, adelige, kongelige, forbrytelser, gravminner og nekrolog, samt foreningsstoff:
Dronning Elizabeth II og det norske kongehuset
DNA-nytt: Stor vekst i DNA-testing de siste år.
Et brent barn som søkte seg til ilden: Cordelia Edvardson (1929-2012)
Gården Tolfshuus i Tomter
Ragnhild Olsdatter Gjøsetgården (1760-) i Vinger, en konstruert person.
Dengang offeret fikk skylden -Incest-sak på Toten 1687.
Benkestokker i hytt og gevær (Tilsvar)
Registrering av gravminner (Tilsvar)
Foreningsnytt:
Sommertur til Finnskogen
Protokoll fra årsmøtet
Bokmeldinger:
Odd Handegård klarte det (ny utgivelse av Vår felles slektshistorie)
Hurum gårds- og slektshistorie snart i trykken.
Nekrolog: Lars Erik Øyane (1953-2022) Bygdebokforfatter av stort format og savnet av mange.
Pressemelding: Ullensaker historielag, sammen med forfatter Ivar Sannerud, lanserer boken «Husmannsplasser i Ullensaker» tirsdag 13. desember 2022.
Boken handler om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune. Boka er et oppslagsverk som forteller historien om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune. Boken lanseres som et bokverk i 2 bind, der andre bind er planlagt utgitt i 2024. Husmannsvesenet i Norge hadde sin storhetstid i perioden 1750 – 1900. I løpet av denne perioden ble husmennene den største sosiale gruppen i samfunnet. I årene rundt 1850 var utbredelsen av husmenn på sitt største.
En husmann var en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Det var bare én av søskenflokken som kunne overta gården. De andre søsknene måtte dermed finne seg andre yrker. Mange fikk da ryddet seg plass på hjemgården eller nabogården mot en liten årlig avgift og ble pliktig til å arbeide der i onna og ofte noe ellers. Resten av året arbeidet de kanskje på gårdene og i skogen, mot vanlig betaling. Andre arbeidet kanskje som snekkere, skreddere eller skomakere. De fleste husmannsplassene ga mulighet for litt jordbruk, men det kunne også dreie seg om en snau tomt.
Ullensaker historielag inviterer herved alle til lansering av boken tirsdag 13. desember 2022 kl 18:00 på Folkvang.
Om oss Ullensaker Historielag ble grunnlagt 1952 som en frivillig organisasjon og jobber med formidling av Ullensakers historie til våre innbyggere. Kommunen forandrer seg raskt, så det å kjenne de gamle veiene betyr også å vite hvordan vi kom dit vi er i dag.
Slektsforskerdagen har blitt markert rundt omkring i landet, med gode tilbud og foredrag.
Da er det også på tide med å forberede neste år, og vi starter da med å tilby fri tilgang til våre nettsider ut året ved å bestille medlemsskap i 2023. Medlemskap inkluderer tilgang til digitale kilder på nett, tilsendte medlemsblader (Genealogen) og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I tillegg er du med på å støtte en forening som jobber for å fremme primærkilder og DNA innen slektsforskning.
Våre nettsider er under stadig utvikling, og flere kilder vil i tiden fremover bli tilgjengelig. Noe innhold vil være tilgjengelig kun for medlemmer, mens mye vil også være tilgjengelig for besøkende.
I programmet ”15 minuter från Uutiset” på SVTplay blir det skogfinske DNA-prosjektet presentert. Jan Myhrvold forteller bla. om arbeidet i prosjektet, DNA-resultater og at det er forbindelser mellom svenske og norske skogfinske slektsnavn og de vi finner i Finland i dag.
Jan har jobbet med skogfinsk slektforskning i mange år, og regnes som en av de fremste på feltet. Derfor var det også interessant å være med på guidet tur til Finnskogene i sommer. Han er også en av administratorene i det Skogfinske DNA-prosjektet på Familytreedna, som jeg vil anbefale alle med skogfinske aner å bidra i, enten ved å ta en Y-DNA, eller mtDNA test, eller kanskje donere til prosjektet?
