Valg av møteleder
Årsmøtet avsluttes med medlemmenes 5 minutter før v får et spennende foredrag av Torgrim Sørnes om «De henrettede i Norge»
Velkommen!
Nasjonalbiblioteket har etter at bevilgningene på nasjonalbudsjettet for 2023, kunngjort at de må kutte mer enn 20 millioner på budsjettet. Noe som fører til at en rekke tilbud til publikum må kuttes. Konsekvensene er også stans i mottak av private samlinger, og arkiv, samt innkjøp av norsk materiale fra utlandet. Det blir også kortere åpningstid og lengre ventetid på lån. En konsekvens er digitalisering av nytt materiale bremser opp, og at 100.000 digitaliserte bøker, nå blir utilgjengelig for publikum.
Dette kommer på toppen av at sperrereglene for digitalisert materiale på digitalarkivet endres. Dette gjøres for å følge gjeldene forskrifter for publisering og personvern. Endringene gjelder fra 23. februar, men har tilbakevirkende kraft, slik at alt publisert materiale må følge de nye retningslinjene.
Mens noe blir mer begrenset, er det også andre digitaliserte kilder som blir mer tilgjengelig:
I sum er det mye vi som slektsforskere nå mister tilgang til, og begynnelsen av 2023 lover dermed ikke gode tider for tilgjengelighet. Man kan jo spørre seg hvor sensitivt døde og begravde er, da andre dødslister er mer tilgjengelig, men her henger det nok sammen med at dødsårsak ofte nevnes. Det er særlig hensynet til personvern rundt rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt helseopplysninger, opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser som det nå strammes inn på.
Etter jul og litt ferie, åpner vi dørene til våre lokaler på Lørenskog Lørdag 14. januar kl 11:00. Her kan du treffe andre slektsforskere, kanskje finne noen gode kilder, få tips om veien videre og få kjøpt inn bøker o.a. som du trenger til din forskning.
I tillegg kan vi minne om at det fortsatt er noen ledige plasser på Slekts-LAN som foregår helga 28-29. januar. LAN pleier å være godt besøkt og har vært arrangert siden 2012, så meld deg på.
Da har mange såvidt fått fordøyd julematen, om det er ribbe, juleskinke, lutefisk eller pinnekjøtt o.a. For meg har jula alltid vært en tid for å samle familien, og slik er det nok for mange. Kanskje forteller de eldre om hvordan julaften var da de var barn? Og hvor takknemlig man var, for å få gaver som sokker og bøker.
Julaften blir aldri helt som den var, men det sier nok hver ny generasjon. Vi får nye tradisjoner og med det også nye fortellinger. Kanskje er det nå i den stille og mørke tiden frem til våren, at slektsforskeren i oss kribler litt ekstra etter å finne noe mer?
For meg handler slektsforskning om så mye mer, enn kun navn og årstall. Vi er med på å holde i live fortellingene og minnene om de som har gått foran oss, eller gjenoppliver minner som er glemt. Noen minner kan være greit å glemme for en stund, men uten både gode og dårlige minner, lærer vi kun en liten del av historien.
Jul i krigstid
I denne tiden med krig rett i nærheten, så går kanskje tankene tilbake til, da vi en gang selv var okkupert. Mange måtte i årene både før, under og etter, klare seg med lite, men mange fant allikevel måter å få få feiret jul.
Min bestefar fortalte gjerne mye om sin oppvekst i Egersund, og spesielt var det jo spennende å høre om krigen. Det var jo ikke så lett å skaffe seg noe ekstra til julekvelden, men en mørk kveld under portforbudet, hadde han vært sammen med venner og gikk hjemover langs gaten, men så snublet han i noe mykt, det hadde fjær og var fortsatt varmt. Han kunne ikke se hva det var, men tok den med hjem, det var en tiur som kanskje en jeger hadde mistet fra lasteplanet, det ble stor stemning hjemme og det ble julemiddagen!
Det er slike historier, som iallfall jeg setter pris på i slektshistorien. Så skriv ned de små historiene, om enn sanne eller ikke, for de sier gjerne mye mer enn de kalde fakta..
Da håper jeg de aller fleste har mottat siste nummer av Genealogen. Denne gangen inneholder utgaven artikler om slekter, gårder, adelige, kongelige, forbrytelser, gravminner og nekrolog, samt foreningsstoff:
Pressemelding: Ullensaker historielag, sammen med forfatter Ivar Sannerud, lanserer boken «Husmannsplasser i Ullensaker» tirsdag 13. desember 2022.
Boken handler om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune.
Boka er et oppslagsverk som forteller historien om husmannsplassene og husmennene i Ullensaker kommune. Boken lanseres som et bokverk i 2 bind, der andre bind er planlagt utgitt i 2024.
Husmannsvesenet i Norge hadde sin storhetstid i perioden 1750 – 1900. I løpet av denne perioden ble husmennene den største sosiale gruppen i samfunnet. I årene rundt 1850 var utbredelsen av husmenn på sitt største.
En husmann var en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Det var bare én av søskenflokken som kunne overta gården. De andre søsknene måtte dermed finne seg andre yrker. Mange fikk da ryddet seg plass på hjemgården eller nabogården mot en liten årlig avgift og ble pliktig til å arbeide der i onna og ofte noe ellers. Resten av året arbeidet de kanskje på gårdene og i skogen, mot vanlig betaling. Andre arbeidet kanskje som snekkere, skreddere eller skomakere. De fleste husmannsplassene ga mulighet for litt jordbruk, men det kunne også dreie seg om en snau tomt.
Ullensaker historielag inviterer herved alle til lansering av boken tirsdag 13. desember 2022 kl 18:00 på Folkvang.
Kontakinformasjon
Jon Tore Beitnes styreleder, Ullensaker historielag
Tlf. 959 38 900
E-post: jbeitnes@online.no
Om oss
Ullensaker Historielag ble grunnlagt 1952 som en frivillig organisasjon og jobber med formidling av Ullensakers historie til våre innbyggere. Kommunen forandrer seg raskt, så det å kjenne de gamle veiene betyr også å vite hvordan vi kom dit vi er i dag.
Slektsforskerdagen har blitt markert rundt omkring i landet, med gode tilbud og foredrag.
Da er det også på tide med å forberede neste år, og vi starter da med å tilby fri tilgang til våre nettsider ut året ved å bestille medlemsskap i 2023. Medlemskap inkluderer tilgang til digitale kilder på nett, tilsendte medlemsblader (Genealogen) og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I tillegg er du med på å støtte en forening som jobber for å fremme primærkilder og DNA innen slektsforskning.
Våre nettsider er under stadig utvikling, og flere kilder vil i tiden fremover bli tilgjengelig. Noe innhold vil være tilgjengelig kun for medlemmer, mens mye vil også være tilgjengelig for besøkende.
Husk at vi også driver en nettbutikk og en wiki.
I programmet ”15 minuter från Uutiset” på SVTplay blir det skogfinske DNA-prosjektet presentert. Jan Myhrvold forteller bla. om arbeidet i prosjektet, DNA-resultater og at det er forbindelser mellom svenske og norske skogfinske slektsnavn og de vi finner i Finland i dag.
Jan har jobbet med skogfinsk slektforskning i mange år, og regnes som en av de fremste på feltet. Derfor var det også interessant å være med på guidet tur til Finnskogene i sommer. Han er også en av administratorene i det Skogfinske DNA-prosjektet på Familytreedna, som jeg vil anbefale alle med skogfinske aner å bidra i, enten ved å ta en Y-DNA, eller mtDNA test, eller kanskje donere til prosjektet?
Svante Pääbo ved Max-Planck-Gesellschaft i Leipzig, har av Nobelforsamlingen ved det Karolinska institutt blitt tildelt Nobelprisen i medisin for 2022. Han får prisen for hans banebrytende arbeid, innen kartlegging av genomet til de utdøde arkaiske menneskeartene Neanderthalere og Denisovaer.
Hans forskning har ført til et helt nytt forskningsfelt kalt Paleogenetikk, et felt som konsentrerer seg om å kartlegge genetikken til fossile og prehistoriske levninger av organismer. Han avdekket bla. hvor små forskjellene er rent genetisk mellom utdøde menneskearter og vi som lever i dag. Denne forskningen betyr mye for å finne ut hvordan og hvorfor mennesket tilpasset seg og overlevde.
Nylig var jeg på besøk hos DNA-laben til Geogenetics i København, og fikk innblikk i deres forskningsmetoder og ikke minst se hvordan analyser foregår i laboratoriet. Samtidig fikk vi også tatt en tur innom Neandertalerutstillingen på Statens Naturhistoriske Museum.
Det ga innblikk i menneskets tidlige historie, vandringer og hva som skulle til for at noen overlevde og andre ikke. Dette er et felt som ligger noe unna tradisjonell slektsforskning, men allikevel er det nært knyttet til bruk av DNA i Slektsforskning i både metoder og forskning.
I våre lokaler på Lørenskog har vi et rikholdig bibliotek, med tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital, og siden vi er et Familysearch affiliate bibliotek har vi også tilgang til kilder du ellers ikke vil finne. Du kan også komme innom for å kjøpe produkter vi har i slektsbutikken. Her kan du treffe andre slektsforskere og få gode råd. Vi har også kaffe og kanskje litt å tygge på for de som trenger det.
Aktivitetsprogram for høsten ser slik ut (følg med for endringer)
Vi planlegger bla. følgende for vårhalvåret 2023:
28. – 29 januar LAN–party for slektsforskere.
18. mars Dagseminar: Slektsforsking med DNA,
10. – 11. juni Sommertur.