Svante Pääbo ved Max-Planck-Gesellschaft i Leipzig, har av Nobelforsamlingen ved det Karolinska institutt blitt tildelt Nobelprisen i medisin for 2022. Han får prisen for hans banebrytende arbeid, innen kartlegging av genomet til de utdøde arkaiske menneskeartene Neanderthalere og Denisovaer.
Hans forskning har ført til et helt nytt forskningsfelt kalt Paleogenetikk, et felt som konsentrerer seg om å kartlegge genetikken til fossile og prehistoriske levninger av organismer. Han avdekket bla. hvor små forskjellene er rent genetisk mellom utdøde menneskearter og vi som lever i dag. Denne forskningen betyr mye for å finne ut hvordan og hvorfor mennesket tilpasset seg og overlevde.
Nylig var jeg på besøk hos DNA-laben til Geogenetics i København, og fikk innblikk i deres forskningsmetoder og ikke minst se hvordan analyser foregår i laboratoriet. Samtidig fikk vi også tatt en tur innom Neandertalerutstillingen på Statens Naturhistoriske Museum.
Modell av en neandertalerHulebjørnMammuter er imponerende
Det ga innblikk i menneskets tidlige historie, vandringer og hva som skulle til for at noen overlevde og andre ikke. Dette er et felt som ligger noe unna tradisjonell slektsforskning, men allikevel er det nært knyttet til bruk av DNA i Slektsforskning i både metoder og forskning.
I våre lokaler på Lørenskog har vi et rikholdig bibliotek, med tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital, og siden vi er et Familysearch affiliate bibliotek har vi også tilgang til kilder du ellers ikke vil finne. Du kan også komme innom for å kjøpe produkter vi har i slektsbutikken. Her kan du treffe andre slektsforskere og få gode råd. Vi har også kaffe og kanskje litt å tygge på for de som trenger det.
Aktivitetsprogram for høsten ser slik ut (følg med for endringer)
I sommer har vi jobbet for å få nye nettsider på plass, nå når de er lansert vil det nok fortsatt være noe arbeid på gang, og enkelte kilder som senere vil ligge under medlemstilgang vil være tilgjengelig i perioder. Det vil også være lenker og kilder som ikke fungerer ennå, men det kommer på plass etterhvert.
OBS! Slektsbutikken er fortsatt ikke i drift, da det er problemer med betalingsløsningen.
Dessverre tar både det å bygge nye nettsider tilpasset eget formål tid, og noen skjær i sjøen møter man. Men håper de nye nettsidene vil være enklere å navigere i, og at du vil finne noe nytt.
Den viktigste endringen er kildeportalen, der du vil finne både lenker til kilder, artikler og enkelte nettsider.
Gunnar Sigve Aurdal har de siste årene vært involvert i et skoleprosjekt på Volda videregående, et tverrfaglig prosjekt kalt «Mitt afrikanske DNA» sammen med biologilektor Olav S. Myklebust og historielektor Ragnar Didrik Osdal. Sammen tester de omtrent 5 farslinjer og 5 morslinjer plukket ut fra klassen hvert år. Det er da gjerne tatt med fars og morslinjer med lokal tilknytning, men også noen med annet opphav. Under Slektskonferansen 2021 holdt han foredraget «Å finne seg sjæl», om det å bruke DNA og slektsforskning i undervisningen.
Nå har han fått støtte til et nytt prosjekt i tillegg til skoleprosjektet, der fokuset er å kartlegge fars og morslinjer på søre Sunnmøre, kanskje forstår vi da mer av sunnmøringens opphav? Ifølge Gunnar kan det anslås at rundt 30% av slektslinjene i Volda og Ørsta, nå er kartlagt og det er nå vi begynner å se fruktene av arbeidet som er gjort i området.
Eksempel på hvordan farslinjer kan kartlegges
Det er dette som gjør at Sparebank1 har innvilget et større engangsbeløp, samt støtte i 2 år fremover og planen er da å plukke ut interessante linjer, som ikke har vært kartlagt tidligere, eller som vi trenger mer detaljer om. Området som prosjektet omfatter, er sju kommuner som omkranser Volda (Hornindal, Ørsta, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid). Prosjektet er tilknyttet Norgesprosjektet DNA og det benyttes Y-DNA og mtDNA tester hos Familytreedna.
Håpet er at dette kan være til inspirasjon, for andre lokale prosjekter og at vi kan synliggjøre nytten.
For de som har fars eller morslinje fra Sunnmøre og som gjerne vil bidra i prosjektet er det bare å ta kontakt. Gunnar har også opprettet en Facebookside kalt «DNA og lokalhistorie på Søre Sunnmøre». For de som vil bidra kan man gjerne selv bestille, men det vil som nevnt velges ut deltakere basert på prosjektets formål, som får støtte til å teste sin linje.
Vi ønsker velkommen til ordinært årsmøte 31. mai 2022 kl. 19:00 i foreningens lokaler i Industriveien 6 på Lørenskog.
Program
Valg av møteleder
Valg av protokollfører og to til å underskrive protokollen sammen med protokollfører
Årsberetning
Årsregnskap med revisjonsberetning
Valg av styre, revisorer og valgkomite
Etter årsmøte blir det foredrag av Anders Bjønnes: «Norske segl. Hva forteller de oss?»
Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2021
Året 2021 ble, som året før, preget av korona-smitte. Planlagte aktiviteter måtte avlyses og besøkstallene på det foreningen fikk gjennomført var tydelig preget av pandemien. Særlig gjaldt dette vårens aktiviteter, men høsten bar også preg av dette. Etter sommeren ble heldigvis restriksjonene løftet noe slik at den lenge planlagte slektsforskerkonferansen kunne gjennomføres. Slektsforskerkonferansen 2021 står igjen som det viktigste arrangementet til Norsk Slektshistorisk Forening i 2021.
Møter og arrangement
Årets største begivenhet var foreningens første slektsforskerkonferanse, som ble arrangert 16.-17. oktober på Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen. Følgende foredragsholdere deltok; Peter Sjölund, Sturla Ellingvåg, Anita Wiklund Norli, Gunnar Sigve Aurdal, Lars Ove Wangensteen, Johan Marius Setsaas, Lars Løberg, Klaus Johan Myrvoll, Jan Myhrvold, David W. Howden og Rune Nedrud.
De rundt 60 påmeldte fikk i løpet av helgen høre 12 foredrag med tema som middelalder, navnetradisjon, folketro, ukjent opphav og DNA. To av foredragene var filmet på forhånd og ett ble holdt digitalt via Teams. Foredragene ble filmet. På lørdagskvelden var det felles middag og sosialt samvær. Konferansen fikk gode tilbakemeldinger via evalueringsskjema delt ut til deltakerne.
På fredagen før selve konferansen ble det arrangert et grunnleggende 6-timers kurs av Peter Sjölund om autosomalt DNA og mer avansert triangulering. 50 personer deltok på kurset.
Årsmøtet ble avholdt 18. august i foreningens lokaler på Lørenskog. Klaus Johan Myrvoll holdt foredraget; «Ættetala i Fagrskinna og «sunnmørsættleggene»: freistnad på ei oppklåring».
Biblioteket var stengt det meste av våren, men var åpent fra august til medio november, til sammen ni lørdager. To medlemsmøter ble gjennomført. Planlagt julebasar siste helgen i november utgikk grunnet pandemien. Samme skjebne led det planlagte LAN-partyet «Genea-LAN», som var tiltenkt gjennomført i januar. Julebordet for frivillige medhjelpere, samarbeidspartnere og styremedlemmer måtte dessverre også avlyses.
Medlemsblad
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) utkom i 2021 med to hefter, bind 46-4 og 47-1, med redaktørene Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Den grafiske utformingen er utført av Grandt Grafiske, Strømmen.
Genealogen utkom med to hefter med redaktør Rune Nedrud, som også har ansvar for den grafiske utformingen.
Nettsider
Gjennom hele året har man iherdig jobbet med de nye nettsidene. De kommende sidene har fått ny design og en mer brukervennlig profil. David Widerberg Howden har hatt hovedansvaret for nettsidene, og foreningen har kjøpt hjelp til omorganiseringen.
Nettsidene tilbyr mange slektshistoriske kilder og flere spennende registre og bøker ble lagt ut i 2021, både for medlemmer og ikke-medlemmer. Foreningens nettbaserte butikk tilbyr stort utvalg av litteratur og populære anetavler.
Facebooksiden «Norsk Slektshistorisk Forenings Forum», som ble opprettet i 2019, hadde ved årsskiftet 3500 medlemmer.
Foreningens Slektshistoriewiki økte også i 2021 med flere artikler og lenker til sider av slektshistorisk interesse. Publiseringen av bokanmeldelser fra både Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1927-2010 ble fullført og publisert på wikien. Dag T. Hoelseth er redaktør og hovedadministrator og webmaster er Kjell Arne R. Brudvik
Biblioteket
Biblioteket inneholder ca. 7 000 bind og 400 tidsskrifter, og betjenes og vedlikeholdes av frivillige og styremedlemmer. Vi har 45 bytteavtaler og tidsskrifter fra disse foreningene finnes i biblioteket.
Det ble i 2021 jobbet med å å gjøre bibliotekets database operativ igjen etter langvarige tekniske utfordringer slik at registrering av bøker og tidsskrifter kunne fortsette, foreningen benytter bibliotekssystemet KOHA.
Foreningen har også som andre år mottatt mange brukte bøker som gave.
Prosjekter
NSF er med i samarbeidsprosjektet «2025: Nasjonal markering av 200-årsjubileet for norsk utvandring», som Norsk Utvandrermuseum står ansvarlig for. Kontaktpersoner for foreningen er David W. Howden og Liv Marit Haakenstad.
Økonomi
Utgiftene til de faste postene tidsskrifter, nettjenester og lokaler er omtrent som forventet. Inntektene våre fordeler seg med ca. 80 % medlemskontingent, og ca. 20 % består av tilskudd, salg og aktiviteter. Årets regnskap viser et overskudd på ca kr 13 800.
Medlemstall
NSF hadde pr. 31.12.2021 et medlemstall på 1420. Dette er en liten nedgang fra året før.
Styrets medlemmer
Grete M. Singstad, formann
Gyrid Jørgensen, nestformann
Vigdis Brenna
Sølvi Løchen
David Widerberg Howden
Rune Nedrud
Jan Myhrvold
Håvard Blom
11 styremøter ble avholdt i 2021, flere av dem digitalt.
Valgkomiteen har for perioden 2021-2022 bestått av Johan Marius Setsaas, Kaare Seeberg Sidselrud og Klaus Johan Myrvoll.
Bildet er fra Finnegården Purala på svensk side rett innenfor grensen ved Røgden. Foto: Jan Myhrvold.
Vi planlegger en busstur til Finnskogen lørdag den 11. juni. Turen starter fra Oslo bussterminal kl. 9 og vi returnerer ca. kl. 18. Vi besøker Norsk Skogfinsk Museum i Svullrya og Finnetunet før vi beveger oss over mot den svenske delen av Finnskogen i området der det finske språket levde inn på 1900-tallet. Foredrag om finneinnvandringen på bussen. Prisen er den samme, men du kan bli med på turen fra Oslo bussterminal, Skedsmovollen (Shell), Kløfta (Shell), Vormsund (Shell), Skarnes (Esso) og Kongsvinger (Shell ved Vinger hotell).
Guide på turen vil være Jan Myhrvold og han kan kontaktes på: jan@fennia.nu
